Salmenes bok 80:12
Den strakte sine greiner ut til havet og sine skudd til elven.
Den strakte sine greiner ut til havet og sine skudd til elven.
Hvorfor har du da revet ned gjerdene rundt det, så alle som går forbi, plukker av det?
Den strakte sine grener til havet og sine skudd til elven.
Den strakte sine grener ut til havet, sine skudd til elven.
Den strakte sine greiner til havet og sine skudd til elven.
Hvorfor har du revet ned dens gjerder, så alle som går forbi plukker av den?
Hvorfor har du da brutt ned dens gjerder, slik at alle som går forbi plukker dens frukter?
Den strakte sine greiner ut til havet og sine skudd til elven.
Den strakte sine grener til sjøen, og til elven nådde dens skudd.
Hvorfor har du da revet ned dens gjerder, så alle som går forbi, kan plukke av den?
Hvorfor har du da brutt ned dens inngjerde, slik at alle som passerer, plukker den?
Hvorfor har du da revet ned dens gjerder, så alle som går forbi, kan plukke av den?
Den strakte sine greiner til havet, og sine skudd til elven.
It sent out its branches to the sea and its shoots to the River.
Det udbredte sine Grene til Havet, og sine unge Qviste til Floden.
Why hast thou then broken down her hedges, so that all they which pass by the way do pluck her?
Hvorfor har du revet ned dens gjerder, så alle som går forbi kan plukke den?
Why have you then broken down its hedges, so that all those who pass by the way pluck it?
Why hast thou then broken down her hedges, so that all they which pass by the way do pluck her?
Hvorfor har du revet ned dens murer, så alle som går forbi plynder den?
Hvorfor har du revet ned dens hekker, så alle som går forbi, kan plukke av den?
Hvorfor har du brutt ned dens murer, så alle som går forbi, plukker av den?
Hvorfor har du revet ned dens murer, så alle som går forbi kan ta dens frukt?
Why hast thou then broken downe hir hedge, that all they which go by, plucke of hir grapes?
Why hast thou then broken downe her hedges, so that all they, which passe by the way, haue plucked her?
Why hast thou then broken downe her hedge: that all they whiche go by plucke of her grapes?
Why hast thou [then] broken down her hedges, so that all they which pass by the way do pluck her?
Why have you broken down its walls, So that all those who pass by the way pluck it?
Why hast Thou broken down its hedges, And all passing by the way have plucked it?
Why hast thou broken down its walls, So that all they that pass by the way do pluck it?
Why hast thou broken down its walls, So that all they that pass by the way do pluck it?
Why are its walls broken down by your hands, so that all who go by may take its fruit?
Why have you broken down its walls, so that all those who pass by the way pluck it?
Why did you break down its walls, so that all who pass by pluck its fruit?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hvorfor har du revet ned dens gjerder så alle som går forbi kan plukke av den?
10Du ryddet plass for den. Den slo rot og fylte landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge og dens grener var som Guds sedrer.
40Du har brutt pakten med din tjener, kastet hans krone til jorden.
41Du har brutt ned alle hans murer, lagt hans festninger i ruiner.
11Dens grener ble sterke, egnet for herskers septere; den vokste høy og fikk mange grener, og den syntes høy i sin vekst med sine mange ranker.
12Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden; østvinden tørket dens frukt, dens sterke grener ble brutt av og visnet, ilden fortærte dem.
13Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så den ikke hadde noen sterk gren igjen, ingen herskers stav. Dette er en klagesang, som skal være en klagesang.
4Hva mer kunne jeg gjøre for min vingård som jeg ikke allerede har gjort? Hvorfor håpet jeg på gode druer, men den bar ville druer?
5Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort hegnet, og den skal bli ødelagt. Jeg vil rive ned muren, og den skal bli tråkket ned.
6Jeg vil la den ligge øde; den skal ikke beskjæres eller lukes, og det skal vokse opp torn og tistel. Jeg vil også befale skyene om å ikke la regnet falle på den.
10Mange hyrder har ødelagt Min vingård, de har tråkket ned Min del; de har gjort Min elskede del til en øde ødemark.
11De har gjort den til en ødemark; den ligger øde foran Meg, ødelagt. Hele landet er gjort øde, fordi ingen legger seg det på hjertet.
7De har lagt min vinranke øde og ødelagt mitt fikentre. De har helt avkledd den og kastet den bort; greinene er blitt hvite.
12Nå vil jeg avdekke hennes skjendighet for hennes elskeres øyne, og ingen skal fri henne ut av min hånd.
6Og barna hennes vil jeg ikke vise miskunn, for de er horebarn.
