Da kveldsmørket falt på portene i Jerusalem før sabbaten, gav jeg beskjed om at dørene skulle stenges. Jeg beordret at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Da det begynte å mørkne ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at portene skulle stenges og ga ordre om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte også noen av tjenerne mine ved portene, for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Da det begynte å mørkne ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes, og jeg sa at de ikke måtte åpnes igjen før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine unge menn ved portene, så ingen last kom inn på sabbatsdagen.
Så snart portene i Jerusalem ble mørke før sabbaten, ga jeg befaling om at dørene skulle stenges, og jeg sa at de ikke måtte åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen skulle bringe inn last på sabbatsdagen.
Da skyggen falt over Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes. Jeg befalte også at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten, og jeg satte noen av mine egne tjenere ved portene for å stoppe at noe last ble brakt inn på sabbatsdagen.
Og det skjedde, da portene i Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, at jeg befalte at portene skulle stenges, og befalte at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte også noen av mine tjenere ved portene, for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Og det skjedde at når portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, befalte jeg at portene skulle stenges, og sa at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten; noen av tjenestene mine satte jeg ved portene, så ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Da skyggen falt på Jerusalems porter før sabbaten, beordret jeg at portene skulle lukkes og ikke åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene så ingen byrde skulle komme inn på sabbatsdagen.
Og det skjedde at da portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, befalte jeg at portene skulle lukkes og ikke åpnes igjen før sabbatsdagen var over. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen last skulle bli brakt inn på sabbatsdagen.
Da portene til Jerusalem begynte å mørkne før sabbaten, befalte jeg at de skulle lukkes og beordret at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten; noen av mine tjenere ble satt ved portene for å hindre at laster ble ført inn på sabbatsdagen.
Og det skjedde at da portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, befalte jeg at portene skulle lukkes og ikke åpnes igjen før sabbatsdagen var over. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingen last skulle bli brakt inn på sabbatsdagen.
Så snart portene i Jerusalem begynte å kaste skygger før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes og befalte at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
When evening shadows fell on the gates of Jerusalem before the Sabbath, I ordered the doors to be shut and directed that they should not be opened until after the Sabbath. I stationed some of my men at the gates so that no load could be brought in on the Sabbath day.
Da portvaktene stengte portene før sabbaten, sa jeg at dørene skulle låses, og jeg ga ordre om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg plasserte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen burder skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Og det skede, der Portene i Jerusalem gave Skygge før Sabbaten, da sagde jeg (det), saa bleve Portene lukkede, og jeg befoel, at de skulde ikke oplade dem indtil efter Sabbaten, og jeg beskikkede (nogle) af mine Tjenere ved Portene, at ingen Byrde skulde komme ind paa Sabbatens Dag.
And it came to pass, that when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the gates should be shut, and charged that they should not be oped till after the sabbath: and some of my servants set I at the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
Og det skjedde, da portene i Jerusalem begynte å mørkne før sabbaten, at jeg befalte at portene skulle stenges, og ga påbud om at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Og jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
So it was, at the gates of Jerusalem as it began to be dark before the Sabbath, that I commanded the gates to be shut, and charged that they should not be opened till after the Sabbath. Then I stationed some of my servants at the gates, so that no burdens would be brought in on the Sabbath day.
And it came to pass, that when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the gates should be shut, and charged that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I at the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
Da det begynte å bli mørkt ved Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes og ikke åpnes før etter sabbaten. Og noen av mine tjenere satte jeg ved portene for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Da portene til Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, beordret jeg at dørene skulle lukkes, og at de ikke skulle åpne dem før etter sabbaten; og jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle komme inn på sabbatsdagen.
Så snart portene i Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, beordret jeg at dørene skulle stenges, og at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere over portene, så ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
Derfor, da det ble mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, ga jeg ordre om at dørene skulle lukkes og ikke åpnes igjen før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, så ingenting skulle bringes inn på sabbatsdagen.
And it came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I over the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
And it came to pass, that when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the gates should be shut, and charged that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I at the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
And whan the portes of Ierusalem were drawen vp before the Sabbath, I commauded to shutt the gates, and charged that they shulde not be opened tyll after the Sabbath: and some of my seruauntes set I at the gates, yt there shulde no burthe be broughte in on the Sabbath daye.
And when the gates of Ierusalem beganne to be darke before the Sabbath, I commaded to shut the gates, and charged, that they should not be opened til after the Sabbath, and some of my seruants set I at the gates, that there shoulde no burden be brought in on the Sabbath day.
And when the portes of Hierusalem began to be darke in the euening before the Sabbath, I commaunded to shut the gates, and charged that they should not be opened till after the Sabbath: and some of my seruauntes set I at the gates, that there shoulde no burthen be brought in on the Sabbath day.
