1 Mosebok 8:11
Duen kom tilbake til ham om kvelden, og se, den hadde et nyplukket oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde gått tilbake fra jorden.
Duen kom tilbake til ham om kvelden, og se, den hadde et nyplukket oljeblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde gått tilbake fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i nebbet hadde den et olivenblad som var revet av. Da forsto Noa at vannet hadde minket fra jorden.
Mot kveld kom duen tilbake til ham, og se: Den hadde et nyplukket olivenblad i nebbet. Da forsto Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et nyplukket olivenblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham med et friskt oljeblad i nebbet, og Noah forsto at vannet hadde sunket fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i munnen hadde den et friskt oljeblad. Da forsto Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake, og se, i nebbet hadde den et friskt olivenblad. Da visste Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet, da skjønte Noah at vannet hadde minket fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i nebbet hadde den et nyplukket olivenblad. Da visste Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.
Duen kom tilbake til ham om kvelden, og se, i munnen dens bar den et olivenblad. Da forstod Noah at vannene hadde trukket seg tilbake fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i nebbet hadde den et nyplukket olivenblad. Da visste Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et nylig plukket olivenblad i nebbet. Da forsto Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.
The dove came back to him in the evening, and in her beak was a freshly plucked olive leaf. Noah then knew that the waters had receded from the earth.
Duen kom tilbake til ham om kvelden, og se, den hadde et friskt olivenblad i nebbet. Da skjønte Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
Og den Due kom til ham ved Aftens Tid, og see, den havde et afbrudt Olieblad i sin Mund, da fornam Noe, at Vandet var faldet af Jorden.
And the dove came in to him in the evening; and, lo, in her mouth was an olive leaf pluckt off: so Noah knew that the waters were abated from off the earth.
Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et friskt olivenblad i munnen. Da visste Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
And the dove came to him in the evening, and there in her mouth was a freshly plucked olive leaf. So Noah knew that the waters had receded from the earth.
And the dove came in to him in the evening; and, lo, in her mouth was an olive leaf pluckt off: so Noah knew that the waters were abated from off the earth.
Duen kom tilbake til ham om kvelden, og se, den hadde et oljeblad i nebbet. Da visste Noah at vannet hadde minket fra jorden.
På kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet. Da visste Noah at vannet var sunket fra jorden.
Om kvelden kom duen tilbake til ham i arken, og se, den hadde et nyplukket oljeblad i nebbet. Da forstod Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.
Ved kveldstid kom duen tilbake, og i nebbet hadde den et olivenblad som var revet av. Da visste Noah at vannet hadde gått ned fra jorden.
And the doue came to hym agayne aboute eventyde and beholde: There was in hyr mouth a lefe of an olyve tre which she had plucked wherby Noe perceaved that the waters wer abated vppon the erth.
& she returned vnto him aboute the euen tyde: and beholde, she had broken of a leaf of an olyue tre, & bare it in hir nebb. Then Noe perceaued, that the waters were abated vpon the earth.
And the doue came to him in ye euening, and loe, in her mouth was an oliue leafe that she had pluckt: whereby Noah knewe that the waters were abated from off the earth.
And the Doue came to hym in the euentide, and loe, in her mouth was an Oliue leafe that she had pluct, wherby Noah dyd knowe that the waters were abated vpon the earth.
And the dove came in to him in the evening; and, lo, in her mouth [was] an olive leaf pluckt off: so Noah knew that the waters were abated from off the earth.
The dove came back to him at evening, and, behold, in her mouth was an olive leaf plucked off. So Noah knew that the waters were abated from off the earth.
and the dove cometh in unto him at even-time, and lo, an olive leaf torn off in her mouth; and Noah knoweth that the waters have been lightened from off the earth.
and the dove came in to him at eventide; and, lo, in her mouth an olive-leaf plucked off: so Noah knew that the waters were abated from off the earth.
and the dove came in to him at eventide; and, lo, in her mouth an olive-leaf plucked off: so Noah knew that the waters were abated from off the earth.
And the dove came back at evening, and in her mouth was an olive-leaf broken off: so Noah was certain that the waters had gone down on the earth.
The dove came back to him at evening, and, behold, in her mouth was an olive leaf plucked off. So Noah knew that the waters were abated from the earth.
