Esekiel 3:12
Ånden løftet meg opp, og jeg hørte en stor storm bak meg, som sa: 'Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted.'
Ånden løftet meg opp, og jeg hørte en stor storm bak meg, som sa: 'Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted.'
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus: «Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!»
Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort drønn: "Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!"
Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort bulder: Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en mektig lyd av et stort jordskjelv som sa: 'Velsignet er Herrens herlighet fra hans sted.'
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en sterk stemme som sa: Velsignet er Herrens herlighet fra sitt sted!
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Så tok ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som buldrede stort: «Velsignet være Herrens herlighet fra hans sete.»
Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Da løftet Ånden meg, og jeg hørte bak meg lyden av en veldig støy, 'Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.'
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the noise of a great rushing: "Blessed be the glory of the LORD from His place!"
Da løftet en ånd meg, og jeg hørte bak meg lyden av et veldig brus: «Velsignet er Herrens herlighet fra sitt sted.»
Da løftede en Aand mig op, og jeg hørte bag mig et stort Bulders Røst, sigende: Lovet være Herrens Herlighed fra sit Sted!
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, saying, Blessed be the glory of the LORD from his place.
Så løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, saying, Blessed be the glory of the LORD from his place.
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, saying, Blessed be the glory of the LORD from his place.
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort brus, [som sa]: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
Og en ånd løftet meg, og jeg hørte bak meg en lyd av et mektig brus: 'Velsignet er Jehovas ære fra Hans sted!' -
Så løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig lyd som sa: Velsignet være Jehovas herlighet fra hans sted.
Så ble jeg løftet opp av vinden, og bak meg kom lyden av et stort brus da Herrens herlighet ble løftet opp fra sin plass.
With that, the sprete toke me vp. And I herde the noyse of a greate russhinge and remouynge off the most blissed glory off the LORDE out off his place.
Then the spirite tooke me vp, and I heard behinde me a noise of a great russhing, saying, Blessed be ye glorie of the Lord out of his place.
With that the spirite tooke me vp, and I hearde behinde me a voyce of a great rushing to wit Blessed be the glory of Iehouah from his place.
Then the spirit took me up, and I heard behind me a voice of a great rushing, [saying], Blessed [be] the glory of the LORD from his place.
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, [saying], Blessed be the glory of Yahweh from his place.
And lift me up doth a spirit, and I hear behind me a noise, a great rushing -- `Blessed `is' the honour of Jehovah from His place!' --
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, `saying', Blessed be the glory of Jehovah from his place.
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, [saying], Blessed be the glory of Jehovah from his place.
Then I was lifted up by the wind, and at my back the sound of a great rushing came to my ears when the glory of the Lord was lifted up from his place.
Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the voice of a great rushing, [saying], Blessed be the glory of Yahweh from his place.
Ezekiel Before the Exiles Then a wind lifted me up and I heard a great rumbling sound behind me as the glory of the LORD rose from its place,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Det var lyden av vingene til skapningene som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, og en stor storm.
14Ånden løftet meg og tok meg bort. Jeg gikk i bitterhet i åndens vrede, men Herrens hånd var sterk over meg.
15Og jeg kom til de forviste ved Tel Aviv som bodde ved Kebar-elven, der de bodde, og jeg satt blant dem i syv dager, rådvill blant dem.
16Etter syv dager kom Herrens ord til meg, og det sa:
2Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst, og hans røst var som lyden av mange vann, og jorden strålte av hans herlighet.
3Og synet jeg så, var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og det var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
4Og Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten som vender mot øst.
5Så løftet Ånden meg opp og førte meg til den indre forgården, og se, Herrens herlighet fylte huset.
6Jeg hørte noen tale til meg fra huset, mens en mann stod ved siden av meg.
22Da løftet kjerubene vingene sine, og hjulene var sammen med dem, og Israels Guds herlighet var over dem.
23Herrens herlighet steg opp fra byen og stod over fjellet øst for byen.
24Ånden løftet meg opp og førte meg til eksilet i Kaldea, i et syn gitt av Guds ånd, og synet som jeg hadde sett, steg opp fra meg.
25Og jeg fortalte de bortførte alt Herren hadde vist meg.
22Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: 'Reis deg og gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.'
23Jeg reiste meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, som den herlighet jeg hadde sett ved Kebar-elven, og jeg falt på mitt ansikt.
