1 Kongebok 22:33

GT, oversatt fra Hebraisk

Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 22:31 : 31 Men Arams konge ga ordre til sine vognførere, trettito i tallet, og sa: "Kjemp verken mot liten eller stor, bare mot Israels konge."
  • Sal 76:10 : 10 Når Gud kom for å dømme, reddet han alle som var ydmyke på jorden. Sela.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 28 Så dro Israels konge med Jehosafat, Juda konge, opp til Ramot-Gilead.

    29 Israels konge sa til Jehosafat: 'Jeg skal forkledde meg og gå i krigen, men du kan ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde Israels konge seg, og de gikk i krigen.

    30 Arameerkongen hadde gitt befaling til sine vognkommandører: 'Kjemp ikke mot små eller store, men bare mot Israels konge.'

    31 Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.

    32 Da vognkommandørene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

    33 Men en mann skjøt en pil i blinde og traff Israels konge mellom brynjeskjøtene og vesten. Kongen sa til sin vognstyrer: 'Vend om og før meg ut av kampen, for jeg er såret.'

    34 Men slaget ble hardere den dagen, og Israels konge ble holdt oppe i vognen mot arameerne til om kvelden, og han døde ved solnedgang.

  • 90%

    29 Så dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot-Gilead.

    30 Israels konge sa til Josjafat: "Jeg skal kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på dine kongelige klær." Så kledde Israels konge seg ut og gikk i kamp.

    31 Men Arams konge ga ordre til sine vognførere, trettito i tallet, og sa: "Kjemp verken mot liten eller stor, bare mot Israels konge."

    32 Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.

  • 75%

    34 Men en mann spente buen på måfå og traff Israels konge mellom spenne og brynje. Kongen sa til sin vognstyrer: "Snu og før meg ut av hæren, for jeg er såret."

    35 Kampen raste hele dagen, og kongen sto oppreist i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han; blodet rant ut av såret og ned i vognen.

  • 73%

    15 Men kong Joram hadde vendt tilbake til Jisreel for å bli helbredet for sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hazael, kongen i Aram. Jehu sa: "Hvis det er deres ønske, la ingen slippe unna fra byen for å fortelle dette i Jisreel."

    16 Deretter steg Jehu opp i vognen sin og dro til Jisreel, for Joram lå der, og Akasja, kongen i Juda, hadde kommet ned for å besøke ham.

    17 Vakten som sto på tårnet i Jisreel så Jehu og hans følge komme, og han ropte: "Jeg ser en stor flokk komme." Joram sa: "Ta en rytter og send ham for å møte dem og spør om det er i fred de kommer."

    18 En rytter dro ut for å møte ham og sa: "Kongen spør: Kommer du i fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Kom bak meg." Vakten rapporterte: "Budet nådde dem, men kommer ikke tilbake."

    19 Så sendte han en annen rytter som kom til dem og sa: "Kongen spør: Kommer du i fred?" Jehu svarte: "Hva har du med fred å gjøre? Kom bak meg."

    20 Vakttårnet meldte: "Han kom til dem, men kommer ikke tilbake. Kjøringen ser ut som Jehu, Nimsi's sønn, for han kjører gal som en galning."

    21 Joram sa: "Spenn for!" De spente for vognen hans, og Joram, Israels konge, og Akasja, Juda-kongen, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu. De møttes på Nabots, jisreelittens, mark.

  • 33 Mennene så dette som et positivt tegn og skyndte seg å omfavne ham, og sa: «Ja, Ben-Hadad er din bror.» Han sa: «Gå og hent ham.» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen sin.

  • 15 Da Arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg sammen.

  • 23 Joram snudde vognen sin og flyktet mens han ropte til Akasja: "Forræderi, Akasja!"

  • 1 Jehosjafat, kongen av Juda, vendte tilbake til sitt hus i fred i Jerusalem.

  • 71%

    19 Så dro lederne for provinsens soldater ut fra byen, mens hæren fulgte etter dem.

    20 De hogg ned hver sin mann, og arameerne flyktet med israelittene etter seg. Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på en hest med ryttere.

    21 Israels konge gikk så ut og slo hestene og vognene og påførte arameernes hær et stort nederlag.

  • 71%

    17 Da sa Mika: "Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: 'Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'"

    18 Israels konge sa til Josjafat: "Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt for meg, bare ondt?"

  • 16 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'

    17 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd utover fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt hus.'

  • 71%

    6 For Herren hadde fått arameernes hær til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær. De sa til hverandre: 'Kongen i Israel har leid inn hetittenes og egypternes konger for å komme imot oss.'

    7 Så de stod opp og flyktet i skumringen og etterlot seg teltene, hestene og eslene – hele leiren som den var, og de flyktet for livet.

  • 2 I det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til Israels konge.

  • 41 Så skyndte han seg og tok båndet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.

  • 14 Juda vendte seg om, og se, da hadde de striden foran seg og bak seg. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

  • 27 Da Akasja, Juda-kongen, så dette, flyktet han langs veien til Bet-Haggan. Jehu forfulgte ham og ropte: "Også ham! Skyt ham i vognen!" Såret flyktet han til Megiddo, hvor han døde.

  • 29 Kongen Joram returnerte for å bli helbredet i Jisreel fra sårene som arameerne hadde påført ham i Ramot da han kjempet mot Hasael, kongen av Aram. Achasja, sønn av Joram, konge i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisreel, fordi han var syk.

  • 11 Dette opprørte kongen av Aram, og han kalte sammen sine tjenere og sa til dem: "Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som er på Israels konges side?"

  • 4 Så spurte han Josjafat: "Vil du gå med meg til kamp mot Ramot-Gilead?" Josjafat svarte Israels konge: "Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester."

  • 10 Israels konge sa: «Å nei! Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd!»

  • 14 Så Joab og de som var med ham, rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.

  • 5 Budbringere vendte tilbake til kongen, og han spurte dem: 'Hvorfor har dere kommet tilbake?'

  • 27 Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn, anført av Josjafat, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fylt dem med glede over deres fiender.

  • 6 Joram lå nå i Jisre'el for å bli helbredet for sårene han hadde fått i Ramot under kampen mot Hasael, kongen i Aram. Azarja, sønn av Jehoram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, fordi han var såret.

  • 12 Josjafat sa: «Er det ingen profet for Herren her, så vi kan få veiledning fra ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisa, Sjafat sønn, som pleide å helle vann over Elias hender.»

  • 14 Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: 'Gå og se.'

  • 15 Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud.

  • 9 Deretter dro Joram av sted med sine ledere og alle sine stridsvogner. Han sto opp om natten og angrep edomittene som hadde omringet ham, samt lederne for stridsvognene.