Salmenes bok 136:13
Han som kløyvde Sivsjøen i to, evig varer hans miskunn.
Han som kløyvde Sivsjøen i to, evig varer hans miskunn.
Til ham som kløvde Rødehavet; for hans miskunn varer evig.
Han som delte Sivsjøen, for evig varer hans miskunn.
Han som kløvde Sivsjøen i to, for hans miskunn varer evig.
Den som delte Rødehavet, for hans trofasthet varer evig.
Han som delte Rødehavet i deler, for hans miskunn varer evig.
Til ham som delte Rødehavet i to; for hans miskunn varer evig:
han som delte det Røde Hav i to, for hans kjærlighet varer evig,
Han som delte Sivsjøen i deler, hans miskunn varer evig.
Til ham som delte Rødehavet i to, for hans miskunn varer evig.
Til ham som delte Det Røde Hav i deler, for hans miskunn varer evig.
Til ham som delte Rødehavet i to, for hans miskunn varer evig.
Han som kløvde Sivhavet i to, for hans miskunn varer evig.
To Him who divided the Red Sea into parts, for His steadfast love endures forever.
han, som deelte det røde Hav i Dele, thi hans Miskundhed er evindelig,
To him which divided the Red sea into parts: for his mercy endureth for ever:
Til ham som delte Rødehavet i to; for hans miskunn varer evig.
To him who divided the Red Sea into parts: for his mercy endures forever:
To him which divided the Red sea into parts: for his mercy endureth for ever:
Han som delte Rødehavet i to, for hans kjærlighet varer evig.
Til ham som delte Sivsjøen i to, evig er hans miskunn.
Han som delte Rødehavet i to; for hans miskunn varer evig.
Han som delte Rødehavet, hans miskunn varer evig.
To him that divided the Red Sea in sunder; For his lovingkindness [endureth] for ever;
Which deuyded the reed see in to partes, for his mercy endureth for euer.
Which deuided the red Sea in two partes: for his mercie endureth for euer:
Who deuided the red sea in partes: for his mercy endureth for euer.
To him which divided the Red sea into parts: for his mercy [endureth] for ever:
To him who divided the Red Sea apart; For his loving kindness endures forever;
To Him cutting the sea of Suph into parts, For to the age `is' His kindness,
To him that divided the Red Sea in sunder; For his lovingkindness `endureth' for ever;
To him that divided the Red Sea in sunder; For his lovingkindness [endureth] for ever;
To him who made a way through the Red Sea: for his mercy is unchanging for ever:
To him who divided the Red Sea apart; for his loving kindness endures forever;
to the one who divided the Red Sea in two, for his loyal love endures,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og førte Israel gjennom midten av den, evig varer hans miskunn.
15Men kastet farao og hans hær i Sivsjøen, evig varer hans miskunn.
16Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, evig varer hans miskunn.
17Han som slo store konger, evig varer hans miskunn.
18Og drepte mektige konger, evig varer hans miskunn.
19Sihon, amorittenes konge, evig varer hans miskunn.
20Og Og, kongen av Bashan, evig varer hans miskunn.
21Og gav deres land til arv, evig varer hans miskunn.
22Til arv for Israel, hans tjener, evig varer hans miskunn.
23Han som husket oss i vår lavhet, evig varer hans miskunn.
24Og befridde oss fra våre fiender, evig varer hans miskunn.
25Han som gir mat til alt som lever, evig varer hans miskunn.
26Pris himmelens Gud, evig varer hans miskunn.
1Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
2Pris Gud, alle guders Gud, evig varer hans miskunn.
3Pris Herren, herrenes Herre, evig varer hans miskunn.
4Han som alene gjør store under, evig varer hans miskunn.
5Han som med visdom skapte himmelen, evig varer hans miskunn.
6Han som utstrakte jorden over vannene, evig varer hans miskunn.
7Han som gjorde de store lysene, evig varer hans miskunn.
8Solen til å råde om dagen, evig varer hans miskunn.
9Månen og stjernene til å råde om natten, evig varer hans miskunn.
10Han som slo egyptene i deres førstefødte, evig varer hans miskunn.
11Og førte Israel ut fra dem, evig varer hans miskunn.
12Med sterk hånd og utstrakt arm, evig varer hans miskunn.
1Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
2La Israel nå si: Hans miskunn varer til evig tid.
1Lov Herren, for han er god, for hans miskunnhet varer evig.
7Våre fedre i Egypt forsto ikke dine under, de husket ikke dine mange miskunnheter, men var trassige ved havet, Rødehavet.
8Men for sitt navns skyld frelste Han dem, for å gjøre kjent sin kraft.
9Han truet Rødehavet og det tørket ut, og Han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken.
10Han frelste dem fra motstanderens hånd og forløste dem fra fiendens hånd.
29Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
1Halleluja! Takk Herren, for Han er god, Hans miskunnhet varer evig.
34Takke Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evig.
4La dem som frykter Herren nå si: Hans miskunn varer til evig tid.
13Han kløvde havet og lot dem gå over; han samlet vannene som en haug.
12Som førte Moses ved sin herlige arm, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn,
6Han forvandlet havet til tørke. De gikk til fots gjennom elven. Der gledet vi oss over ham.
2For hans miskunn er mektig over oss, og Herrens sannhet varer til evig tid. Halleluja!
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake hele natten med en sterk østavind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt,
16Løft staven din og rekk hånden ut over havet, og del det, så Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørr grunn.'
11Du delte havet foran dem, og de gikk gjennom havet på tørt land. Deres forfølgere kastet du i dypet som en stein i mektige vann.
4De så ikke hva han gjorde mot Egypts hær, mot hestene og vogner, hvordan han lot vannet i Sivsjøen oversvømme dem mens de jaget etter dere, og hvordan Herren ødela dem til denne dag.
41Sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som ble nevnt ved navn for å prise Herren, for hans miskunnhet varer evig.
13I din miskunn ledet du det folket du forløste; i din styrke førte du dem til din hellige bosted.
30Den dagen frelste Herren Israel fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd.
53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, og deres fiender ble dekket av havet.
17Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet når til barnebarn.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, deres ypperste kommandanter druknet i Rødehavet.