24Ånden kom inn i meg og satte meg på mine føtter. Han talte med meg og sa til meg: 'Gå, lukk deg inne i ditt hus.'
1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene dine, så vil jeg tale til deg.
2Da kom Ånden i meg mens han talte til meg, og satte meg opp på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.
3Herrens herlighet, som hadde vært over kjerubene, løftet seg opp til husets terskel. Og han kalte på mannen som var kledd i lin og hadde skriverkofferten ved hoftene.
3Han rakte ut det som lignet en hånd og tok meg i håret, og ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og brakte meg i visjoner fra Gud til Jerusalem, til inngangen av den indre porten som vender mot nord, hvor nidkjærhetens bilde som vekker harme var plassert.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg hadde sett i dalen.
11Gå til de forviste, til ditt folk, og tal til dem og si til dem: 'Så sier Herren Gud, enten de vil høre eller om de nekter.'
17Når de stoppet, stoppet disse også, og når de løftet seg, løftet de seg med dem, for ånden til den levende skapningen var i dem.
18Herrens herlighet flyttet seg fra dørterskelen til huset og stilte seg over kjerubene.
19Kjerubene løftet vingene sine og steg opp fra jorden, foran mine øyne da de gikk ut, og hjulene ved siden av dem. Og de stoppet ved inngangen til østsiden av Herrens hus, og Gud Israels herlighet var over dem, ovenfor.
1Herrens hånd kom over meg, og Han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg midt i en dal som var full av bein.
2Han lot meg gå omkring dem overalt, og se, det var svært mange bein på dalbunnen, og de var svært tørre.
24Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres, som lyden av stormfulle vann, som Den Allmektiges stemme, som lyden av en leir. Når de stod stille, senket de vingene.
25Det var en stemme ovenfra, over hvelvet over hodene deres. Når de stod stille, senket de vingene.
4Så førte han meg gjennom nordporten til forsiden av huset, og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt på mitt ansikt.
4Herrens herlighet løftet seg fra kjeruben over dørterskelen til huset, og huset ble fylt av skyen, og gårdsplassen ble fylt av glansen fra Herrens herlighet.
5Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gården, som lyden av Den Allmektige Gud når han taler.
1I det tjuefemte året etter vår bortføring, på begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt beleiret, på denne samme dagen, var Herrens hånd over meg, og Han førte meg dit.
2I de guddommelige syner førte Han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell. På fjellet var det noe som lignet en by mot sør.
19Når de levende skapningene beveget seg, beveget også hjulene seg med dem. Når de løftet seg fra jorden, løftet også hjulene seg.
20Der hvor ånden skulle gå, der gikk de, og også hjulene løftet seg, for ånden fra de levende skapningene var i hjulene.
21Når de gikk, gikk også disse, og når de stod stille, stod også disse stille. Når de løftet seg fra jorden, løftet også hjulene seg, for ånden fra de levende skapningene var i hjulene.
3De ropte til hverandre og sa: "Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! Hele jorden er full av hans herlighet."
8Så ropte han til meg og talte til meg og sa: Se, de som drar mot landet i nord, har gjort min ånd rolig i landet i nord.
9Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
1Herrens ord kom til meg og sa:
4Jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med ild som lyste, og rundt om den var en stråleglans. Fra midten av skyen, som midt i en ild, var det noe som liknet på glødende metall.
8Jeg hørte Herrens røst si: "Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?" Da sa jeg: "Her er jeg, send meg!"
4Han sa til meg: 'Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.'
1Ånden løftet meg opp og førte meg til Østporten til Herrens hus, som vender mot øst. Og se, ved inngangen til porten var det tjuefem menn, og blant dem så jeg Ja’azanja, sønn av Azzur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.
13Når det gjelder hjulene, ble det ropt til dem i mitt hørsel: Galgal.
1Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden. Jeg var blant de bortførte ved elven Kebar da himmelen åpnet seg, og jeg så syner fra Gud.
6Jeg spurte: "Hvor er du på vei?" Og han svarte: "Å måle Jerusalem, for å se hvor bredt og langt det er."
15Kjerubene steg opp - det var den levende skapningen jeg hadde sett ved elven Kebar.
28Omtrent som buen i skyen på en regnværsdag var stråleglansen rundt det. Dette så ut som Herrens herlighet, og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt og hørte stemmen til en som talte.