10Og nå tenker dere å tvinge Judas og Jerusalems barn til å bli treller og trellkvinner for dere. Har dere ikke også skyld mot Herren deres Gud?
11Så hør på meg nå, og sett de fangene fri som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens vrede er over dere.
12Da reiste noen av Efraim-høvdingene seg, Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesillemot, Hiskia, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai, mot dem som kom fra krigen.
13De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for dere har i sinne å legge skyld på oss for Herren, vil dere legge på våre synder og skyld. For vår skyld er stor, og Hans vrede er allerede over Israel.
14Soldatene lot fangene og byttet være igjen for høvdingene og hele forsamlingen.
15De menn som var nevnt ved navn, reiste seg, og tok fatt i fangene. Alle som var nakne blant dem, kledde de fra byttet, og de gav dem klær, sko, mat, drikke og helbredet dem. De leide dem på esler, til Jeriko, Palmbyen, til deres brødre. Så vendte de tilbake til Samaria.