When the dove returned to him in the evening, there was a freshly plucked olive leaf in its beak! Noah knew that the waters had receded from the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Gud husket Noah og alle dyrene og buskapen som var med ham i arken, og Gud lot en vind blåse over jorden, slik at vannet begynte å avta.
2Kildene under jorden og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stoppet.
3Vannet trakk seg gradvis tilbake fra jorden, og etter hundre og femti dager begynte vannet å minke.
4På den syttende dagen i den sjuende måneden grunnstøtte arken på Ararats fjell.
5Vannet fortsatte å trekke seg tilbake inntil den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.
6Etter førti dager åpnet Noah vinduet som han hadde laget i arken,
7og han sendte ut en ravn. Den fløy ut og fløy frem og tilbake til vannet hadde tørket bort fra jorden.
8Så sendte han ut en due for å se om vannet var tørket bort fra jordens overflate.
9Men duen fant ingen sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jorden. Noah rakte ut hånden sin, tok den og brakte den inn til seg i arken.
10Han ventet ytterligere syv dager, og sendte så ut duen igjen fra arken.
12Han ventet enda syv dager, og sendte ut duen på nytt, men den kom ikke tilbake til ham mer.
13I det første året av Noahs liv, den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket bort fra jorden. Noah fjernet dekselet fra arken og så at jordens overflate var tørr.
14Den tjuesjuende dagen i den andre måneden var landet helt tørt.
15Da talte Gud til Noah og sa:
16Gå ut av arken, du og din kone, dine sønner og dine svigerdøtre med deg.
17Ta med alle dyrene som er med deg, av alt levende, fugler, husdyr, og alle kryp som kryper på jorden, så de kan vrimle på jorden, være fruktbare og bli mange på jorden.
18Noah gikk ut, sammen med sine sønner, sin kone og sine svigerdøtre.
19Alle dyrene, alle krypene og fuglene, alt som kryper på jorden, gikk ut av arken, en etter sin art.
20Noah bygde et alter for Herren. Han tok av alle de rene dyrene og alle de rene fuglene og ofret brennoffer på alteret.
10Og etter sju dager var vannflommen over jorden.
11I det sekshundrede år av Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, ble alle dypets kilder brutt opp, og himmelens sluser åpnet seg.
12Regnet falt på jorden i førti dager og førti netter.
13Samme dag gikk Noah, og hans sønner, Sem, Ham og Jafet, og Noahs kone og de tre sønnekonene inn i arken,
23Og han utryddet hver skapning som var på jordens overflate; både menneske og husdyr, krypdyr og himmelens fugler ble utryddet fra jorden. Bare Noah ble tilbake og de som var med ham i arken.
24Og vannet stod over jorden i hundre og femti dager.
16Når buen viser seg i skyene, vil jeg se den og tenke på den evige pakten mellom Gud og alle levende skapninger av alt kjød på jorden.
17Gud sa til Noah: Dette er tegnet på pakten som jeg har opprettet mellom meg og alt kjød på jorden.
17Flommen var over jorden i førti dager. Vannet steg og løftet arken, og den hevet seg over jorden.
18Vannet vokste og steg overmåte mye på jorden, og arken drev frem på vannets overflate.
7Og Noah og hans sønner, hans kone og hans sønnekoner gikk inn i arken for å unnslippe vannflommen.
8Av de rene dyrene og av dem som ikke var rene, av fuglene og av all krypende skapning på bakken,
10og med alle levende skapninger som er med dere, fuglene, dyrene og alle de ville dyrene som er med dere, de som gikk ut av arken og alle dyrene på jorden.
11Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød bli utslettet av vannet fra en flom. Aldri mer skal det være en flom til å ødelegge jorden.
8Men Noah fant nåde i Herrens øyne.
4For om sju dager vil jeg la det regne over jorden i førti dager og førti netter og utslette alt levende som jeg har laget, fra jordens overflate.»
5Og Noah gjorde alt som Herren hadde befalt ham.
8Gud talte til Noah og hans sønner som var med ham og sa:
15Av alle levende skapninger kom de til Noah i arken, to og to av alt kjøtt som det var ånde i.
1Og Herren sa til Noah: «Gå inn i arken, du og hele din husstand, for jeg har funnet deg rettferdig for meg i denne generasjonen.»