1 Kongebok 8:14
Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels forsamling mens hele Israels forsamling stod.
Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels forsamling mens hele Israels forsamling stod.
Kongen vendte seg og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet sto.
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling stod.
Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod der.
Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
Og kongen vendte sitt ansikt mot folket og velsignet hele Israels menighet: hele menigheten av Israel stod der.
Kongen vendte seg mot hele Israels forsamling, velsignet dem alle, og alle Israels folk stod der.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
Kongen vendte seg mot forsamlingen og velsignet hele Israels folk, og de reiste seg.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
Then the king turned around and gave a blessing to the entire assembly of Israel, while all the assembly of Israel stood.
Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet stod.
Og Kongen vendte sit Ansigt omkring og velsignede al Israels Forsamling, og al Israels Forsamling stod.
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele forsamlingen stod.
And the king turned his face around and blessed all the congregation of Israel; (and all the congregation of Israel stood;)
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod.
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele menigheten sto der.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels forsamling og velsignet dem, mens hele Israels forsamling sto.
Deretter vendte kongen sitt ansikt mot israelsfolket og velsignet dem; og de sto alle sammen.
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel:(and all the congregation of Israel stood;)
And ye kynge turned his face, & blessed all the congregacion of Israel. And all the cogregacion of Israel stode,
And the King turned his face, and blessed all the Congregation of Israel: for all the Congregation of Israel stoode there.
And the king turned his face, and blessed all the congregation of Israel: and all the congregation of Israel stoode still.
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
The king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turneth round his face, and blesseth the whole assembly of Israel; and all the assembly of Israel is standing.
And the king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then, turning his face about, the king gave a blessing to all the men of Israel; and they were all on their feet together.
The king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then the king turned around and pronounced a blessing over the whole Israelite assembly as they stood there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Men jeg har bygd et prektig hus til deg, et sted til din bolig for evig tid.
3Kongen snudde seg og velsignet hele menigheten av Israel mens hele menigheten sto.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har fullført det.
15Og han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han sa:
54Da Salomo hadde fullført hele denne bønnen og begjæringen til Herren, stod han opp fra Herrens alter, der han hadde knelt med sine hender strukket ut mot himmelen.
55Han reiste seg og velsignet hele Israels forsamling med høy røst, mens han sa:
56"Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel hvile, slik som han lovet. Ikke en eneste av hans gode løfter som han gav ved Moses, sin tjener, har falt til jorden.
20David sa til hele forsamlingen: "Lov nå Herren deres Gud!" Så lovet hele forsamlingen Herren, fedrenes Gud, bøyde seg og tilbad Herren og kongen.
10David lovet Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: "Velsignet er du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet."
9Velsignet være Herren din Gud, som har gitt deg velvilje og satt deg på Israels trone. I sin kjærlighet til Israel har han innsett deg som konge, for å fremme rett og rettferdighet."
47Kongens tjenere har også kommet for å velsigne vår herre kong David og sagt: 'Måtte din Gud gjøre Salomos navn enda større enn ditt navn og hans trone stor som din trone!' Kongen bøyde seg på sitt leie.
48Og kongen har sagt: 'Lovet være Herren, Israels Gud, som har gjort at en av mine etterkommere sitter på min trone i dag, og at mine øyne har sett det.'.”},{
20Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har reist meg i stedet for min far David, og jeg har satt meg på Israels trone som Herren lovet, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
22Så stod Salomo foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.
26Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.
1Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
2Da reiste kong David seg og sa: "Hør meg, mine brødre og folk! Jeg hadde i hjertet å bygge et hvilested for Herrens paktsark, for Guds fotkrakk. Jeg har gjort forberedelser for å bygge det.
2Da forstod David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at hans rike var blitt opphøyd for sitt folks, Israels, skyld.
8Lovet være Herren din Gud, som hadde lyst i deg og satte deg på sin trone som konge for Herren din Gud. På grunn av Guds kjærlighet til Israel, for å opprettholde dem til evig tid, har han satt deg over dem som konge for å opprettholde rett og rettferdighet.
10Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Jeg vil sikre hans kongerike over Israel for alltid.
11Nå, min sønn, måtte Herren være med deg; måtte du ha suksess og bygge huset for Herren din Gud, slik som han har talt om deg.
36Velsignet er Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: Amen, og lovet Herren.
10Og Herren har oppfylt sine ord, for jeg har kommet i stedet for min far David og sitter nå på tronen i Israel, slik Herren lovet, og har bygd huset for Herren, Israels Gud.
2Da David hadde fullført ofringen av brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
13Jeg har bygd et storslått hus for deg, et sted hvor du kan bo for alltid."
62Deretter ofret kongen og hele Israel med ham offer foran Herren.
19Israels hus, velsign Herren! Arons hus, velsign Herren!
12Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender.
12Da skjønte David at Herren hadde bekreftet ham som konge over Israel og hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
27Så vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, slik at det kan vare for alltid for deg, for du, Herre, har velsignet det, og det skal bli velsignet for alltid.
38Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine lover og bud, som min tjener David gjorde, så vil jeg være med deg. Jeg skal bygge for deg et varig hus, slik som jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
29Begynn derfor å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for evig foran deg. For du, Herre Gud, har talt det, og med din velsignelse skal din tjeneres hus være velsignet for evig.
66På den åttende dagen sendte han folket av gårde, og de lovpriste kongen og gikk tilbake til teltene sine, full av glede og takknemlighet for all den godhet som Herren hadde vist mot David, hans tjener, og mot sitt folk Israel.
24La ditt navn bli stort til evig tid, slik at det skal sies: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Da skal din tjener Davids hus stå fast for deg.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener funnet mot til å be for deg.
6David kalte på sin sønn Salomo og befalte ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte for å ære Herrens hus som er i Jerusalem!
25Så, Herre Gud, oppfyll det ord du har talt om din tjener og hans hus for evig, og gjør som du har sagt.
26Så skal ditt navn storlig prises for evig, og folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Ditt tjeners hus David skal stå fast foran deg.
27Herre hærskarenes Gud, Israels Gud, du har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor fant din tjener sitt hjerte oppmuntret til å fremsi denne bønnen til deg.
45Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herren for alltid.»
18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds, navn.
17Det var i min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
3Hele forsamlingen inngikk en pakt i Guds hus med kongen. Jojada sa til dem: Se, kongens sønn skal bli konge, slik som Herren har sagt om Davids etterkommere.
9Herre Gud, la ditt løfte til min far David bli oppfylt, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som jordens støv.
17Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
2Løft deres hender mot helligdommen og pris Herren.
14Han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen eller på jorden, som holder pakten og nåden mot dine tjenere som vandrer framfor deg av hele sitt hjerte.
16Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Gud Herre, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
26Sangerne går foran, musikerne bak, midt blant pikebarn med tamburiner.