Esekiel 9:3
Herrens herlighet, som hadde vært over kjerubene, løftet seg opp til husets terskel. Og han kalte på mannen som var kledd i lin og hadde skriverkofferten ved hoftene.
Herrens herlighet, som hadde vært over kjerubene, løftet seg opp til husets terskel. Og han kalte på mannen som var kledd i lin og hadde skriverkofferten ved hoftene.
Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, til husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde blekkhornet ved beltet.
Da løftet herligheten til Israels Gud seg opp fra kjeruben som den var over, til husets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin og hadde skriveutstyret ved hoften.
Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.
Herrens herlighet løftet seg opp fra kjeruben som den hvilte på, og beveget seg til dørstokken. Han ropte til mannen kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhorn i beltet.
Guds herlighet, Israels Gud, løftet seg fra kjerubene der den hadde vært, til terskelen til huset. Han ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skriverhornet ved sin side.
Og Guds herlighet hadde steget opp fra kjeruben, som den var, til husets terskel. Og han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveren ved sin side.
Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene, hvor den hadde vært, til husets dørterskel. Han ropte på mannen i linklær med skriveredskapet ved hoften.
Og Israels Guds herlighet hadde løftet seg fra kjeruben som den var over, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side;
Og Herrens, Israels Guds, herlighet steg opp fra kerubinen der han sto, og nådde husets dørstokk. Han kalte den mannen kledd i lin, som hadde skriverens inkhorn ved sin side.
Og Israels Guds herlighet hadde løftet seg fra kjeruben som den var over, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen som var kledd i lin, og som hadde skriftsettet ved sin side;
Israels Guds herlighet løftet seg fra kjerubene som den hadde vært over, til dørterskelen til huset. Han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveredskap på sine hofter.
Then the glory of the God of Israel went up from above the cherub, on which it had rested, and moved to the threshold of the temple. And he called to the man dressed in linen, who had the writing case at his waist.
Og Herrens herlighet gikk opp fra kjeruben over hvilket den pleide å være, til terskelen av huset. Og han kalte på mannen kledd i linputer, som hadde skriverens blekkhorn ved hoftene.
Og Israels Guds Herlighed opløftedes fra (at være) over Cherub, over hvilken den var, til Husets Dørtærskel; og han kaldte ad den Mand, som var klædt i de Linklæder, som havde det Skriverredskab paa sine Lænder.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which had the writer's inkhorn by his side;
Og Herrens herlighet flyttet seg fra kjeruben han var over, til dørterskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
And the glory of the God of Israel had gone up from the cherub, where it had been, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, who had the writer's inkwell by his side;
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which had the writer's inkhorn by his side;
Israels Guds herlighet løftet seg opp fra kjeruben, hvor den var, til terskelen av tempelet, og han kalte på mannen som var kledd i lin, som hadde skriveredskapet ved sin side.
Og Herrens herlighet forlot kjeruben der den hadde vært, og gikk opp til terskelen av huset.
Og Herrens herlighet hadde løftet seg fra kjerubene og stanset ved husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin, og som hadde skriveredskapet ved sin side.
Og Herrens herlighet hadde løftet seg opp fra kjerubene, hvor den hvilte, til terskelen av huset. Og han ropte til mannen kledd i lin, med skriverens blekkhus ved siden.
for the glory of the LORDE was gone awaye from the Cherub, and was come downe to the thresholde of the house, & he called the ma, that had the lynnynge rayment vpon him, and the writers ynckhorne by his syde,
And the glorie of the God of Israel was gone vp from ye Cherub, whereupo he was and stoode on the doore of the house, and he called to the man clothed with linnen, which had the writers ynkhorne by his side.
And the glorie of the Lorde of Israel was gone from the Cherub whervpon it was, to the doore of the house: and he called to the man that had the lynnen rayment vpon hym, and the writers inckhorne by his syde,
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon he was, to the threshold of the house. And he called to the man clothed with linen, which [had] the writer's inkhorn by his side;
The glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the honour of the God of Israel hath gone up from off the cherub, on which it hath been, unto the threshold of the house.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
And the glory of the God of Israel had gone up from the winged ones on which it was resting, to the doorstep of the house. And crying out to the man clothed in linen who had the writer's inkpot at his side,
The glory of the God of Israel was gone up from the cherub, whereupon it was, to the threshold of the house: and he called to the man clothed in linen, who had the writer's inkhorn by his side.
Then the glory of the God of Israel went up from the cherub where it had rested to the threshold of the temple. He called to the man dressed in linen who had the writing kit at his side.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Herrens herlighet flyttet seg fra dørterskelen til huset og stilte seg over kjerubene.
19Kjerubene løftet vingene sine og steg opp fra jorden, foran mine øyne da de gikk ut, og hjulene ved siden av dem. Og de stoppet ved inngangen til østsiden av Herrens hus, og Gud Israels herlighet var over dem, ovenfor.
20Dette var den levende skapningen jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg visste at de var kjeruber.
1Da så jeg, og se, over hvelvingen som var over hodene til kjerubene, viste det seg noe som minnet om en safirstein, i form av en trone, som åpenbarte seg over dem.
2Og han sa til mannen som var kledd i lin, og sa: Gå inn mellom hjulene under kjerubene, og fyll hendene dine med glødende kull mellom kjerubene og spre dem over byen. Og han gikk inn mens jeg så på.
3Og kjerubene stod på høyre side av huset da mannen kom inn, og skyen fylte den indre gården.