And it came to pass, that when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the gates should be shut, and charged that they should not be opened till after the sabbath: and [some] of my servants set I at the gates, [that] there should no burden be brought in on the sabbath day.
It came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the Sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened until after the Sabbath: and some of my servants set I over the gates, that there should no burden be brought in on the Sabbath day.
And it cometh to pass, when the gates of Jerusalem have been dark before the sabbath, that I speak, and the doors are shut, and I say, that they do not open them till after the sabbath; and of my servants I have stationed at the gates; there doth not come in a burden on the sabbath-day.
And it came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I over the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
And it came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened till after the sabbath: and some of my servants set I over the gates, that there should no burden be brought in on the sabbath day.
And so, when the streets of Jerusalem were getting dark before the Sabbath, I gave orders for the doors to be shut and not to be open again till after the Sabbath: and I put some of my servants by the door so that nothing might be taken in on the Sabbath day.
It came to pass that, when the gates of Jerusalem began to be dark before the Sabbath, I commanded that the doors should be shut, and commanded that they should not be opened until after the Sabbath. I set some of my servants over the gates, that no burden should be brought in on the Sabbath day.
When the evening shadows began to fall on the gates of Jerusalem before the Sabbath, I ordered the doors to be closed. I further directed that they were not to be opened until after the Sabbath. I positioned some of my young men at the gates so that no load could enter on the Sabbath day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Kjøpmennene og selgerne av alle slags varer overnattet utenfor Jerusalem en eller to ganger.
21Men jeg advarte dem og sa: ''Hvorfor overnatter dere mot muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere!'' Etter det kom de ikke mer på sabbaten.
22Jeg sa også til levittene at de skulle rense seg og komme for å vokte portene og hellige sabbatsdagen. Husk meg også for dette, min Gud, og ha medynk med meg i din store godhet.
3Og jeg sa til dem: 'Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen blir varm. Og mens de fortsatt står der, skal de lukke portene og sette på slåene. Utnevn vakter fra innbyggerne i Jerusalem, hver på sin vakt og hver foran sitt hus.'
24Men hvis dere nøye lytter til meg, sier Herren, og ikke bringer en byrde inn gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men helliggjør sabbatsdagen og ikke gjør noe arbeid på den,
15På den tiden så jeg i Juda noen som tråkket vinpresser på sabbaten og brakte inn kornbånd, fraktet det på esler, samt vin, druer, fikener, og alle slags bører, som de bar inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem på salgens dag.
16Også menn fra Tyrus som bodde der, brakte inn fisk og alt slags varer, og solgte på sabbaten til judaittene i Jerusalem.
17Jeg irettesatte de edle fra Juda og sa til dem: ''Hva er denne ondskapen dere gjør ved å vanhellige sabbatsdagen?''
18Var det ikke slik deres fedre gjorde, som førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere legger til mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
19Så sa Herren til meg: Gå og stå i folkets port, der Judas konger går inn og ut, og i alle Jerusalems porter.
20Si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger, hele Juda og alle innbyggerne i Jerusalem som kommer gjennom disse portene.
21Så sier Herren: Vokt deres liv, bær ingen byrde på sabbatsdagen og før den ikke inn gjennom Jerusalems porter.
22Ta ikke byrder ut av deres hus på sabbatsdagen, gjør ingen arbeid, men helliggjør sabbatsdagen, som jeg befalte deres fedre.
27Men hvis dere ikke adlyder meg ved å helliggjøre sabbatsdagen og bære byrder gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg sette en ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke bli slukket.
1Dette sier Gud Herren: Porten til den indre forgården som vender mot øst skal være lukket i seks arbeidsdager, men på sabbatsdagen skal den åpnes, og den skal også åpnes på månens dag.
2Fyrsten skal komme inn gjennom portens ytterhall og stå ved dørstolpen. Prestene skal ofre hans brennoffer og fredsoffer der. Han skal tilbe på terskelen av porten og deretter gå ut, men porten skal ikke lukkes før kvelden.
3Folket i landet skal tilbe ved inngangen til den porten på sabbatene og nymånedagene, foran Herren.
12Om natten reiste jeg meg, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem, og jeg hadde ingen andre dyr med meg enn det jeg selv red på.
13Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten til Dragens kilde og til Møkkporten. Jeg inspiserte Jerusalems murer, som var brutt ned, og portene som var brent opp av ild.
19Han satte dørvoktere ved inngangene til Herrens hus så ingen urene skulle komme inn på noen måte.
