2 Mosebok 18:26

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

De dømte folket til enhver tid. De større sakene brakte de til Moses, men de mindre sakene dømte de selv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 18:22 : 22 De skal dømme folket til enhver tid. De større sakene skal de bringe til deg, men de mindre sakene skal de dømme selv. Slik vil du lette byrden, og de skal bære den sammen med deg.
  • 5 Mos 17:8 : 8 Dersom en rettssak er for vanskelig for deg å avgjøre, enten det gjelder blodsaker eller rettstvister eller skader, saker om strid i din by, da skal du reise deg og dra opp til det stedet som Herren din Gud vil velge ut.
  • 1 Kong 3:16-28 : 16 En gang kom to prostituerte kvinner til kongen og stilte seg foran ham. 17 Den ene kvinnen sa: "Å, min herre, denne kvinnen og jeg bodde i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der med meg. 18 På den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var alene; ingen annen var med oss i huset, bare vi to. 19 Men hennes sønn døde om natten fordi hun hadde lagt seg på ham. 20 Hun stod opp midt på natten, tok sønnen min fra min side mens jeg, din tjenestekvinne, sov, og la ham ved sitt bryst mens hun la sin døde sønn i mitt bryst. 21 Da jeg stod opp om morgenen for å gi min sønn bryst, se, da var han død. Men da jeg undersøkte nærmere om morgenen, se, da var det ikke sønnen jeg hadde født. 22 Den andre kvinnen sa: "Nei! Den levende er min sønn, og den døde er din." Men den første kvinnen sa: "Nei! Den døde er din sønn, og den levende er min." Slik snakket de foran kongen. 23 Kongen sa: "Denne sier: 'Dette er min sønn som lever, og din sønn er død.' Og den andre sier: 'Nei, din sønn er død, og min sønn lever.'" 24 Så sa kongen: "Bring et sverd til meg!" Og de brakte et sverd til kongen. 25 Kongen sa: "Del det levende barnet i to og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre." 26 Da sa kvinnen som barnet tilhørte, til kongen, for hennes indre fyltes med kjærlighet til sitt barn: "Å, min herre, gi henne det levende barnet og drep det ikke!" Men den andre sa: "La det ikke være hverken mitt eller ditt; skjær det over!" 27 Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet og drep det ikke! Hun er barnets mor." 28 Hele Israel hørte om dommen kongen hadde fattet, og de hadde respekt for kongen, for de så at Guds visdom var med ham til å utføre rett.
  • 1 Kong 10:1 : 1 Dronningen av Saba hørte om Salomos ry for Herrens skyld, og hun kom for å sette ham på prøve med vanskelige spørsmål.
  • Job 29:16 : 16 Jeg var en far for de trengende, og jeg undersøkte saken for den jeg ikke kjente.
  • 2 Mos 18:14-15 : 14 Da Moses' svigerfar så alt det han gjorde for folket, sa han: «Hva er det du gjør for folket? Hvorfor sitter du alene, mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?» 15 Moses svarte sin svigerfar: «Fordi folket kommer til meg for å søke Guds råd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13Dagen etter satte Moses seg til å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.

    14Da Moses' svigerfar så alt det han gjorde for folket, sa han: «Hva er det du gjør for folket? Hvorfor sitter du alene, mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?»

    15Moses svarte sin svigerfar: «Fordi folket kommer til meg for å søke Guds råd.

    16Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg dømmer mellom den ene og den andre og kunngjør Guds lover og forskrifter.»

    17Moses' svigerfar sa da til ham: «Det er ikke bra det du gjør.

    18Du vil altfor lett bli overanstrengt, både du og folket som er med deg. For dette er en for tung byrde for deg, du kan ikke bære det alene.

    19Lytt nå til meg, jeg vil gi deg råd, og Gud være med deg. Du skal være folkets representant overfor Gud og legge saken deres fram for Gud.

    20Så skal du lære dem Guds lover og forskrifter og vise dem veien de skal gå, og de gjerningene de skal gjøre.

    21Men du skal se deg ut blant hele folket menn som er dyktige og gudfryktige, sannferdige og hater urettferdig vinning. Sett dem til å være ledere over tusen, hundre, femti og ti.

    22De skal dømme folket til enhver tid. De større sakene skal de bringe til deg, men de mindre sakene skal de dømme selv. Slik vil du lette byrden, og de skal bære den sammen med deg.

    23Hvis du gjør dette og Gud befaler deg, så vil du kunne stå imot, og alt folket vil kunne gå sine veier i fred.»

    24Moses hørte på sin svigerfars råd og gjorde alt det han sa.

    25Moses valgte dyktige menn blant hele Israel og satte dem til å være ledere over folket, over tusen, hundre, femti og ti.

