2 Krønikebok 13:14

GT, oversatt fra Hebraisk

Juda vendte seg om, og se, da hadde de striden foran seg og bak seg. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 14:11 : 11 Så slo Herren etioperne foran Asa og Juda, og etioperne tok til flukt.
  • 2 Krøn 18:31 : 31 Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.
  • Sal 50:15 : 15 «Påkall meg på nødens dag; jeg skal utfri deg, og du skal ære meg.»
  • Sal 91:5 : 5 Du skal ikke frykte natten og dens skrekk eller pilen som flyr om dagen,
  • 2 Mos 14:10 : 10 Da farao nærmet seg, så israelittene egypterne som kom etter dem, og de ble svært redde, og de ropte til Herren.
  • Jos 8:20 : 20 Innbyggerne i Ai snudde seg og så røken stige opp fra byen mot himmelen, og de hadde ingen muligheter til å flykte. Israelittene som hadde flyktet mot ørkenen, snudde seg nå mot forfølgerne.
  • Dom 20:33-43 : 33 Alle Israels menn reiste seg fra stedene sine og stilte opp i Baaltamar; og de som lå i bakhold, sprang fram fra sin plass vest for Gibea. 34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom fram mot Gibea, og kampen var hard. Benjamin visste ikke at ulykken var så nær dem. 35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn drepte tjuefem tusen etthundre av Benjamin den dagen, alle væpnede menn. 36 Benjamins barn innså at de var blitt overvunnet. Israels menn ga plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt mot Gibea. 37 De menn som var i bakhold, skyndte seg, stormet fram mot Gibea, og trengte inn i byen. De drepte innbyggerne med sverd. 38 Israelittene hadde blitt enige med bakholdet om at de skulle sende opp et signal med tykk røyk fra byen. 39 Da israelittene vendte seg i kampen, begynte Benjamin å slå israelitter, drepe omtrent tretti menn. De trodde: 'De blir slått foran oss som i den første kampen.' 40 Men røyksignalet begynte å stige opp fra byen som en søyle av røyk, og Benjamin så seg tilbake, og se, hele byen steg opp til himlene i røyk. 41 Da vendte Israels menn seg om, og Benjamins menn ble forferdet, for de innså at katastrofen hadde rammet dem. 42 De vendte seg fra Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen fulgte dem innpå, og de som kom fra byene, massakrerte dem midt blant dem. 43 De angrep Benjamin hardt og jagde dem; de tråkket dem ned, helt til øst for Gibea.
  • 2 Sam 10:8-9 : 8 Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved inngangen til byporten, mens Arameerne fra Zoba, Rehob, samt mennene fra Tov og Ma’aka, var spredt ute på markene. 9 Da Joab så at han hadde en fiendtlig front både foran og bak, valgte han ut de beste krigerne blant Israel og stilte dem opp mot Arameerne. 10 Resten av hæren plasserte han under ledelse av sin bror Abisjaj, og de stilte seg opp mot Ammonittene. 11 Joab sa: 'Hvis Arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Men hvis Ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg komme og hjelpe deg.' 12 Vær modige, og la oss være sterke for folket vårt og for byene til vår Gud. Herren skal handle i henhold til det som er rett i hans øyne.' 13 Så angrep Joab og folket som var med ham, Arameerne, og de flyktet for ham. 14 Da Ammonittene så at Arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj og søkte tilflukt i byen. Joab snudde tilbake fra kampen mot Ammonittene og kom til Jerusalem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12Se, Gud selv leder oss sammen med sine prester med hornene for å blåse til kamp mot dere. Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.»

    13Jeroboam omsirklet dem fra bakhold for å komme bak dem, og de kom foran Juda mens bakholdet lå bak dem.

  • 15Judas menn løftet krigsropet, og da de gjorde det, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.

    16Israels barn flyktet for Juda, og Gud overga dem i deres hånd.

  • 18Israels barn ble ydmyket på den tiden, men Judas barn styrket seg, for de stole på Herren, deres fedres Gud.

  • 13De syv prestene som bar de syv jubelhornene foran Herrens ark, gikk hele tiden og blåste i hornene. Fortroppen gikk foran dem, og baktroppen fulgte etter Herrens ark, mens hornene hele tiden blåste.

