Høysangen 5:9
Hva er din kjære mer enn annen kjære, du vakreste av kvinner? Hva er din kjære mer enn annen kjære, siden du ber oss så inntrengende?
Hva er din kjære mer enn annen kjære, du vakreste av kvinner? Hva er din kjære mer enn annen kjære, siden du ber oss så inntrengende?
Hva er vel din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du ber oss så inntrengende?
Hva er din kjæreste fremfor en annen kjæreste, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjæreste fremfor en annen, siden du ber oss så inntrengende?
Hva er din kjære framfor en annen kjære, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjære framfor en annen kjære, siden du har besverget oss slik?
Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste av kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, at du insisterer så sterkt?
Hva er din elskede mer enn en annen elsket, å du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elsket, siden du trygler oss slik?
Hva er forskjellen mellom din elskede og en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elsket, at du så insisterer?
Hva er din elskede fremfor en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede fremfor en annen elskede, siden du har bedt oss så innstendig?
Hva er din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du pålegger oss denne ed?
Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
Hva er din elskede mer enn en annen elskede, o du vakreste blant kvinner? Hva har din elskede som en annen ikke har, for at du skal pålegge oss slike bud?
Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
Hva er din elskede framfor en annen elsket, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede framfor en annen elsket, siden du har bedt oss så?
What makes your beloved better than another beloved, most beautiful among women? What makes your beloved better than another, that you should beg us so passionately?
Hvad er din Kjæreste fremfor en (anden) Kjæreste, du deiligste iblandt Qvinderne! hvad er din Kjæreste fremfor en (anden) Kjæreste, at du haver saa besvoret os?
What is thy beloved more than another beloved, O thou fairest among women? what is thy beloved more than another beloved, that thou dost so charge us?
Hva er din elskede fremfor andre elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede fremfor andre elskede, siden du slik ber oss?
What is your beloved more than another beloved, O fairest among women? What is your beloved more than another beloved, that you so charge us?
What is thy beloved more than another beloved, O thou fairest among women? what is thy beloved more than another beloved, that thou dost so charge us?
Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, du skjønneste blant kvinner? Hva gjør din elskede bedre enn en annen elsket, at du slik besverger oss? Elskede:
Hva er din elskede mer enn noen annen elsket, du vakre blant kvinner? Hva er din elskede mer enn noen annen elsket, siden du så pålegger oss?
Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
Hva er din elskede mer enn andre, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn andre, siden du sier dette til oss?
Who is thy loue aboue other louers, O thou fayrest amonge wemen? Or, what can thy loue do, more then other louers, that thou chargest vs so straitly?
O the fairest among women, what is thy welbeloued more then other welbeloued? what is thy welbeloued more then another louer, that thou doest so charge vs?
What maner of man is thy loue aboue other louers, O thou fairest among women? Or what can thy loue do more then other louers, that thou chargest vs so straytly?
¶ What [is] thy beloved more than [another] beloved, O thou fairest among women? what [is] thy beloved more than [another] beloved, that thou dost so charge us?
How is your beloved better than another beloved, You fairest among women? How is your beloved better than another beloved, That you do so adjure us? Beloved
What `is' thy beloved above `any' beloved, O fair among women? What `is' thy beloved above `any' beloved, That thus thou hast adjured us?
What is thy beloved more than `another' beloved, O thou fairest among women? What is thy beloved more than `another' beloved, That thou dost so adjure us?
What is thy beloved more than [another] beloved, O thou fairest among women? What is thy beloved more than [another] beloved, That thou dost so adjure us?
What is your loved one more than another, O fairest among women? What is your loved one more than another, that you say this to us?
How is your beloved better than another beloved, you fairest among women? How is your beloved better than another beloved, that you do so adjure us? Beloved
The Maidens to The Beloved: Why is your beloved better than others, O most beautiful of women? Why is your beloved better than others, that you would admonish us in this manner?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min kjære, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
10Min kjære er hvit og rød, utmerket framfor ti tusen.
1Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg hen, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min elskede har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min elskedes, og min elskede er min, han som beiter blant liljene.
4Du er vakker, min elskede, som Tirsa, yndig som Jerusalem, skremmende som hærskarer med sine bannere.
5Vend dine øyne vekk fra meg, for de overvelder meg. Ditt hår er som en flokk med geiter som strømmer ned fra Gilead.
