Daniel 6:19
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten uten å spise noe; han avsto også fra underholdning, og fikk ingen søvn.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten uten å spise noe; han avsto også fra underholdning, og fikk ingen søvn.
Ved daggry sto kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
Deretter gikk kongen til sitt palass. Han fastet hele natten; ingen underholdning ble ført inn for ham, og søvnen forlot ham.
Så gikk kongen til palasset sitt og tilbrakte natten fastende; ingen underholdning ble ført inn til ham, og søvnen flyktet fra ham.
Kongen gikk tilbake til palasset og forbant natten med faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ikke sove.
Tidlig neste morgen, stod kongen opp i morgenlyset og skyndte seg til løvehulen.
Tidlig om morgenen skyndte kongen seg til løvehulen.
Kongen gikk deretter tilbake til sitt palass og fastet hele natten, uten underholdning, og han fikk ikke sove.
Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
Kongen stod opp svært tidlig om morgenen og skyndte seg til løvehulen.
Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
Tidlig om morgenen, ved daggry, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
Then the king returned to his palace and spent the night fasting. No diversions were brought to him, and he could not sleep.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han kunne ikke sove.
Da gik Kongen bort til sit Palads, og aad Intet den Nat, og lod intet Spil bære for sig, og hans Søvn veg fra ham.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Da sto kongen tidlig opp om morgenen, og skyndte seg til løvehulen.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste to the den of lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Så stod kongen opp tidlig neste morgen og skyndte seg til løvehulen.
Tidlig om morgenen, ved daggryet, sto kongen opp i hast og gikk til løvehulen;
Så sto kongen opp tidlig om morgenen og skyndte seg til løvehulen.
Kongen gikk deretter til sitt palass, og han fastet den natten; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ingen søvn.
But be tymes in the mornynge at the breake off the daye, the kynge arose, and wente in all haist vnto the denne off the Lyons.
Then the King arose early in the morning, & went in all haste vnto the denne of lyons.
But betimes in the morning at the breake of the day, the king arose, & went in all haste vnto the denne of the lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste to the den of lions.
Then doth the king rise in the early morning, at the light, and in haste to the den of lions he hath gone;
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Then the king went to his great house, and took no food that night, and no ... were placed before him, and his sleep went from him.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste to the den of lions.
God Rescues Daniel from the Lions In the morning, at the earliest sign of daylight, the king got up and rushed to the lions’ den.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Tidlig om morgenen, i daggryet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21Da han nærmet seg hulen hvor Daniel var, ropte han med sorg: "Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud, som du tjener uavbrutt, vært i stand til å redde deg fra løvene?"
22Da svarte Daniel kongen: "Kongen leve evig!
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes munner, og de har ikke skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham, og heller ikke har jeg gjort noen ondskap mot deg, konge."
24Kongen ble veldig glad og ga ordre om at Daniel skulle tas opp fra hulen. Ingen skade ble funnet på ham, for han hadde stolt på sin Gud.
9Så konge, utfør dekretet og skriv det ned, slik at det ikke kan endres, i samsvar med loven fra Medien og Perserne, som ikke kan forandres."
10Derfor skrev kong Darius dekretet ned.
11Da Daniel fikk vite at dekretet var skrevet, gikk han inn i huset sitt, hvor han hadde åpne vinduer mot Jerusalem, bøyde seg tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
12Disse mennene kom da sammen og fant Daniel i bønn og påkallelse foran sin Gud.
13Så gikk de til kongen og sa: "Har du ikke skrevet et dekret om at enhver som ber en bønn til noen annen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen?" Kongen svarte: "Dette er sikkert etter loven fra Medien og Perserne, som ikke kan forandres."
14Da sa de til kongen: "Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller dekretet du har underskrevet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen."
15Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel, og han jobbet til solnedgang for å sette ham fri.
16Men mennene kom igjen til kongen og sa til ham: "Husk, konge, at det ifølge loven fra Medien og Perserne er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har utstedt kan forandres."
17Så ga kongen ordre, og Daniel ble hentet og kastet i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Måtte din Gud, som du tjener uavbrutt, redde deg!"