  • 18Du skal utnevne dommere og tjenestemenn innenfor alle dine porter som Herren din Gud gir deg, én for hver stamme, og de skal dømme folket med rettferdig dom.

  • 72%

    13Velg kloke, forstandige og kjente menn fra hver av deres stammer, så jeg kan sette dem som ledere over dere.

    14Dere svarte meg og sa: Det er godt det du har sagt at vi skal gjøre.

    15Så tok jeg lederne for deres stammer, kloke og kjente menn, og satte dem som ledere over dere, som sjefer for tusen, hundre, femti og ti, og som offiserer for deres stammer.

    16På den tiden befalte jeg dommerne deres: Hør på sakene mellom deres brødre, og døm rettferdig mellom en mann og hans bror, eller den fremmede som er hos ham.

    17Vær ikke partiske i rettssakene; hør både små og store, vær ikke redde for noen, for retten er Guds sak. Saken som er for vanskelig for dere, bring den til meg, så skal jeg høre på den.

    18På den tiden befalte jeg dere alt det dere skulle gjøre.

  • 6Han sa til dommerne: "Se til hva dere gjør, for dere dømmer ikke på vegne av mennesker, men på Herrens vegne. Han er med dere når dere feller dom.

  • 69%

    8Dersom en rettssak er for vanskelig for deg å avgjøre, enten det gjelder blodsaker eller rettstvister eller skader, saker om strid i din by, da skal du reise deg og dra opp til det stedet som Herren din Gud vil velge ut.

    9Du skal gå til levittpresten og til dommeren som er der på den tiden, og spørre dem, og de skal kunngjøre domsavgjørelsen for deg.

    10Du skal gjøre i samsvar med det de sier fra stedet Herren har valgt, og passe på å følge alt de lærer deg.

  • 27Så tok Moses farvel med sin svigerfar, og han dro bort til sitt eget land.

  • 5Moses bar deres sak fram for Herren.

  • 1Når det oppstår en konflikt mellom to menn, skal de komme fram for domstolen. Der vil man dømme mellom dem, og erklære den rettferdige uskyldig og den skyldige skyldig.

  • 1Dette er de lover du skal legge fram for dem.

  • 69%

    18Når Herren reiste dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd så lenge dommeren levde, for Herren lot seg bevege av deres sukk under dem som plaget og trykket dem.

    19Men når dommeren døde, vendte de tilbake og oppførte seg enda verre enn sine fedre ved å følge andre guder, tjene dem og bøye seg for dem. De ga ikke opp sine onde gjerninger eller sin stivnakkete ferd.

  • 8I Jerusalem innsatte Jehosjafat også levittene, prestene og overhodene for Israels familier for Herrens dom og for saker som angår stridigheter. De vendte tilbake til Jerusalem.

  • 3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle budene. Og hele folket svarte med én røst og sa: Alle de ord som Herren har talt, vil vi gjøre.

  • 8Moses fortalte sin svigerfar om alt det Herren hadde gjort med farao og egypterne for Israels skyld, om alle vanskelighetene de hadde møtt på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.

  • 16Så lot Herren dommere stå fram, som frelste dem fra deres plyndreres hånd.

  • 5Da sa Moses til Israels dommere: 'Hver av dere skal drepe dem av sine menn som har knyttet seg til Baal-Peor.'

  • 7Så kom Moses og kalte eldrene i folket sammen og la fram for dem alle disse ord som Herren hadde befalt ham.

  • 1Og Moses talte til Israels barn alt det som Herren hadde befalt Moses.

  • 17skal de to menn som striden angår, tre fram for Herren, foran de prestene og dommerne som er der på den tid.

  • 14Til de eldste sa han: Bli her til vi kommer tilbake til dere. Aron og Hur er hos dere. Den som har en sak gående, kan gå til dem.

  • 1Jetro, presten i Midjan og svigerfar til Moses, hørte om alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt.

  • 28Moses ga påbud om dem til Eleasar, presten, til Josva, Nuns sønn, og til lederne for stammeslektene i Israels folk,

  • 48Da kom offiserene som ledet tusener av hæren, de ansvarlige for tusen og for hundre, til Moses.

  • 46Dette er lovene, dommene og forskriftene som Herren ga mellom seg og Israels barn på Sinai-fjellet gjennom Moses.

  • 16Hvert år reiste han rundt til Betel, Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse stedene.

  • 16Herren sa til Moses: Samle sytti av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og ledere, og før dem til åpenbaringsteltet; der skal de stå hos deg.

  • 24I en rettssak skal de stå til dom, og de skal dømme i henhold til mine lover. På alle mine høytider skal de holde mine lover og forskrifter, og de skal holde mine sabbater hellige.