5Din hals er som et elfenbenstårn. Dine øyne er som dammen ved Hesjbon, ved Bat-Rabbims port. Din nese er som Libanons tårn, som skuer mot Damaskus.
6Ditt hode kroner deg som Karmel, og ditt flagrende hår er purpur, en konge lenket i sine fletter.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor fører du din hjord til hvile? Hvor lar du den ligge ved middagstid? For hvorfor skulle jeg være som en som flakker omkring blant dine venners flokker?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, følg da fårenes spor og beite dine kje ved gjeterens telt.
9Jeg sammenligner deg, min kjæreste, med en hoppe forspann i faraos vogner.
9Du har forført mitt hjerte, min søster, min brud, du har forført mitt hjerte med ett blikk av dine øyne, med ett kjede av din hals.
10Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, min brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn alle krydder.
3Vekterne som går omkring i byen fant meg. Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Nesten hadde jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn til rommet der jeg ble unnfanget.
5Jeg besværger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller markens hind: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
6Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen som røk fra myrra og røkelse, fra alle kryddere av handelsfolk?
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og ved markens dådyr, at dere ikke vekker og heller ikke oppvekker kjærligheten før den selv vil.
8Hør, min elskede! Se, han kommer, hoppende over fjellene, sprangende over høydene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår vegg, ser inn gjennom vinduene, gløtter gjennom sprinklene.
10Min elskede tok til orde og sa til meg: Stå opp, min kjæreste, min vakre, og følg meg.
16Hans munn er full av sødme, og alt ved ham er herlighet. Dette er min kjære, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
13Min elskede er for meg en pose myrra, som hviler mellom mine bryst.
14Min elskede er for meg en klase hennablomster fra En-Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker, dine øyne er som duer.
16Se, du er vakker, min elskede, ja, deilig. Vårt leie er grønt.
4Jerusalems døtre, jeg besverger dere: vek ikke kjærligheten og vek ikke opp kjærligheten, før den så behager.
5Hvem er det som kommer opp fra ørkenen, lenende på sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg, der din mor fødte deg, der hun som fødte deg, bar deg fram.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm. For kjærligheten er sterk som døden, sjalusien er hard som dødsriket. Dens flammer er ildens flammer, en Herrens ildslue.
10Og din gane som den beste vin, som flyter jevnt til min elskede, nynnende på de sovendes lepper.
9En eneste er min due, min fullkomne, den eneste for hennes mor. Hun er den yndige til henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne, dronninger og medhustruer, og de hyllet henne.
10Hvem er hun som opplyser som morgenen, vakker som månen, ren som solen, skremmende som hærskarer med sine bannere?
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for dine kjærtegn er bedre enn vin.
3Dine salver dufter deilig, ditt navn er som utgytt salve; derfor elsker jomfruene deg.
4Dra meg med deg! La oss skynde oss! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede og fryde oss i deg; vi vil prise dine kjærtegn mer enn vin. Det er rett at de elsker deg.
5Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos telttepper.
7Du er alt vakker, min kjæreste, det er ikke en flekk på deg.
1Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker. Dine øyne er som duer bak dine slør. Ditt hår er som en flokk geiter som beveger seg ned fra Gileads fjell.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mitt krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk og bli beruset, kjære venner.
2Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min kjære banker: 'Lukk opp for meg, min søster, min elskede, min due, min fullkomne; for mitt hode er fylt med dugg, mine lokker med nattens dråper.'
13Du som bor i hagene, vennene hører på din stemme, la meg høre den!
14Skynd deg, min elskede, og vær som gasellen eller det unge hjortekje på duftfjellene!
6Jeg åpnet for min kjære, men han var gått bort og forsvunnet. Hjertet mitt sank da han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
15Hva gjør min kjære i mitt hus, hun som har utført de mange onde planer? Kan hellig kjøtt hindre deg i din ondskap, så du jublende kan rømme?
16Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter blant liljene.
17Inntil dagen blåser og skyggene flyr bort, vend tilbake, lik en gasell eller en ung hjort på skillingsfjellene.
2Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant døtrene.
14Min due i klippegjemmene, i fjellhyllene, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
19Som en elsket hind og en fornøyelig hjort, la hennes bryster tilfredsstille deg alltid, og vær alltid henrykt i hennes kjærlighet.