Nehemja 4:11
De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet med én hånd og holdt våpen i den andre.
De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet med én hånd og holdt våpen i den andre.
Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde de arbeidet, og med den andre holdt de våpenet.
De som bygde på muren, og de som bar og lastet, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde hver sitt arbeid, og med den andre holdt de våpenet.
De som bygde muren og de som bar materialene, utførte sitt arbeid med én hånd mens de holdt et våpen med den andre.
Våre fiender sa: De skal ikke vite det eller se det før vi kommer midt iblant dem, dreper dem og får arbeidet til å stanse.
Og våre motstandere sa: De skal hverken vite eller se, før vi kommer inn blant dem og slår dem, og får arbeidet til å stoppe.
Våre fiender sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, dreper dem, og stanser arbeidet.
Og våre fiender sa: De skal hverken vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, og slår dem ihjel og stanser arbeidet.
Våre fiender sa: De skal verken vite eller se det før vi kommer midt i deres rekker, slår dem ned og får arbeidet til å opphøre.
Og våre fiender sa: De skal hverken vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, og slår dem ihjel og stanser arbeidet.
De som bygget på muren og de som bar byrdene, utførte sitt arbeid med én hånd og holdt våpenet med den andre.
Those who were building the wall and those who carried loads were doing their work with one hand while holding a weapon with the other.
De som bygde på muren og de som bar last, utførte arbeidet med den ene hånden mens de holdt våpenet i den andre.
Og vore Modstandere sagde: De skulle ikke vide og ikke see, førend vi komme midt iblandt dem og slaae dem ihjel; og vi ville gjøre, at Gjerningen skal holde op.
And our adversaries said, They shall not know, ither see, till we come in the midst among them, and slay them, and cause the work to cease.
Våre fiender sa: De skal ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem, og dreper dem, og får arbeidet til å stoppe.
And our adversaries said, They shall not know or see anything until we come in among them and kill them, and cause the work to cease.
And our adversaries said, They shall not know, neither see, till we come in the midst among them, and slay them, and cause the work to cease.
Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem og slår dem i hjel og får arbeidet til å stanse.
Og våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se før vi er midt iblant dem, har drept dem og stanset arbeidet.
Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
Og de som var imot oss sa: Uten at de vet det og uten å bli sett, vil vi komme blant dem og drepe dem, og arbeidet vil stoppe.
And or aduersaries thought: They shall not knowe nether se, tyll we come in the myddes amonge the, and slaye them, & hynder ye worke.
Also our aduersaries had sayde, They shall not knowe, neither see, till we come into the middes of them and slay them, and cause the worke to cease.
And our aduersaries sayde: They shall not knowe, neither see, till we come in the middes among them, and slay them, and cause the worke to ceasse.
And our adversaries said, They shall not know, neither see, till we come in the midst among them, and slay them, and cause the work to cease.
Our adversaries said, They shall not know, neither see, until we come into the midst of them, and kill them, and cause the work to cease.
And our adversaries say, `They do not know, nor see, till that we come in to their midst, and have slain them, and caused the work to cease.'
And our adversaries said, They shall not know, neither see, till we come into the midst of them, and slay them, and cause the work to cease.
And our adversaries said, They shall not know, neither see, till we come into the midst of them, and slay them, and cause the work to cease.
And those who were against us said, Without their knowledge and without their seeing us, we will come among them and put them to death, causing the work to come to a stop.
Our adversaries said, "They shall not know, neither see, until we come into the midst of them, and kill them, and cause the work to cease."
Our adversaries also boasted,“Before they are aware or anticipate anything, we will come in among them and kill them, and we will bring this work to a halt!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent fast ved hoftene sine mens de arbeidet, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
13Jeg sa til de adelige, lederne og resten av folket: 'Arbeidet er stort og bredt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.'
14Der hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
15Vi fortsatte å arbeide. Halvparten holdt spyd fra morgen til stjernenes frembrudd.
16På den tiden sa jeg også til folket: 'Hver mann og hans tjenerskal oppeholde seg i Jerusalem, så de kan være vakter for oss om natten og arbeide om dagen.'
17Verken jeg, mine brødre, tjenerne mine eller vaktene som fulgte meg, la noensinne av oss klærne; hver mann hadde sitt våpen med seg, selv når han hentet vann.
1Da folket fra Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at muren i Jerusalem ble gjenoppbygget og at åpningene begynte å bli tettet igjen, ble de svært sinte.
2De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
3Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakter både dag og natt for å forsvare oss mot dem.
4Juda sa: 'Kraften hos bærerne svikter, og det er så mye grus. Vi klarer ikke å bygge muren.'