4Dette er det dere skal gjøre: En tredjedel av dere som går inn på sabbaten, skal være prestene og levittene som holder vakt ved dørene.
1Han førte meg tilbake gjennom den ytre porten på helligdommen som vendte mot øst, men den var stengt.
2Herren sa til meg: "Denne porten skal forbli stengt. Den skal ikke åpnes, og ingen skal gå inn gjennom den, for Herren, Israels Gud, har gått inn gjennom den. Derfor skal den forbli stengt.
5Han befalte dem: "Dette er hva dere skal gjøre: En tredjedel av dere som kommer på vakt på sabbaten, skal holde vakt over kongens hus.
6En tredjedel ved porten Sur, og en tredjedel ved porten bak vaktene. Dere skal opprette vaktpostene rundt huset.
7De to avdelingene som går av vakt på sabbaten, skal holde vakt over Herrens hus til kongens beskyttelse.
6Gamleporten ble reparert av Jojada, sønn av Paseah, og Mesjullam, sønn av Besodja. De satte opp dørene med lås og bommer.
10Jeg gikk inn i Semajas hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke tempeldørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å ta livet ditt.»
1Da muren var bygget og portene satt på plass, ble portvokterne, sangerne og levittene utnevnt.
12Når fyrsten gir et frivillig offer, enten et brennoffer eller fredsoffer som frivillig offer for Herren, skal porten som vender mot øst åpnes for ham. Han skal gi sitt brennoffer og fredsoffer som på sabbatsdagen. Når han drar ut, skal porten lukkes etter ham.
39Over Efraimporten, over Gamleporten og over Fiskeporten, ved Hananeltårnet og Mea-tårnet til Saueporten, og de stanset ved Vaktporten.
7Jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg tok ut eiendelene mine i dagslys som en som går i eksil, og om kvelden brøt jeg gjennom muren med hendene mine; jeg tok dem ut i mørket og bar dem på skulderen for øynene på dem.
13Hvis du holder din fot tilbake fra å krenke sabbaten og fra å gjøre dine egne handlinger på min hellige dag, og kaller sabbaten en glede, Herrens hellige dag ærefull, og ærekjærer den ved å avstå fra dine egne veier, fra å søke din egen lyst og snakke dine egne ord,
7De lukket også portene til forhallen og slukket lampene. De brente ikke røkelse og ofret ikke brennoffer i helligdommen til Israels Gud.
15Jeg fortsatte opp langs dalen om natten, inspiserte muren, snudde og kom tilbake gjennom Dalporten, og så returnerte jeg.
16Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått og hva jeg gjorde, for jeg hadde enda ikke fortalt dette til jødene, prestene, de edle, embetsmennene eller de andre som utførte arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent av ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skamme.
13Dalporten ble reparert av Hanun og innbyggerne i Zanoa. De bygget den og satte inn dørene med lås og bommer, og de bygget tusen alen av muren til Søppelporten.
16Jeg har også jobbet på denne muren og kjøpt ikke opp noen mark. Alle mine tjenere var samlet der for arbeidet.
19Byene i Negev er stengt, og ingen åpner dem. Hele Juda er ført i eksil, alle er bortført.
3De sa til meg: «De som er tilbake etter fangenskapet, er i stor nød og vanære der i byen. Jerusalems murer er revet ned, og portene er brent med ild.»
11Dine porter skal alltid stå åpne, de skal ikke lukkes verken dag eller natt, så folkeslagenes rikdom kan bæres inn til deg, og deres konger føres frem.
9Deretter befalte jeg å rense rommene, og jeg satte tilbake karene i Guds hus, samt offergavene og røkelsen.
11Jeg irettesatte derfor prestene og spurte: ''Hvorfor er Guds hus blitt forlatt?'' Jeg samlet levittene og satte dem på deres plasser.
9Hundremennenes offiserer gjorde nøyaktig som presten Jehojada hadde befalt. Hver av dem tok sine menn, både de som skulle avløses på sabbaten og de som skulle tiltre tjeneste, og de kom til presten Jehojada.
5Han hadde innredet et stort rom for Tobia, der de tidligere hadde oppbevart offergavene, røkelsen, karene, tienden av korn, vin og olje som ble pålagt levittene, sangerne og portvaktene, og offergavene til prestene.
31Vi lovet å ikke gi våre døtre til folket i landet og ikke ta deres døtre til våre sønner.
1Den øverste presten Eljashib reiste seg sammen med sine brødre, prestene, og de bygde Fåreporten. De vigslet den og satte inn dørene. De fortsatte å vigsle veggene helt til Hammåtårnet og videre til Hananeltårnet.
7Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgårdene til Guds hus.