1 Kongebok 21:8
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og adelige i byen der Nabot bodde.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og adelige i byen der Nabot bodde.
Så skrev hun brev i Akabs navn, beseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og stormennene i hans by, de som bodde sammen med Nabot.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde der sammen med Nabot.
Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde sammen med Nabot.
Så skrev hun brevet i Akabs navn, forseglet det med hans segl, og sendte det til de eldste og lederne i Nabots by.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme som bodde i byen, sammen med Naboth.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med seglet hans, og sendte brevene til de eldste og de ledende mennene i byen hans, som bodde sammen med Nabot.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fremste i byen der Naboth bodde.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i Naboths by.
Hun skrev derfor brev i Ahab sitt navn, seglet dem med hans segl, og sendte brevene til byens eldste og adelsmenn, som bodde hos Naboth.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i Naboths by.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de frie menn i byen der Nabot bodde.
So she wrote letters in Ahab’s name, sealed them with his seal, and sent them to the elders and nobles who lived in Naboth’s city.
Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Nabots by.
Og hun skrev Breve i Achabs Navn og beseglede (dem) med hans Signet, og hun sendte Brevene til de Ældste og til de Ypperste, som vare i hans Stad, som boede hos Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that were in his city, dwelling with Naboth.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Naboths by.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters to the elders and the nobles who were in his city, dwelling with Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that were in his city, dwelling with Naboth.
Så skrev hun brev i Ahabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i byen hans, som bodde der med Naboth.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte dem til de eldste og fornemme i Naboths by, der han bodde.
Hun skrev så brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til eldste og de fornemme i byen, de som bodde sammen med Naboth.
Så skrev hun et brev i Akabs navn, forseglet med hans segl, og sendte det til de ansvarlige mennene og lederne som hadde myndighet hos Naboth.
And she wrote a letter vnder Achabs name, and sealed it with his signet, and sent it vnto ye Elders and rulers in his cite, which dwelt aboute Naboth,
So she wrote letters in Ahabs name, and sealed them with his seale, and sent the letters vnto the Elders, and to the nobles that were in his citie dwelling with Naboth.
And so she wrote a letter in Ahabs name, and sealed it with his seale, and sent the letter vnto the elders, and to the nobles that were in his citie dwelling with Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed [them] with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that [were] in his city, dwelling with Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters to the elders and to the nobles who were in his city, [and] who lived with Naboth.
And she writeth letters in the name of Ahab, and sealeth with his seal, and sendeth the letters unto the elders, and unto the freemen, who are in his city, those dwelling with Naboth,
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that were in his city, `and' that dwelt with Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that were in his city, [and] that dwelt with Naboth.
So she sent a letter in Ahab's name, stamped with his stamp, to the responsible men and the chiefs who were in authority with Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters to the elders and to the nobles who were in his city, who lived with Naboth.
She wrote out orders, signed Ahab’s name to them, and sealed them with his seal. She then sent the orders to the leaders and to the nobles who lived in Naboth’s city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hun skrev i brevene: "Utlys en faste og sett Nabot fremst blant folkene.
10Sett to menn med dårlig moralsk karakter foran ham, som skal vitne mot ham og si: 'Du har forbannet Gud og kongen.' Bring ham deretter ut og stein ham til døde."
11De eldste og adelige i byen gjorde som Jesabel hadde instruert dem ved brevene hun sendte.
12De utlyste en faste og satte Nabot fremst blant folkene.
13Så kom de to mennene med dårlig moralsk karakter, satte seg foran Nabot og vitnet mot ham foran folket: "Nabot har forbannet Gud og kongen." Derfor førte de ham ut av byen og steinet ham ihjel.
14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: "Nabot er steinet og død."
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: "Stå opp, ta Nabots vinmark i Jisre'el, som han nektet å gi deg for penger. Nabot lever ikke lenger, han er død."
16Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp for å få tak i Nabots vinmark i Jisre'el.
17Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
18"Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som nå er i nabots vinmark for å ta den i eie.
19Si til ham: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie?' Og si til ham: 'På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.'"
20Akab sa til Elia: "Har du funnet meg, min fiende?" Elia svarte: "Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg for å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
1Det hendte etter disse hendelsene at Nabots vinmark, som lå i Jisre'el, var nær til kongepalasset til Akab, kongen av Samaria.
2Og Akab sa til Nabot: "Gi meg din vinmark, så den kan bli en grønnsaksåker for meg, siden den ligger så nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vinmark i bytte, eller om du foretrekker penger, vil jeg gi deg den verdien."
3Men Nabot svarte Akab: "Måtte Herren forby meg å gi deg mine forfedres arv."
4Akab gikk da hjem, dypt opprørt og sint på grunn av det Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: "Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv." Han la seg ned på sengen sin, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
5Hans kone Jesabel kom inn til ham og spurte: "Hvorfor er du så nedtrykt og spiser ikke?"