4Herrens herlighet løftet seg fra kjeruben over dørterskelen til huset, og huset ble fylt av skyen, og gårdsplassen ble fylt av glansen fra Herrens herlighet.
5Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gården, som lyden av Den Allmektige Gud når han taler.
6Da han befalte mannen som var kledd i lin, og sa: Ta ild fra mellom hjulene, mellom kjerubene; og han gikk inn og stilte seg ved siden av hjulet.
7En kjerub rakte ut hånden mellom kjerubene til ilden som var mellom kjerubene, og løftet og gav det i hånden til mannen som var kledd i lin, og han tok det og gikk ut.
8Det ble vist seg for kjerubene formen av en menneskehånd under vingene deres.
22Da løftet kjerubene vingene sine, og hjulene var sammen med dem, og Israels Guds herlighet var over dem.
23Herrens herlighet steg opp fra byen og stod over fjellet øst for byen.
1Da hørte jeg en høy røst som sa: 'Kall dem som er satt til å straffe byen nær, og la hver mann ha sitt ødeleggende våpen i hånden.'
2Og se, seks menn kom fra den øvre porten som vender mot nord, og hver hadde sitt knusende våpen i hånden. Blant dem var det en mann kledd i lin, og han hadde en skriverkoffert ved hoftene. De kom inn og sto ved siden av kobberalteret.
4Herren sa til ham: 'Gå gjennom byen, gjennom Jerusalems midte, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og stønner over alle de avskyelighetene som blir gjort i dens midte.'
2Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst, og hans røst var som lyden av mange vann, og jorden strålte av hans herlighet.
3Og synet jeg så, var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og det var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
4Og Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten som vender mot øst.
5Så løftet Ånden meg opp og førte meg til den indre forgården, og se, Herrens herlighet fylte huset.
6Jeg hørte noen tale til meg fra huset, mens en mann stod ved siden av meg.
1Det skjedde i det sjette året, på den femte dagen i den sjette måneden, at jeg satt i mitt hus, og Judas eldste satt foran meg, da Herrens hånd kom over meg der.
2Og jeg så, og se, det var en skikkelse med utseende som ild. Fra hans hofter og nedover var det ild, og fra hans hofter og oppover var det noe som lignet en strålende glans, som en skinnende metall.
3Han rakte ut det som lignet en hånd og tok meg i håret, og ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og brakte meg i visjoner fra Gud til Jerusalem, til inngangen av den indre porten som vender mot nord, hvor nidkjærhetens bilde som vekker harme var plassert.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.
12Ånden løftet meg opp, og jeg hørte en stor storm bak meg, som sa: 'Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted.'
22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: 'Reis deg og gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.'
23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, som den herlighet jeg hadde sett ved Kebar-elven, og jeg falt på mitt ansikt.
24Ånden kom inn i meg og satte meg på mine føtter. Han talte med meg og sa til meg: 'Gå, lukk deg inne i ditt hus.'
4Så førte han meg gjennom nordporten til forsiden av huset, og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
11Og se, mannen kledd i lin, som hadde skriverkofferten ved hoftene, kom tilbake med beskjed og sa: 'Jeg har gjort som du befalte meg.'
5Da løftet jeg mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin, med et belte av rent gull fra Ufas om livet.
1Jeg så Herren stå ved alteret, og Han sa: "Slå til søylehodene så tersklene skaker, og kapp dem alle av på hodene. Og de som er igjen, skal jeg drepe med sverdet. Ingen av dem skal klare å flykte, og ingen skal slippe unna."
9Og han sa til meg: Gå inn og se de onde avskyelighetene de gjør her.
3De ropte til hverandre og sa: "Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet."
4Dørstokkene rystet ved lyden av dem som ropte, og huset ble fylt med røyk.
7Deretter sa han til dem: 'Gjør huset urent, fyll forgårdene med døde kropper. Gå ut!' Så gikk de ut og slo folk i byen.
8Mens de slo, stod jeg igjen alene og kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: 'Å, Herre Gud, vil du ødelegge hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'.
9Han svarte meg: 'Israels og Judas hus har syndet grovt, og landet er fullt av blod, byen er full av urettferdighet. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser det ikke.'
27Jeg så noe som lignet glødende metall, som ild som strakte seg rundt fra midjen og oppover. Fra midjen og nedover så jeg noe som lignet ild, omgitt av en stråleglans.
3Da Han førte meg dit, så jeg en mann der som så ut som om han var laget av bronse, med en målesnor av lin og en målestav i hånden, og han sto ved porten.
10Da prestene gikk ut av det hellige riket, fylte skyen Herrens hus.
11Prestene kunne ikke stå der og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
14Prestene kunne ikke stå og utføre tjenesten på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Guds hus.
5Engelen som talte med meg, kom frem og sa til meg: "Løft dine øyne og se hva det er som går ut."
15Kjerubene steg opp - det var den levende skapningen jeg hadde sett ved elven Kebar.
1I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyet trone, og kanten av kappen hans fylte tempelet.
4Jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med ild som lyste, og rundt om den var en stråleglans. Fra midten av skyen, som midt i en ild, var det noe som liknet på glødende metall.
13Kjerubenes vinger var utstrakt tjue alen; de stod oppreist på bena, og ansiktene vendte innover mot huset.
17Og han sa til meg: Har du sett, menneskesønn? Er det ikke nok for Judas hus å gjøre de avskyelighetene de gjør her, at de også fyller landet med vold, og stadig krenker meg? Se, de holder ranken mot nesen.