Josva 14:13
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv.
Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som hans arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham og gav Kaleb, sønn av Jefunneh, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Så velsignet Josva ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Kaleb, Jephunneks sønn, Hebron som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som en arv.
Then Joshua blessed Caleb son of Jephunneh and gave him Hebron as his inheritance.
Saa velsignede Josva ham, og han gav Caleb, Jephunne Søn, Hebron til Arv.
And hua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som en arv.
And Joshua blessed him and gave to Caleb the son of Jephunneh Hebron as an inheritance.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Then Iosua blessed him, and so gaue Hebron vnto Caleb the sonne of Iephune.
Then Ioshua blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephunneh, Hebron for an inheritance.
And Iosuah blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephune, Hebron to inherite.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blesseth him, and giveth Hebron to Caleb son of Jephunneh for an inheritance,
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua gave him his blessing; and he gave Hebron to Caleb, the son of Jephunneh, for his heritage.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
Joshua asked God to empower Caleb son of Jephunneh and assigned him Hebron.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Derfor har Hebron vært Kalebs, Jefunnes sønns, Kenisittens arv til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
15Hebron het tidligere Kirjat-Arba, oppkalt etter den største mannen blant Anakim. Og landet hadde ro fra krig.
13Til Kaleb, sønn av Jefunne, ga de en del blant Judas barn, som Herren hadde beordret Josva, nemlig Kirjat-Arba, som er Hebron, Arbas far; han var av Anak-slekten.
14Kaleb drev bort de tre Anakitt-gigantene derfra: Sheshai, Ahiman og Talmai, Anaks sønner.
15Kaleb dro videre derfra mot innbyggerne i Debir. Navnet på Debir var tidligere Kirjat-Sefer.
16Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, vil jeg gi min datter Aksa til kone.
17Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, inntok den. Og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone.
12Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte selv den dagen at Anakim er der, og at byene er store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, og jeg vil drive dem ut, slik Herren har sagt.'
11De ga dem byen Kirjat-Arba, far til Anak, som er Hebron, på Judas fjell, med dens beitemarker rundt den.
12Men åkrene til byen og dens landsbyer ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
13De ga Arons sønner, prestene, tilfluktsbyen for drapsmann, Hebron, med dens beitemarker, Libna med dens beitemarker,
55Av halve Manasses stamme: Aaner med dens beitemarker og Bileam med dens beitemarker, for resten av Kehats sønner.
56Gersjoms sønner: Av halve Manasses stamme: Golan i Basjan med dens beitemarker og Asjtarot med dens beitemarker.
20De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.
36bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal få se det, og jeg vil gi ham og hans etterkommere det landet han trådte på, fordi han fullt ut fulgte Herren.
1Dette er hva Israels barn arvet i landet Kanaan, som Eleasar, presten, Josva, Nuns sønn, og lederne for Israels stammer delte ut til dem.
6fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne;
5Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn, og de delte landet.
6Judas barn gikk frem til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenisitten, sa til ham: 'Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesh Barnea.'
24Men min tjener Kaleb, fordi det var en annen ånd i ham, og han har fulgt meg trofast, ham vil jeg føre inn i det landet hvor han har vært, og hans ætt skal arve det.
19Dette er navnene på mennene: For Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn.
7Til den ene halvdelen av Manasse-stammen hadde Moses gitt land i Basan, og til den andre halvdelen hadde Josva gitt land på den vestlige siden av Jordan, blant deres brødre. Da Josva sendte dem av sted til deres telt, velsignet han dem.
15Hun svarte: 'Gi meg en velsignelse, siden du har gitt meg et jordstykke i Negev. Gi meg også vannkilder.' Kaleb ga henne de øvre og de nedre kildene.
11da han sa: 'Jeg vil gi deg Kanaans land som arvelodd.'
12Kaleb sa: 'Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.'
13Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs yngre bror, tok byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til hustru.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme dit. Styrk ham, for han skal føre Israel inn og fordele landet til dem.
12Unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenasitten, og Josva, sønn av Nun, for de har fulgt Herren fullt ut.
49Da de hadde fullført å fordele landet som arv etter dets grenser, gav Israels barn en arv til Josva, Nuns sønn, midt iblant dem.
50I samsvar med Herrens befaling gav de ham byen han ba om, Timnat-Serah, i Efraims fjelland. Han bygde byen og bosatte seg der.
23Josva tok hele landet, slik som Herren hadde sagt til Moses, og Josva ga det som arv til Israel, etter deres stammefordelinger. Og landet hadde ro fra krig.
30Da roet Kaleb folkets sinne foran Moses og sa: La oss straks dra opp og innta det, for vi er i stand til å overvinne det.
14Josefs barn talte til Josva og sa: «Hvorfor har du gitt meg én lodd og én del som arv, ettersom jeg er et stort folk som Herren rikelig har velsignet til nå?»
3For Moses hadde gitt arven til de to og en halv stammer på den andre siden av Jordan, men levittene fikk ingen arv blant dem.
15Inntil Herren gir deres brødre ro, som han har gitt dere, og de også har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem. Deretter kan dere vende tilbake til landet dere eier og bosette dere der, det landet Herrens tjener Moses ga dere på østsiden av Jordan-elven.
12Han ga deres land som arv, en arv til Israel, sitt folk.
23Herren gav beskjed til Josva, Nuns sønn: «Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg lovet dem i ed, og jeg vil være med deg.»
19Hun svarte: Gi meg en velsignelse, siden du har gitt meg land i Negev, gi meg også vannkilder. Så ga han henne både de øvre og nedre vannkilder.
20Dette var arven til Judas barns stamme etter deres familier.
1Josva var blitt gammel og hadde nådd langt opp i årene. Herren sa til ham: "Du er blitt gammel og har nådd langt opp i årene, men det er fortsatt mye land igjen som skal erobres.
9Moses sverget den dagen og sa: 'Sannelig, landet der du har satt din fot skal være din arv og dine barns for evig, fordi du helhjertet fulgte Herren min Gud.'
30Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg med løftet hånd sverget at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
18Han sa: 'Jeg vil gi deg Kanaans land som arvedel.'
38Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, overlevde av de menn som hadde gått for å utforske landet.
6Vær sterk og modig, for du skal gi dette folket landet jeg lovte deres forfedre at jeg skulle gi dem.