Salmenes bok 136:16
Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, evig varer hans miskunn.
Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, evig varer hans miskunn.
Til ham som førte sitt folk gjennom ørkenen; for hans miskunn varer evig.
Han som førte sitt folk gjennom ørkenen, for evig varer hans miskunn.
Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
Den som førte sitt folk gjennom ørkenen, for hans trofasthet varer evig.
Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
Til ham som ledet sitt folk gjennom ørkenen; for hans miskunn varer evig.
han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans kjærlighet varer evig;
Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, hans miskunn varer evig.
Til ham som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
Til ham som førte sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
Til ham som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
Han som førte sitt folk gjennom ørkenen, for hans miskunn varer evig.
To Him who led His people through the wilderness, for His steadfast love endures forever.
han, som førte sit Folk igjennem Ørken, thi hans Miskundhed er evindelig;
To him which led his people through the wilderness: for his mercy endureth for ever.
Til ham som ledet sitt folk gjennom ørkenen; for hans miskunn varer evig.
To him who led his people through the wilderness: for his mercy endures forever.
To him which led his people through the wilderness: for his mercy endureth for ever.
Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, for hans kjærlighet varer evig.
Til ham som ledet sitt folk gjennom ørkenen, evig er hans miskunn.
Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen; for hans miskunn varer evig.
Han som ledet sitt folk gjennom ørkenen, hans miskunn varer evig.
To him that led his people through the wilderness; For his lovingkindness [endureth] for ever:
To him which led his people through the wilderness: for his mercy endureth for ever.
Which led his people thorow the wyldernesse, for his mercy endureth for euer.
Which led his people through the wildernes: for his mercie endureth for euer:
Who led his people through the wyldernesse: for his mercy endureth for euer.
To him which led his people through the wilderness: for his mercy [endureth] for ever.
To him who led his people through the wilderness; For his loving kindness endures forever:
To Him leading His people in a wilderness, For to the age `is' His kindness.
To him that led his people through the wilderness; For his lovingkindness `endureth' for ever:
To him that led his people through the wilderness; For his lovingkindness [endureth] for ever:
To him who took his people through the waste land: for his mercy is unchanging for ever.
To him who led his people through the wilderness; for his loving kindness endures forever:
to the one who led his people through the wilderness, for his loyal love endures,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
2Pris Gud, alle guders Gud, evig varer hans miskunn.
3Pris Herren, herrenes Herre, evig varer hans miskunn.
4Han som alene gjør store under, evig varer hans miskunn.
5Han som med visdom skapte himmelen, evig varer hans miskunn.
6Han som utstrakte jorden over vannene, evig varer hans miskunn.
7Han som gjorde de store lysene, evig varer hans miskunn.
8Solen til å råde om dagen, evig varer hans miskunn.
9Månen og stjernene til å råde om natten, evig varer hans miskunn.
10Han som slo egyptene i deres førstefødte, evig varer hans miskunn.
11Og førte Israel ut fra dem, evig varer hans miskunn.
12Med sterk hånd og utstrakt arm, evig varer hans miskunn.
13Han som kløyvde Sivsjøen i to, evig varer hans miskunn.
14Og førte Israel gjennom midten av den, evig varer hans miskunn.
15Men kastet farao og hans hær i Sivsjøen, evig varer hans miskunn.
17Han som slo store konger, evig varer hans miskunn.
18Og drepte mektige konger, evig varer hans miskunn.
19Sihon, amorittenes konge, evig varer hans miskunn.
20Og Og, kongen av Bashan, evig varer hans miskunn.
21Og gav deres land til arv, evig varer hans miskunn.
22Til arv for Israel, hans tjener, evig varer hans miskunn.
23Han som husket oss i vår lavhet, evig varer hans miskunn.
24Og befridde oss fra våre fiender, evig varer hans miskunn.
25Han som gir mat til alt som lever, evig varer hans miskunn.
26Pris himmelens Gud, evig varer hans miskunn.
1Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
2La Israel nå si: Hans miskunn varer til evig tid.
3La Arons hus nå si: Hans miskunn varer til evig tid.
4La dem som frykter Herren nå si: Hans miskunn varer til evig tid.
34Takke Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evig.
1Halleluja! Takk Herren, for Han er god, Hans miskunnhet varer evig.
29Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
1Lov Herren, for han er god, for hans miskunnhet varer evig.
2For hans miskunn er mektig over oss, og Herrens sannhet varer til evig tid. Halleluja!
41Sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som ble nevnt ved navn for å prise Herren, for hans miskunnhet varer evig.
13I din miskunn ledet du det folket du forløste; i din styrke førte du dem til din hellige bosted.
5For Herren er god; hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra generasjon til generasjon.
8Men for sitt navns skyld frelste Han dem, for å gjøre kjent sin kraft.
9Han truet Rødehavet og det tørket ut, og Han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken.
17Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet når til barnebarn.
12Som førte Moses ved sin herlige arm, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn,
50Derfor vil jeg prise deg blant folkeslagene, Herre, og synge lovsang til ditt navn.
53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, og deres fiender ble dekket av havet.
7Herrens nådegjerninger vil jeg minnes, Herrens prisverdige gjerninger, alt det Herren har gjort for oss, den store godhet mot Israels hus, som han har gjort etter sin barmhjertighet og etter sin store nåde.
18Herren skal regjere evig og alltid.
8Han husker alltid sin pakt, ordet han påla i tusen slektsledd.
36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket sa: 'Amen!' og priste Herren.
45Han husket sin pakt med dem og syntes synd på dem etter sin store nåde.
4Han har gjort sine under minneverdige; nådig og barmhjertig er Herren.
6Herre, husk din barmhjertighet og din kjærlighet, for de har vært fra evighet.