2 Krønikebok 20:24
Da Juda kom til utkikket i ørkenen og så ut mot hæren, lå de døde på jorden; ingen hadde sluppet unna.
Da Juda kom til utkikket i ørkenen og så ut mot hæren, lå de døde på jorden; ingen hadde sluppet unna.
Da Juda kom opp mot vakttårnet i ødemarken og vendte blikket mot hæren, se, da lå det døde kropper strødd på jorden; ingen hadde sluppet unna.
Da Juda kom til vakttårnet mot ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; det var ingen som slapp unna.
Da Juda kom opp på vakttårnet i ørkenen og vendte seg mot hæren, fikk de se lik som lå falt til jorden; ingen hadde sluppet unna.
Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de utover folkemassen, og se, der lå likene døde på jorden, og ingen var i live.
Og da Juda kom til utkikkspunktet i ørkenen, så de til mengden, og se, de var døde legemer som hadde falt til jorden, og ingen unnslapp.
Da Juda kom til utsiktsplassen over ørkenen, så de utover hæren, og se, de lå døde på jorden. Ingen hadde sluppet unna.
Da Juda kom til utsiktspunktet i ørkenen, vendte de seg mot hæren, men se, der lå likene strødd på jorden, uten noen overlevende.
Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de ut over mengden, og se, det lå døde kropper overalt på jorden; ingen hadde unnsluppet.
Da Juda nærmet seg utkikkstårnet i ørkenen, så de ned på hærskaren og oppdaget at de var døde kropper som lå strødd over jorden, uten at en eneste hadde unnsluppet.
Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de ut over mengden, og se, det lå døde kropper overalt på jorden; ingen hadde unnsluppet.
Da Juda kom til utsiktspunktet i ørkenen og så mot fiendens hær, lå de døde kropper der på jorden; ingen hadde sluppet unna.
When the men of Judah came to the place overlooking the desert and looked toward the vast army, they saw only dead bodies lying on the ground; no one had escaped.
Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så utover skaren, se, de var døde kropper som lå falt på jorden; ingen var sluppet unna.
Der Juda var kommen til Mizpe ved Ørken, da vendte de deres Ansigter til Hoben, og see, de vare (idel) døde Kroppe, som vare faldne paa Jorden, og der var Ingen undkommen.
And when Judah came toward the watch tower in the wilderness, they looked unto the multitude, and, behold, they were dead bodies fallen to the earth, and none escaped.
Da Juda kom mot vakttårnet i ørkenen, så de utover mengden, og se, det var døde kropper som lå på jorden; ingen var sluppet unna.
So when Judah came to a place overlooking the wilderness, they looked toward the multitude; and behold, they were dead bodies fallen on the earth; no one had escaped.
And when Judah came toward the watch tower in the wilderness, they looked unto the multitude, and, behold, they were dead bodies fallen to the earth, and none escaped.
Da Juda kom til vaktstårnet i ødemarken, og så ut mot mengden, se, der lå døde kropper på jorden, og ingen hadde unnsluppet.
Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så ut mot skaren, lå det døde kropper der på jorden, uten en eneste overlevende.
Og da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de over folkemengden; og se, de lå som døde på jorden, ingen hadde kommet unna.
Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen og så ut mot hæren, var det bare døde kropper som lå på jorden; ingen var i live.
And when Judah came to the watch-tower of the wilderness, they looked upon the multitude; and, behold, they were dead bodies fallen to the earth, and there were none that escaped.
And whan Iuda came to Mispa vnto the wyldernes, they turned them towarde the multitude, and beholde, the deed bodies laye vpo the earth, so that none was escaped.
And when Iudah came towarde Mizpah in the wildernes, they looked vnto the multitude: & behold, the carkeises were fallen to the earth, and none escaped.
And when Iuda came towarde Mispah in the wildernesse, they loked vnto the multitude: and beholde, they were dead carcasses fallen to the earth, and none escaped.
And when Judah came toward the watch tower in the wilderness, they looked unto the multitude, and, behold, they [were] dead bodies fallen to the earth, and none escaped.
When Judah came to the watch-tower of the wilderness, they looked at the multitude; and, behold, they were dead bodies fallen to the earth, and there were none who escaped.
And Judah hath come in unto the watch-tower, to the wilderness, and they look unto the multitude, and lo, they `are' carcases fallen to the earth, and there is none escaped,
And when Judah came to the watch-tower of the wilderness, they looked upon the multitude; and, behold, they were dead bodies fallen to the earth, and there were none that escaped.