5Og fiendene våre sa: 'De skal ikke vite eller se det før vi kommer midt iblant dem, dreper dem og stopper arbeidet.'
6Da jødene som bodde nær dem, kom og fortalte oss ti ganger fra alle steder hvor de skulle vende tilbake til oss, sa vi...
7deretter stilte jeg folket opp etter slekter, i lavere områder bak muren, på åpne steder, med sverdene, spydene og buene deres.
8Jeg så dette, sto opp og sa til de adelige, lederne og resten av folket: 'Vær ikke redde for dem. Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.'
9Da fienderne våre hørte at vi hadde fått vite om komplottet, og at Gud hadde gjort rådslagningen deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sin oppgave.
10Fra den dagen arbeidet halvparten av tjenerne mine med byggingen, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer. Lederne sto bak hele folket i Juda.
16Da alle våre fiender hørte om dette, og alle folkeslagene rundt oss så det, følte de seg svært ydmyket, for de innså at denne gjerningen hadde blitt gjort ved vår Guds hjelp.
1Da hørte motstanderne til Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskap, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre fiendene våre at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den — men på den tiden hadde jeg ennå ikke satt opp dørene i portene —
2sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.» De planla nemlig å skade meg.
4Da forsøkte folket i landet å svekke hendene til Judas folk og gjøre dem motløse, slik at de ikke fikk bygget.
5De ansatte rådgivere mot dem for å hindre prosjektet, hele tiden fra Kyros, kongen av Persia, til Darius, kongen av Persia.
16Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått og hva jeg gjorde, for jeg hadde enda ikke fortalt dette til jødene, prestene, de edle, embetsmennene eller de andre som utførte arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent av ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skamme.
18Jeg fortalte dem om min Guds hånd som hvilte gunstig over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for verket.
19Men da Sanballat fra Horon, Tobia, den ammonittiske tjeneren, og Gesem, araber, hørte om det, lo de av oss og foraktet oss. De sa: Hva er dette dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
20Jeg svarte dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Vi, hans tjenere, vil begynne å bygge. Men dere har ingen del, rett eller minner i Jerusalem.
12La det bli kjent for kongen at jødene som dro opp fra deg, har kommet til oss i Jerusalem. De bygger den gjenstridige og onde by, og ferdigstiller murene og setter fundamentene på plass.
13La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp og murene blir fullført, vil de hverken betale skatt, tributt, eller toll, og kongenes inntekter vil lide.
22Sørg for å være på vakt og ikke unnlat noe i denne saken, slik at det ikke blir store skader for kongenes skade."
23Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Sjimsjai, skriveren, og deres lagkamerater, dro de straks til jødene i Jerusalem, og ved makt og ved styrke stanset de dem.
9For de forsøkte alle å skremme oss og tenkte: «De vil miste motet i arbeidet, og det vil ikke bli fullført.» Men nå, styrk mine hender!
10Jeg gikk inn i Semajas hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke tempeldørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å ta livet ditt.»
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen over den regionen, og Sjehtar-Boznai og deres følgesvenner til dem og sa til dem: 'Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
4Da sa vi til dem dette: 'Hva heter mennene som bygger denne bygningen?'
5Men deres Guds øye våket over Judas eldste, så arbeidet ikke ble stoppet før beskjeden hadde nådd Darius, og da ventet de på svarbrevet om denne saken.
8Vi gjør kongen kjent med at vi dro til Juda-provinsen, til den store Guds hus, som blir bygget med store steiner, og tømmer blir lagt i veggene. Arbeidet drives energisk og går godt framover under deres hånd.
9Vi spurte da de eldste og sa til dem: 'Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
4Mot ditt folk legges hemmelige planer, de rådslår mot dem du har kjært.
14Tenk tilbake, min Gud, på Tobia og Sanballat i henhold til deres gjerninger, og også på profetinnen Noadja og resten av profetene som prøvde å skremme meg.
18De lå i våre spor, hindret oss fra å gå på våre gater; vår tid var nær, våre dager var fullført, vår ende var kommet.
9Jeg fortsatte: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå skammen fra våre fienders folkeslag?'
12Verken kongene på jorden eller innbyggerne i verden kunne tro at en fiende eller motstander skulle gå inn gjennom Jerusalems porter.
18De ropte med høy røst på jødisk til folket i Jerusalem, som var på muren, for å skremme dem og få dem til å panikere, slik at de kunne innta byen.
6De vil forfølge oss, og vi skal lokke dem bort fra byen. De vil si: 'De flykter for oss som før,' og vi skal flykte for dem.