6Han svarte: "Fordi jeg snakket til Nabot fra Jisre'el og sa til ham: 'Gi meg din vinmark i bytte mot penger, eller om du heller vil, skal jeg gi deg en annen vinmark i bytte.' Men han svarte: 'Jeg vil ikke gi deg min vinmark.'"
7Jesabel, hans kone, sa til ham: "Er du ikke konge over Israel? Reis deg, spis og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Nabots vinmark i Jisre'el."
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: 'Ta ham opp og kast ham på Nabot fra Jisre'els åker, for husk hvordan du og jeg red sammen bak Akab, hans far, da Herren lot denne forbannelsen komme over ham.'
26'For sikkert så jeg i går Nabots blod og hans sønners blod, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg i denne åkeren, sier Herren.' Så, ta ham opp og kast ham der, akkurat som Herren har sagt.
22Jeg vil gjøre ditt hus som huset til Jeroboam, Nebats sønn, og som huset til Ba'sja, A’hijas sønn, for den skade du har påført Israel, og fordi du har fått dem til å synde.
23Om Jesabel talte Herren også og sa: 'Hundene skal spise Jesabel ved Jisre'els festning.'
24Den av Akab som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler spise.
25Det har aldri vært noen som Akab, som solgte seg for å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, og som ble oppmuntret av sin kone Jesabel.
1Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør med ditt liv som du har gjort med en av dem."
7Du skal slå ned Akabs hus, din herre, så Jeg kan hevne blodet av mine profeter og alle Herrens tjenere på Jesabel.
1Ahab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte til Samaria, til lederne i Jisre'el, de eldste, og til dem som fostret Ahab, og sa:
2«Nå, når dette brevet kommer til dere, som har herrens sønner hos dere, og også vogner, hester, en befestet by og våpen,
31Som om det ikke var nok å gå i Jeroboams, Nebats sønn, synder, tok han til hustru Jesabel, datter av Etbaal, sidonernes konge, og begynte å tjene og tilbe Baal.
35Men da de gikk for å begrave henne, fant de bare skallen, føttene og hendene.
36De kom tilbake og fortalte ham det. Han sa: 'Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, og sa: På Jisre'els mark skal hundene ete Jesabels kropp.'
37Jesabels lik skal bli som gjødsel på marken i Jisre'el, slik at ingen kan si: Dette er Jesabel.
30Da Jehu kom til Jisre'el, hørte Jesabel om dette. Hun sminket øynene, stelte håret og så ut av vinduet.
21Joram sa: 'Gjør vognen klar!' De gjorde vognen klar, og Israels konge Joram og Judas konge Akasja dro hver i sin vogn ut for å møte Jehu. De møtte ham på stedet til Nabot fra Jisre'el.
27Da Akab hørte dette budskapet, rev han klærne sine, tok seg en sekk på kroppen og fastet. Han lå i sekken og oppførte seg ydmykt.
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, som sa:
9Jeg skal gjøre Akabs hus lik Jeroboams sønn Nebats hus og lik Basjas sønn Akijas hus.
10Hunder skal ete Jesabel på marken ved Jisre'el, og ingen skal begrave henne.' Deretter åpnet han døren og rømte.
8Mens Jehu holdt dom over Akabs hus, fant han Judas fyrster og Ahazjas slektninger som var i tjeneste hos Ahazja, og drepte dem.
5Han som styrte huset, byens ledere, de eldste og fostrene sendte til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere. Alt du sier til oss skal vi gjøre. Vi vil ikke utpeke noen konge; gjør det som er godt i dine øyne.»
6Da skrev Jehu et nytt brev til dem og sa: «Hvis dere er med meg og vil adlyde meg, så ta hodene til deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Kongens sønner, sytti i alt, var hos byens stormenn som fostret dem.
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slo dem ihjel, alle sytti, la hodene i kurver og sendte dem til Jehu i Jisre'el.
7Israels konge kalte sammen alle de eldste i landet og sa: «Se nå og legg merke til at denne mannen ønsker ulykke for oss, siden han har sendt bud til meg etter mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, uten at jeg har nektet ham noe.»
12Da kom det et brev til ham fra profeten Elia som lød: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Jehosjafat og kong Asa av Judas veier,
13men har fulgt Israels kongers veier og drevet avgudsdyrkelse, slik Akabs hus gjorde, har du fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor. Og også drept dine brødre, din fars hus, bedre menn enn deg selv.
20Akab sendte bud blant alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
8Skriv nå om jødene slik dere synes er best, i kongens navn og forsegl det med kongens ring, for et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ikke tilbakekalles.
2Han sendte budbringere til Ahab, Israels konge, inn i byen.