  • 31Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.

    32Da vognkommandørene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

  • Jos 6:8-9
    2 vers
    74%

    8Da Josva hadde talt til folket, gikk de syv prestene som bar de syv jubelhornene foran Herren frem og blåste i hornene, og Herrens paktens ark fulgte etter dem.

    9Fortroppen gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter arken mens hornene blåste kontinuerlig.

  • 14De avla eden til Herren med høy røst, med jubelrop, med trompeter og med lurer.

  • 12Juda ble beseiret av Israel; de flyktet hver til sine egne telt.

  • 22I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakholdsangrep mot ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene, som var kommet mot Juda, og de ble nedkjempet.

  • 18Når jeg og alle som er med meg blåser i basunene, skal også dere blåse i basunene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'

  • 9Når dere går i krig i landet mot fiendene som angriper dere, skal dere blåse i hornene, da skal dere bli husket foran Herren deres Gud, og dere skal bli frelst fra fiendene.

  • 72%

    32Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.

    33Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

  • 15Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud.

    16I morgen skal dere dra ned mot dem. De kommer opp ved Ziz-stigningen, og dere skal finne dem ved bunnen av dalen foran Jeruel-ørkenen.

    17Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.»

  • 27Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn, anført av Josjafat, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fylt dem med glede over deres fiender.

    28De kom til Jerusalem med harper, lyrer og trompeter og gikk til Herrens hus.

  • 14Så Joab og de som var med ham, rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.

  • 16Joab blåste i hornet, og folket sluttet å forfølge Israel, for Joab holdt dem tilbake.

  • 20Da folket ropte, og de blåste i hornene, skjedde det: Med en gang folket hørte lyden av hornene og ropte høyt, falt muren sammen innunder seg selv, og folket gikk rett inn i byen, hver fra sin plass, og inntok byen.

  • 22Da de 300 basunene lød, snudde Herren en manns sverd mot hans venn i hele leiren. Hæren flyktet til Bet-Hasitta, mot Serera, så langt som grensen til Abel-Mehola, ved Tabbat.

  • 24Da Juda kom til utkikket i ørkenen og så ut mot hæren, lå de døde på jorden; ingen hadde sluppet unna.

  • 13Hele Juda sto foran Herren, sammen med sine barn, koner og sønner.

  • 4Så samlet folk fra hele Juda seg for å søke hjelp fra Herren; de kom også fra alle byene i Juda for å søke Herren.

  • 4Abia stilte seg opp på fjellet Semaraim i Efraims fjellområde og sa: «Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!

  • 42De vendte seg fra Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen fulgte dem innpå, og de som kom fra byene, massakrerte dem midt blant dem.

  • 22Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.

  • 14Herren skal vise seg over dem, og hans pil skal gå ut som lyn. Herren Gud skal blåse i trompeten og dra fram i stormene fra sør.

  • 13Så angrep Joab og folket som var med ham, Arameerne, og de flyktet for ham.

  • 9Etter dette dro Judas barn ned for å kjempe mot kanaaneerne som bodde i fjelllandet, i Negev og i lavlandet.

  • 18Så dro israelittene opp til Betel og spurte Gud: 'Hvem av oss skal dra opp først for å kjempe mot Benjamin?' Herren svarte: 'Juda skal dra først.'

  • 14Også Juda skal kjempe i Jerusalem, og rikdommen fra alle folkene rundt skal samles, gull, sølv og klær i mengder.

  • 27Da han kom, blåste han i trompeten på Efraims fjell, og Israels barn kom ned med ham fra fjellet, og han ledet dem.

  • 20Da blåste de tre gruppene i basunene og knuste krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og basunene i høyre for å blåse og ropte: 'Sverd for Herren og for Gideon!'

  • 2Herren svarte: 'Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hender.'

  • 28Da blåste Joab i hornet, og alle hans menn stanset. De forfulgte ikke Israel lenger og sluttet å kjempe.

  • 5Hva ser jeg? De er redde og trekker seg tilbake! Deres tapre menn faller, de flykter i panikk uten å se seg tilbake. Frykt hersker overalt, sier Herren.