8For Hesjbons marker er visnet, likeså Sibmas vinranker. Herrene over folkeslagene har tråkket ned dens beste grener, som nådde helt til Jaser og strakte seg til ørkenen. Dens skudd bredde seg vidt over og gikk over havet.
31Og se, den var full av torner, nesler dekket dens overflate, og dens steingjerde var brutt ned.
12Fremmede og voldsmenn fra andre nasjoner skal hugge deg ned og forlate deg. Grenene dine skal falle på fjellene og i alle dalene, og alle dine greiner skal bli brutt i stykker over hele jorden. Alle folkeslag skal forlate din skygge og forlate deg.
17Som markens voktere omringer de henne rundt omkring, fordi hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
10Fienden har strukket ut hånden etter alle hennes skatter. Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
20For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre lå du og drev hor.
21Jeg plantet deg som en edel drue, helt ekte avkom. Hvordan er du da blitt til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
17Frøene ligger halvtørket under jordklumpene; granaryene er ødelagt, låvene er revet, for kornet har tørket opp.
5For før innhøstingen, når blomstringen er avsluttet og blomsten blir en modnende drue, vil han kutte av grenene med beskjæringsknivene, og skyggeskuddene vil fjernes og kastes bort.
10Gå opp mellom terrassene hennes og ødelegg, men gjør ikke helt ende på henne. Riv bort hennes ranker, for de tilhører ikke Herren.
15Gud Allmektige, vend tilbake! Se ned fra himmelen og betrakt og se til denne vintre!
16Ta vare på det som din høyre hånd har plantet, den sønn du har oppdradd for deg selv.
15Hva gjør min kjære i mitt hus, hun som har utført de mange onde planer? Kan hellig kjøtt hindre deg i din ondskap, så du jublende kan rømme?
16Et oliventre, friskt, med vakre frukter og form, kalte Herren ditt navn. Ved lyden av stor kalamitet har han antent ild på det, og dets grener blir knust.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den trives? Vil den ikke rykke opp sine røtter og avkutte sin frukt, så den visner? Alle de friske bladene vil visne uten mektig styrke eller mange mennesker for å løfte den opp fra røttene.
12Vinranken har visnet, og fikentreet har blitt tørt; granatepletreet, palmetreet og epletreet, alle trærne på marken har visnet, for glede har forsvunnet fra menneskenes sønner.
2Klag, du sypress, for sedertreet har falt; de mektige trærne er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den tette skogen er felt.
4Hvor lenge skal landet sørge, og gresset på alle markene visne? På grunn av ondskapen hos dem som bor der, går både dyr og fugler til grunne, for de sier: ‘Han ser ikke vår fremtid.’
4Så skal du svare ham: Så sier Herren: Se, det som jeg har bygd, vil jeg rive ned, og det som jeg har plantet, vil jeg rykke opp, og det gjelder hele jorden.
9På den dagen skal hans festningsbyer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som de ble forlatt på grunn av Israels barn, og de skal bli til ruiner.
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din styrke. Derfor planter du nydelige planter og setter vinranker av fremmed slag.
11Den dagen du planter vil du pleie dem omhyggelig, og om morgenen vil du få dem til å blomstre; men høsten skal gå undan på en dag med sykdom og uhelbredelig smerte.
10Den befestede byen skal bli forlatt, et øde bosted, forlatt som ødemarken. Der skal kalven beite, og der skal den ligge og fortære dens greiner.
11Når grenene tørker opp, blir de brukket av; kvinner kommer og tenner bål med dem. For det er ikke et folk med innsikt; derfor vil ikke han som skapte dem, ha barmhjertighet med dem; han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
8Herren bestemte å ødelegge muren rundt Datteren av Sion; han strakk ut målesnoren, og han holdt ikke tilbake sin hånd fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge; de tynget sammen. Sela.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelhøyden skal bli en skogkledd høyde.
9Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og visner. Saron har blitt som en ørken; Basan og Karmel rister av løvet.
11Han har latt meg komme av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
15Hyl over henne, hun har overgitt seg; hennes tårn har falt, hennes murer er revet ned, for dette er Herrens hevn. Hevn dere på henne, gjør med henne som hun har gjort.
5Hvis tyver kom til deg, hvis nattlige røvere, hvordan er du utslettet! Ville de ikke stjele bare så mye de trengte? Hvis vinhøstere kom til deg, ville de ikke etterlate seg noen druer?
6Nå slår de ned alle utskjæringene der med øks og hammer.
2Han gravde og renset den for steiner, plantet den med edle vinstokker. Han bygde et vakttårn i midten og også uthogde en vinpresse. Han håpet på gode druer, men det vokste fram ville druer.
33Han slo deres vintrær og fikentrær; og ødela trærne i deres område.