1 Kongebok 8:26
Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.
Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.
Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
Så la nå, Israels Gud, dine ord være sanne, dem du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, O Gud av Israel, la ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David, min far.
La nå, Herre, Israels Gud, ditt ord være sant som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
«Og nå, o Gud av Israel, la ditt ord, jeg ber deg, bli bekreftet, slik du talte til din tjener David, min far.»
Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
'Now therefore, God of Israel, confirm the word that You have spoken to Your servant, my father David.'
Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.
Og nu, Israels Gud! Kjære, lad dit Ord være sandt, som du talede til din Tjener David, min Fader.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
La ditt ord, Gud av Israel, være stadfestet, det som du har talt til din tjener David, min far.
And now, O God of Israel, let your word, I pray you, be verified, which you spoke to your servant David my father.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Nå, Israels Gud, la det være sant ditt ord som du talte til din tjener David, min far.
Så la det nå bli oppfylt, jeg ber Deg, Herre, Israels Gud, Ditt ord som Du har talt til Din tjener, David, min far.
Nå, Israels Gud, la det bli bekreftet, jeg ber deg, det ord som du har talt til din tjener David, min far.
Så nå, Gud i Israel, er det min bønn at du vil realisere ditt ord som du sa til din tjener David, min far.
Now thou God of Israel, let yi worde be verified, which thou hast promysed vnto my father Dauid thy seruaunt.
And nowe, O God of Israel, I pray thee, let thy worde be verified, which thou spakest vnto thy seruant Dauid my father.
And now O God of Israel, let thy word be verified which thou spakest vnto thy seruaunt Dauid my father.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Now therefore, God of Israel, Please let your word be verified, which you spoke to your servant David my father.
`And now, O God of Israel, let it be established, I pray Thee, Thy word which Thou hast spoken to Thy servant, David my father.
Now therefore, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Now therefore, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
So now, O God of Israel, it is my prayer that you will make your word come true which you said to your servant David, my father.
"Now therefore, God of Israel, please let your word be verified, which you spoke to your servant David my father.
Now, O God of Israel, may the promise you made to your servant, my father David, be realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Du har holdt det du lovet din tjener David, min far. Med din munn talte du, og med din hånd har du oppfylt det som denne dag.
16Nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du har lovet ham: Ingen være uten mann fra din ætt på tronen i Israel, om dine barn bare holder sine veier slik at de vandrer i min lov, som du har gjort framfor meg.
17Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
18Men bor Gud virkelig blant menneskene på jorden? Se, himlene, ja, himlenes himler kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygd!
19Men vend deg til din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, for å høre på ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn,
23Han sa: "Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen ovenover eller på jorden nedenunder, du holder pakt og viser nåde mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
24Du har holdt dine tjenere David, min far, det du lovet ham. Ja, med munnen talte du det, og med hånden har du oppfylt det, slik som det er i dag.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold din tjener David, min far, det du lovet ham da du sa: "Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone for mitt ansikt, hvis bare dine etterkommere tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt som du har vandret."
25Så, Herre Gud, oppfyll det ord du har talt om din tjener og hans hus for evig, og gjør som du har sagt.
26Så skal ditt navn storlig prises for evig, og folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Ditt tjeners hus David skal stå fast foran deg.
27Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, du har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor fant din tjener sitt hjerte oppmuntret til å fremsi denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har talt dette gode ord til din tjener.
29Begynn derfor å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for evig foran deg. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeneres hus være velsignet for evig.
23Så nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.
24La ditt navn bli stort til evig tid, slik at det skal sies: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Da skal din tjener Davids hus stå fast for deg.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener funnet mot til å be for deg.
26Nå, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne gode ting.
14Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels forsamling mens hele Israels forsamling stod.
15Og han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han sa:
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
28Men vend deg til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener ber til deg i dag.
29La dine øyne være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet du har sagt at ditt navn skal være der, så du hører bønnen din tjener ber mot dette stedet.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har fullført det.
20Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har reist meg i stedet for min far David, og jeg har satt meg på Israels trone som Herren lovet, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
21Der har jeg også stilt opp en plass for arken, hvor Herrens pakt er, den han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.
4Sånn at Herren vil oppfylle sitt løfte til meg, sagt med ordet: Hvis dine sønner holder fast ved sin vei og vandrer for mitt ansikt i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, da skal det aldri mangle en mann av dine etterkommere på Israels trone.
11Nå, min sønn, måtte Herren være med deg; måtte du ha suksess og bygge huset for Herren din Gud, slik som han har talt om deg.
8Salomo svarte Gud: «Du har vist stor nåde mot min far David, og du har gjort meg til konge etter ham.
9Herre Gud, la ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som jordens støv.
10Og Herren har oppfylt sine ord, for jeg har kommet i stedet for min far David og sitter nå på tronen i Israel, slik Herren lovet, og har bygd huset for Herren, Israels Gud.
17Det var i min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
18Men Herren sa til min far David: "Det var godt ment at du ville bygge et hus for mitt navn.
38Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine lover og bud, som min tjener David gjorde, så vil jeg være med deg. Jeg skal bygge for deg et varig hus, slik som jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
7Det var Davids, min fars, hjerte å bygge et hus til Herrens navn, Israels Gud.
8Men Gud sa til min far David: Siden det var ditt hjerte å bygge et hus til mitt navn, gjorde du vel i å ha det i ditt hjerte.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører lyttende til bønnen fra dette sted.
5Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sin vinstokk og sitt fikentre, fra Dan til Beer-Sheva, alle Salomos dager.
5så vil jeg befeste din kongelige trone over Israel for alltid, slik jeg lovet din far David, da jeg sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.
59Må disse ordene, som jeg har bedt til Herren, være nær Herren vår Gud dag og natt slik at han ivaretar sin tjeners og sitt folk Israels rett hver dag som den er.
19Og som om dette skulle være lite i dine øyne, Herre Gud, har du også talt om din tjeners framtidige hus. Dette er menneskets lov, Herre Gud!
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
21For ditt ords skyld og ifølge ditt hjerte har du gjort denne store ting og gjort det kjent for din tjener.
16Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Gud Herre, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
12Når det gjelder dette huset som du bygger, hvis du vandrer etter mine forskrifter, gjør mine dommer, og holder alle mine bud og følger dem, så vil jeg oppfylle mitt ord til deg, som jeg talte til David, din far.
18så skal jeg grunnfeste ditt kongerikes trone, slik jeg lovet din far David, at det alltid skal være en som hersker i Israel av ditt hus.
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels begjæring, så du hører på dem hver gang de roper til deg.
7Si nå derfor til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
20Nå, herre konge, er øynene til hele Israel rettet mot deg, i forventningen om at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
7David sa til Salomo: Min sønn, det var i mitt hjerte å bygge et hus for Herren min Guds navn.
27Kommer dette fra vår herre kongen, og har du ikke gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?"