1 Krønikebok 21:16
David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet strukket ut mot Jerusalem. David og de eldste, kledd i sekk, falt ned på sine ansikter.
David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet strukket ut mot Jerusalem. David og de eldste, kledd i sekk, falt ned på sine ansikter.
Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jord og himmel, med et draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, med ansiktet mot jorden.
Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned med ansiktet mot jorden.
Da løftet David øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med sverdet trukket og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned med ansiktet mot jorden, kledd i sekkestrie.
David løftet øynene opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et trukket sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
Og David løftet opp sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden strukket ut over Jerusalem. Da falt David og eldste av Israel, som var kledt i sekk, ned på ansiktet.
Da David så opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et dratt sverd i hånden, rettet mot Jerusalem, falt han og de eldste ned på jorden, kledd i sekk.
David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et uttrukket sverd i hånden, strakt mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, dekket med sekk, ned på sine ansikter.
Og David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da kastet David og Israels eldste seg ned på sine ansikter, iført sekkestrie.
David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et trukket sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i segduker, ned på sine ansikter.
Og David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et dratt sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da kastet David og Israels eldste seg ned på sine ansikter, iført sekkestrie.
David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet trukket i hånden og rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned på sine ansikter, kledd i sekkestrie.
David lifted his eyes and saw the angel of the LORD standing between heaven and earth with a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell facedown.
David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et sverd trukket ut i hånden og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg med ansiktet mot jorden, kledd i sekk.
Der David opløftede sine Øine og saae Herrens Engel staae imellem Jorden og imellem Himmelen, og hans dragne Sværd i hans Haand, udrakt over Jerusalem, da faldt David og de Ældste, skjulte med Sække, paa deres Ansigt.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of the LORD stand between the earth and the heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders of Israel, who were clothed in sackcloth, fell upon their faces.
David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i botsklær, på sine ansikter.
And David lifted his eyes and saw the angel of the LORD standing between the earth and the heavens, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell on their faces.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of the LORD stand between the earth and the heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders of Israel, who were clothed in sackcloth, fell upon their faces.
David løftet blikket og så Herrens engel som stod mellom jorden og himmelen med et draget sverd i sin hånd, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
David så opp og så Herrens utsending stå mellom himmelen og jorden med et draget sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned på sine ansikter.
David løftet øynene og så Herrens engel stå mellom himmel og jord, med et løftet sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og de eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.
Og David, da han løftet blikket, så Herrens engel der mellom himmel og jord, med et usløret sverd i hånden, strakt ut over Jerusalem. Da gikk David og de ansvarlige menn, kledd i sekk, ned på sine ansikter.
And David{H1732} lifted up{H5375} his eyes,{H5869} and saw{H7200} the angel{H4397} of Jehovah{H3068} standing{H5975} between earth{H776} and heaven,{H8064} having a drawn{H8025} sword{H2719} in his hand{H3027} stretched out{H5186} over Jerusalem.{H3389} Then David{H1732} and the elders,{H2205} clothed{H3680} in sackcloth,{H8242} fell{H5307} upon their faces.{H6440}
And David{H1732} lifted up{H5375}{(H8799)} his eyes{H5869}, and saw{H7200}{(H8799)} the angel{H4397} of the LORD{H3068} stand{H5975}{(H8802)} between the earth{H776} and the heaven{H8064}, having a drawn{H8025}{(H8803)} sword{H2719} in his hand{H3027} stretched out{H5186}{(H8803)} over Jerusalem{H3389}. Then David{H1732} and the elders{H2205} of Israel, who were clothed{H3680}{(H8794)} in sackcloth{H8242}, fell{H5307}{(H8799)} upon their faces{H6440}.
And Dauid lifte vp his eyes, and sawe the angell of ye LORDE stondinge betwene heaue and earth, and a naked swerde in his hande stretched out ouer Ierusalem. Then Dauid and ye Elders beynge clothed with sack cloth, fell vpo their faces.
And Dauid lift vp his eyes, and sawe the Angel of the Lorde stande betweene the earth and the heauen with his sworde drawen in his hand, and stretched out towarde Ierusalem. Then Dauid and the Elders of Israel, which were clothed in sacke, fell vpon their faces.
And Dauid lift vp his eyes, and sawe the angell of the Lorde stand betweene the earth and heauen, hauing a drawen sword in his hand, stretched out toward Hierusalem: Then Dauid and the elders of Israel whiche were clothed in sacke, fell vpon their faces.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of the LORD stand between the earth and the heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders [of Israel, who were] clothed in sackcloth, fell upon their faces.
David lifted up his eyes, and saw the angel of Yahweh standing between earth and the sky, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell on their faces.
and David lifteth up his eyes, and seeth the messenger of Jehovah standing between the earth and the heavens, and his sword drawn in his hand, stretched out over Jerusalem, and David falleth, and the elders, covered with sackcloth, on their faces.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of Jehovah standing between earth and heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell upon their faces.
And David lifted up his eyes, and saw the angel of Jehovah standing between earth and heaven, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell upon their faces.
And David, lifting up his eyes, saw the angel of the Lord there between earth and heaven, with an uncovered sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the responsible men, clothed in haircloth, went down on their faces.
David lifted up his eyes, and saw the angel of Yahweh standing between earth and the sky, having a drawn sword in his hand stretched out over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell on their faces.