And when Judah came to the watch-tower of the wilderness, they looked upon the multitude; and, behold, they were dead bodies fallen to the earth, and there were none that escaped.
And Judah came to the watchtower of the waste land, and looking in the direction of the army, they saw only dead bodies stretched on the earth; no living man was to be seen.
When Judah came to the place overlooking the wilderness, they looked at the multitude; and behold, they were dead bodies fallen to the earth, and there were none who escaped.
When the men of Judah arrived at the observation post overlooking the wilderness and looked at the huge army, they saw dead bodies on the ground; there were no survivors!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Josjafat og hans folk kom for å ta krigsbyttet, og de fant mye gods og rikdom blant de døde kroppene, samt dyrebare gjenstander de bar bort. Det var så mye at de ikke klarte å bære alt. I tre dager plyndret de byttet, for det var så rikelig.
22I det øyeblikket de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakholdsangrep mot ammonittene, moabittene og dem fra Se’ir-fjellene, som var kommet mot Juda, og de ble nedkjempet.
23Ammonittene og moabittene vendte seg mot innbyggerne av Se’ir-fjellene og utryddet dem fullstendig. Etter å ha utslettet folket fra Se’ir, hjalp de hverandre med å ødelegge seg selv.
15Han sa: «Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Ikke vær redde, og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for krigen tilhører ikke dere, men Gud.
16I morgen skal dere dra ned mot dem. De kommer opp ved Ziz-stigningen, og dere skal finne dem ved bunnen av dalen foran Jeruel-ørkenen.
17Dere trenger ikke å kjempe i denne kampen. Still dere opp, stå stille og se Herrens frelse, som er med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren vil være med dere.»
22Juda ble slått av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.
16Da hele generasjonen av krigsmenn var døde blant folket,
1Og etter dette kom Moabs barn og Ammons barn sammen med en del andre folkeslag for å føre krig mot Josjafat.
2Da kom noen og fortalte Josjafat direkte: «En stor hær har kommet mot deg fra Aram, fra den andre siden av havet. De er allerede i Haseson Tamar, det vil si En-Gedi.»
9Da folket ble talt, var det ingen personer der fra Jabesj-Gilead.
12Juda ble beseiret av Israel; de flyktet hver til sine egne telt.
14Juda vendte seg om, og se, da hadde de striden foran seg og bak seg. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene.
42De vendte seg fra Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen fulgte dem innpå, og de som kom fra byene, massakrerte dem midt blant dem.
12Judas menn fanget ti tusen av dem levende, førte dem til toppen av en klippe og kastet dem ned derfra, slik at de alle ble knust.
13Men troppene som Amasja hadde sendt tilbake, og som ikke fikk dra i krig med ham, plyndret byene i Juda fra Samaria til Bet-Horon. De drepte tre tusen av dem og tok stort bytte.
32Da vognførerne så Josjafat, tenkte de: "Det er Israels konge!" Og de vendte om og angrep ham. Men Josjafat ropte.
33Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
16Israels barn flyktet for Juda, og Gud overga dem i deres hånd.
37De skal snuble over hverandre som om de var foran sverdet, uten at noen forfølger dem. Dere skal ikke kunne stå imot deres fiender.
31Da vognkommandørene så Jehosafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så omringet de ham for å kjempe. Men Jehosafat ropte, og Herren hjalp ham, og Gud snudde dem bort fra ham.
32Da vognkommandørene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
8Det var dagen da du avdekket krigsvåpnene i dype skoger, en skjult fare.
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
45Resten ventet og flyktet til ørkenen mot Rimmons klippe. De plukket av fem tusen menn langs veiene, og så fulgte de dem helt til Gidom og drepte to tusen av dem.
10Nå ser du at ammonittene, moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egypt, nå har snudd seg mot oss og ikke ødelagt dem.
9De som døde i pesten, var 24 000.
24De gikk inn i Israels leir, men Israel reiste seg og slo Moab, de flyktet for dem. Israel forfulgte dem og bekjempet dem.
26Da Moabs konge så at slaget var tapt, tok han med seg sju hundre menn som bar sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de kunne ikke.
27Deretter vendte alle Juda og Jerusalems menn, anført av Josjafat, tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde fylt dem med glede over deres fiender.
20Josva og Israels barn påførte dem et stort nederlag, mange ble drept. De overlevende søkte tilflukt i de befestede byene.
7Israels hær led et stort nederlag der i skogen den dagen; 20 000 mann ble drept.