18En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med sine stormenns segl, slik at intet skulle forandres med hensyn til Daniel.
5Men de andre riksrådene og satrapene forsøkte å finne anklager mot Daniel i hans embetsførsel, men de klarte ikke å finne noe å anklage ham for, fordi han var trofast og det ikke fantes noen forsømmelse eller feil hos ham.
6Da sa mennene: "Vi finner ingen anklage mot Daniel, med mindre vi finner det i hans gudsdyrkelse."
7Så kom riksrådene og satrapene sammen for å møte kongen og sa: "Leve kong Darius for evig!
26Så skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bodde på hele jorden: "Måtte deres fred bli stor!
27Jeg bestemmer at i hele mitt kongedømme skal mennesker frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, som blir værende for evig. Hans rike er ett som ikke skal bli ødelagt, og hans herredømme har ingen ende.
28Han frelser og befrir, og gjør tegn og underverk i himmelen og på jorden. Han har frelst Daniel fra løvenes makt.
5Da hun så at hun hadde ventet forgjeves og hennes håp var tapt, så tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve.
6Han vandret frem og tilbake blant løver, ble en ung løve, lærte å røve rov og fortærte mennesker.
15Han svarte og sa til Arjok, kongens høvding: "Hvorfor er dekretet fra kongen så strengt?" Så forklarte Arjok saken for Daniel.
16Og Daniel gikk inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne gi tolkningen til kongen.
17Så gikk Daniel hjem, og han gjorde saken kjent for sine venner Hananja, Misael og Asarja.
20Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia lederne i byen, og sammen dro de opp til Herrens hus.
13Så ble Daniel ført inn for kongens nærvær. Kongen talte og sa til Daniel: 'Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, førte fra Juda?
24Derfor gikk Daniel til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å ødelegge de vise mennene i Babylon. Han gikk inn og sa til ham: "Ikke ødelegg de vise mennene i Babylon. Før meg til kongen, så vil jeg fortelle kongen tolkningen."
25Da førte Arjok i hast Daniel fram for kongen og sa til ham: "Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan fortelle kongen tolkningen."
26Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: "Er du i stand til å fortelle meg drømmen jeg har hatt, og dens tolkning?"
6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker forvirret ham. Hofterne hans skalv, og kneene slo mot hverandre.
10Så stå tidlig opp i morgen, du og dine herres tjenere som kom med deg. Stå tidlig opp når det blir lyst og dra av sted.
11David og hans menn reiste seg tidlig om morgenen for å vende tilbake til filisternes land, mens filisterne dro opp til Jisre'el.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i nattens syn. Da lovpriste Daniel himmelens Gud.
24Da ble kong Nebukadnesar skremt, reiste seg hastig og spurte sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, konge.
18Ved slutten av de dagene som kongen hadde sagt de skulle bringes frem, brakte den øverste hoffmannen dem for Nebukadnesar.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de stod foran kongen.
11Ødet, røvet, ødelagt! Hjertet smelter og knærne skjelver. All styrke er borte, og alles ansikter er bleke.
1I det første året av Kyros, kongen, ga han en befaling om at Guds hus i Jerusalem skulle bygges på stedet hvor ofrene ble ofret, og dets grunnvoller skulle legges, med en høyde på seksti alen og en bredde på seksti alen.
1Darius fra Medien tok over kongedømmet, da han var 62 år gammel.
2Darius bestemte seg for å sette over riket 120 satraper, som skulle være over hele kongedømmet.
11Daniel sa da til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
22Når solen står opp, trekker de seg tilbake og legger seg i sine hi.
12På grunn av dette ble kongen rasende og meget sint, og han befalte at alle vismennene i Babylon skulle drepes.
1Den natten klarte ikke kongen å sove, så han befalte at krøniken, minneboken over dagens hendelser, skulle bringes inn. Den ble lest for kongen.
8Så ropte han som en løve: «Herre, jeg står på vakt hver dag, og om natten holder jeg meg på min post.»
24Derfor, konge, la mitt råd være behagelig for deg: Forløs dine synder med rettferdighet og dine overtredelser med nåde mot de fattige. Kanskje vil din fred forbli.