David looked up and saw the LORD’s angel standing between the earth and sky with his sword drawn and in his hand, stretched out over Jerusalem. David and the leaders, covered with sackcloth, threw themselves down with their faces to the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Tre år med hungersnød, tre måneder med flukt blant dine fiender mens de angriper deg, eller tre dager med pest fra Herren, der ødeleggelse rammer hele Israel. Vurder dette og gi meg svar på hva du ønsker.
13 David sa til Gad: 'Jeg er i stor nød. La meg heller falle i Herrens hender, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hender.'
14 Herren sendte pest over Israel, og sytti tusen av dem døde som følge av det.
15 Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da engelen begynte å ødelegge, så Herren det og angret på sitt onde, og sa til engelen som ødela: 'Det er nok! Hold nå tilbake hånden din.' Herrens engel sto på terskelplassen til jebusitten Ornan.
14 David sa til Gad: 'Jeg er veldig redd. La oss heller falle i Herrens hender, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskehender.'
15 Så sendte Herren pest over Israel fra morgen til den fastsatte tiden, og fra Dan til Beer-Sjeba døde sytti tusen menn av folket.
16 Da engelen strakk ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge byen, angret Herren på det onde og sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok; nå hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
17 Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
18 Den dagen kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og bygg et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Arauna.'
17 David sa til Gud: 'Er det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet galt, men hva har disse menneskene gjort? Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke ram ditt folk med pest.'
18 Herrens engel ba Gad å si til David at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på terskelplassen til jebusitten Ornan.
19 David gikk opp, etter Gads ord, som han hadde talt i Herrens navn.
20 Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner gjemte seg. Ornan jobbet med hvete på treskeplassen.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan David komme, og forlot treskeplassen og bøyde seg til jorden for David.
22 David sa til Ornan: 'Gi meg stedet for din treskeplass, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Gi det til meg for full pris, så vi kan stoppe pesten over folket.'
30 David kunne ikke gå inn for å søke Gud, for han var redd for Herrens engel.
26 David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og Herren svarte ham med ild fra himmelen som falt ned på brennofferalteret.
27 Herren talte til engelen, og han senket sverdet.
28 På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham ved jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
21 Herren sendte en engel som utryddet alle mektige krigere, høvdinger og ledere i Assyrias leir. Så vendte han tilbake, ydmyket til sitt eget land, og da han kom inn i sin gudes hus, drepte noen av hans egne folk ham med sverd.
31 Så åpnet Herren Bileams øyne, og han så Herrens engel stående i veien med et sverd trukket i hånden. Han bøyde seg og falt på sitt ansikt.
14 David sa til ham: 'Hvordan våget du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?'
15 Så kalte David til seg en av sine menn og sa: 'Gå bort og slå ham ned!' Og han slo ham så han døde.
20 Da Arauna så opp, så han kongen og hans tjenere komme mot seg; og Arauna gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21 Arauna sa: 'Hvorfor har kongen kommet til meg?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pestens herjinger kan stanses fra folket.'
22 Da forstod Gideon at det var Herrens engel, og han sa: 'Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.'
17 Kongen sa til livvaktene som stod rundt ham: 'Vend dere mot Herrens prester og drep dem! For de visste at han flyktet, men de fortalte det ikke til meg.' Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å skade Herrens prester.
12 Da svarte Herrens engel og sa: 'Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du forbli tålmodig overfor Jerusalem og byene i Juda, som du har vært sint på i sytti år?'
10 Etter at David hadde talt folket, ble han fylt med anger, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet ved å gjøre dette. Men nå, Herre, tilgi din tjeners synd, for jeg har handlet helt uklokt.'
11 Neste morgen reiste David seg, og Herrens ord kom til profeten Gad, som var Davids seer, og sa:
9 Herren talte åpenbart til Gad, Davids seer, og sa:
36 Da gikk Herrens engel ut og drepte i Assyrias leir 185 tusen mennesker; da folk sto opp tidlig om morgenen, se, de lå der alle sammen, døde lik.
16 Still dere nå frem, og se dette store under som Herren vil gjøre for deres øyne.
16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Gezer.
25 David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så hørte Herren landets bønn, og pesten ble stanset fra Israel.
1 Jeg så Herren stå nær alteret, og han sa: 'Slå toppene av søylene, så dørstokkene skjelver. Slå dem over hodene på alle, og de som overlever, vil jeg drepe med sverdet. Ingen skal flykte; ingen skal unnslippe.'
9 David begynte å frykte Herren den dagen og sa: 'Hvordan kan Herrens ark komme til meg?'
2 David spurte Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte: «Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.»
1 David sa: «Dette er huset til Herren, det hellige stedet, og dette er alteret for brennoffer i Israel.»
26 David spurte mennene som sto ved siden av ham: 'Hva vil gjøres for den mannen som slår denne filisteren og fjerner hånen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?'
20 Når flammen steg opp fra alteret til himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
8 Den dagen vil Herren beskytte innbyggerne i Jerusalem. De som snubler blant dem den dagen, skal være sterke som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
41 Filisteren kom stadig nærmere David, med skjoldbæreren foran seg.
7 Israels hær led et stort nederlag der i skogen den dagen; 20 000 mann ble drept.
12 David ble redd for Gud den dagen og sa: 'Hvordan kan jeg ta med Guds ark hjem til meg?'
7 Gud ble veldig sint over dette og sendte pest over Israel, for dette var en synd.
9 David sa til Akhimelek: «Har du et spyd eller et sverd her? For jeg tok verken mitt sverd eller annet utstyr med meg, siden kongens oppdrag var hastig.»
13 David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte, så det var god avstand mellom dem.