4 Mosebok 14:38
Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde av de menn som hadde gått for å utforske landet.
Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde av de menn som hadde gått for å utforske landet.
Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som gikk for å speide i landet, ble i live.
Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide i landet.
Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide landet.
Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde blant de menn som hadde gått for å speide ut landet.
Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, levde blant de menn som dro for å utforske landet.
Men Joshua, sønn av Nun, og Caleb, sønn av Jefunneh, som var blant de mennene som gikk for å utforske landet, levde fortsatt.
Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, overlevde blant de menn som dro for å speide landet.
Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, levde fortsatt, de var blant de som var dratt for å speide landet.
Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant de menn som hadde vært for å speide landet, levde fortsatt.
«Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jephunnehs sønn, som var blant dem som speidet landet, levde videre.»
Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant de menn som hadde vært for å speide landet, levde fortsatt.
Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde blant de som hadde vært for å speide ut landet.
But Joshua son of Nun and Caleb son of Jephunneh, who were among those who had explored the land, survived.
Men Josva, Nuns Søn, og Caleb, Jephunne Søn, de bleve levende af de samme Mænd, som vare gangne til at bespeide Landet.
But Joshua the son of n, and Caleb the son of Jephunneh, which were of the men that went to search the land, lived still.
Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utforsket landet, levde fortsatt.
But Joshua the son of Nun, and Caleb the son of Jephunneh, which were of the men that went to search the land, lived still.
But Joshua the son of Nun, and Caleb the son of Jephunneh, which were of the men that went to search the land, lived still.
Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble levende blant de mennene som gikk for å speide landet.
Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble levende blant de menn som gikk for å utforske landet.
Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, forble i live av de menn som gikk for å speide ut landet.
Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, blant dem som hadde vært i landet, ble ikke rammet av sykdom.
But Iosua the sonne of Nun and Caleb the sonne of Iephune which were of ye me that went to serche the londe lyued still.
But Iosua the sonne of Nun, and Caleb ye sonne of Iephune were left alyue, of the men that wente to spye out the lande.
But Ioshua the sonne of Nun, and Caleb the sonne of Iephunneh, of those men that went to search the land, shall liue.
But Iosuah the sonne of Nun, and Caleb the sonne of Iephune, whiche were of the men that went to searche the lande, liued styll.
But Joshua the son of Nun, and Caleb the son of Jephunneh, [which were] of the men that went to search the land, lived [still].
But Joshua the son of Nun, and Caleb the son of Jephunneh, remained alive of those men who went to spy out the land.
and Joshua son of Nun, and Caleb son of Jephunneh, have lived of those men who go to spy out the land.
But Joshua the son of Nun, and Caleb the son of Jephunneh, remained alive of those men that went to spy out the land.
But Joshua the son of Nun, and Caleb the son of Jephunneh, remained alive of those men that went to spy out the land.
But Joshua, the son of Nun, and Caleb, the son of Jephunneh, of those who went to see the land, were not touched by disease.
But Joshua the son of Nun, and Caleb the son of Jephunneh, remained alive of those men who went to spy out the land.
But Joshua son of Nun and Caleb son of Jephunneh, who were among the men who went to investigate the land, lived.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36De menn som Moses sendte for å utforske landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre en dårlig rapport om landet,
37de menn som spredte den dårlige rapporten om landet, døde ved plagen foran Herrens åsyn.
65For Herren hadde sagt om dem at de skulle dø i ørkenen; ingen ble igjen av dem, men Kales sønn av Jefunne og Josva, sønn av Nun.
11Ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og eldre, skal se det landet som jeg lovet Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fullt ut fulgt meg.
12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenasitten, og Josva, sønn av Nun, for de har fulgt Herren fullt ut.
35Ingen av disse menn, av denne onde generasjon, vil se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
36bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal få se det, og jeg vil gi ham og hans etterkommere det landet han trådte på, fordi han fullt ut fulgte Herren.
29I denne ørkenen skal deres døde kropper falle, alle dere som ble talt i deres folketelling, alle fra tjue år og oppover, som har klaget mot meg.
30Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med løftet hånd sverget at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
31Men deres små barn, som dere sa skulle bli krigsbytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne landet som dere har foraktet.
6Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som hadde vært med i utforskningen av landet, rev sine klær.
7Og de talte til hele Israels barns forsamling og sa: 'Landet vi dro gjennom og utforsket er et meget, meget godt land.
5Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn, og de delte landet.
6Judas barn gikk frem til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenisitten, sa til ham: 'Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesh Barnea.'
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh Barnea for å speide ut landet, og jeg brakte ham ord igjen som det lå i mitt hjerte.
8Men mine brødre som gikk opp med meg, fikk folkets hjerte til å smelte av frykt. Likevel fulgte jeg trofast Herren min Gud.
39Og Moses talte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
10Nå, se, Herren har gitt meg liv, slik Han sa, i disse førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Se, jeg er i dag åttifem år gammel.
11Fremdeles er jeg i dag like sterk som den dag Moses sendte meg ut; som min styrke var da, slik er min styrke nå: til krig, både til å dra ut og til å komme tilbake.
19Dette er navnene på mennene: For Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn.
1Josva var blitt gammel og hadde nådd langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og har nådd langt opp i årene, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
7Folket tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste som overlevde Josva og som hadde sett alle de store gjerningene som Herren hadde gjort for Israel, levde.
8Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde i en alder av hundre ti år.
24Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham, og han har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet hvor han har vært, og hans ætt skal arve det.
23Så de to mennene vendte tilbake, gikk ned fra fjellene, krysset elven og kom til Josva, Nuns sønn. De fortalte ham alt som hadde hendt dem.
14Tiden vi gikk fra Kadesh-Barnea til vi gikk over elven Zered var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigere fra leiren var blitt utslettet, slik Herren hadde sverget til dem.
13Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv.
14Derfor har Hebron vært Kalebs, Jefunnes sønns, Kenisittens arv til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme dit. Styrk ham, for han skal føre Israel inn og fordele landet til dem.
16Dette er navnene på de menn som Moses sendte ut for å speide i landet. Og Moses gav Hoshea, sønn av Nun, navnet Josva.
6Israels barn vandret førti år i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som kom ut av Egypt, hadde tilintetgjort fordi de ikke hørte på Herrens røst. Herren sverget til dem at de ikke skulle se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
6fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne;
29Etter disse hendelsene døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, 110 år gammel.
17Dette er navnene på mennene som skal dele ut landet til dere: Eleazar presten og Josva, Nuns sønn.
1Dette er hva Israels barn arvet i landet Kanaan, som Eleasar, presten, Josva, Nuns sønn, og lederne for Israels stammer delte ut til dem.
4Men dere som holder fast ved Herren deres Gud, dere er alle i live i dag.
25Etter fyrti dager kom de tilbake fra å ha speidet i landet.
2Herren sa: Moses, min tjener, er død. Stå nå opp, gå over Jordan-elven, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
14Kaleb drev bort de tre Anakitt-gigantene derfra: Sheshai, Ahiman og Talmai, Anaks sønner.
30Da roet Kaleb folkets sinne foran Moses og sa: La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.
21derfor vil heller ikke jeg lenger drive ut for dem noen av de folkene som Josva lot bli da han døde,
32De spredte et dårlig rykte om landet de hadde speidet blant Israels barn og sa: Landet vi har gått gjennom og speidet, er et land som fortærer sine innbyggere. Alle folket vi så der, er av stor vekst.
11Men Korahs sønner døde ikke.
31Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de eldste som levde etter Josva, og som kjente til alle de gjerninger Herren hadde gjort for Israel.