1 Samuelsbok 18:17
Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til hustru. Bare vis deg som en modig kriger og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'Jeg skal ikke legge hånd på ham, men la filisterne gjøre det.'
Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til hustru. Bare vis deg som en modig kriger og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'Jeg skal ikke legge hånd på ham, men la filisterne gjøre det.'
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: Min hånd skal ikke være over ham, men filisternes hånd skal være over ham.
Saul sa til David: «Se, min eldste datter, Merab – henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær for meg en tapper mann og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte: «La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd få være mot ham.»
Saul sa til David: «Her er min eldste datter, Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Bare vis deg som en tapper mann for meg og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte da: «Min hånd skal ikke være mot ham; filisternes hånd skal være mot ham.»
Saul sa til David: "Se, min eldste datter Merab; henne vil jeg gi deg til hustru, bare vær modig for meg og kjemp Herrens kamper." For Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
Og Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone: vær bare tapper for meg og kjempe for Herrens kamper. Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men la filistrene ta ham.'
Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær bare en modig kriger for meg og strid Herrens kriger.' Saul tenkte: 'Jeg skal ikke drepe ham, filisternes hånd skal være over ham.'
Saul sa til David: "Her er min eldste datter Merab. Henne skal du få til kone. Vær modig for meg og kjemp Herrens kriger." Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."
Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'
Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab gir jeg deg til hustru. Bare vis mot og kjemp Herrens kamper for meg.' For Saul sa: 'La ikke min hånd falle over ham, men la filisterenne ta ham.'
Saul sa til David: 'Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'La ikke min hånd være over ham, men filisternes hånd.'
Saul sa til David: «Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær da en tapper mann for meg, og strid Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.»
Saul said to David, 'Here is my older daughter Merab. I will give her to you in marriage, but you must serve me bravely and fight the LORD’s battles.' For Saul thought, 'I will not raise my hand against him; let the Philistines do that.'
Saul sa til David: «Her er min eldste datter Merab, henne skal du få til kone. Vær bare modig for meg og kjemp Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd være over ham, men filistrenes hånd.»
Og Saul sagde til David: See, min ældste Datter Merab, hende vil jeg give dig til Hustru, vær ikkun en duelig Mand for mig og strid Herrens Krige; thi Saul sagde: Min Haand skal ikke være paa ham, men Philisternes Haand skal være paa ham.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not mine hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab skal jeg gi deg til kone; bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give you as your wife: only be valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not my hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not mine hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til kone. Vær bare modig for meg, og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd gjøre det.
Saul sa til David: ‘Se, min eldste datter Merab - henne skal jeg gi deg til kone, bare vær en modig kriger for meg og kjemp Herrens kriger.’ For Saul sa til seg selv: ‘La ikke min hånd være mot ham, men filisterenes hånd.’
Og Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru; bare vær tapper for meg, og strid Herrens kriger. For Saul tenkte, La ikke min hånd komme over ham, men la filisternes hånd komme over ham.
Saul sa til David: Her er min eldste datter, Merab, som jeg vil gi deg til hustru. Vær bare tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: La det ikke være gjennom meg at han dør, men gjennom filisterne.
And Saul sayde vnto Dauid: Beholde, my greatest doughter Merob wyl I geue the to wyfe: be stronge now, & gouerne the warres of the LORDE. For Saul thought: my hade shal not be vpon him, but the hande of ye Pilistynes
Then Saul sayd to Dauid, Beholde mine eldest daughter Merab, her I will giue thee to wife: onely be a valiant sonne vnto me, & fight the Lordes battels: for Saul thought, Mine hand shal not be vpon him, but the hand of the Philistims shalbe vpon him.
And Saul sayde to Dauid: Beholde my eldest daughter Merob, her I will geue thee to wife: Onely be a valiaunt sonne vnto me, & fight the Lordes battayles. For Saul thought: Mine hand shall not be vpon him, but the hande of the Philistines shalbe vpon him.
And Saul said to David, Behold my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight the LORD'S battles. For Saul said, Let not mine hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
Saul said to David, Behold, my elder daughter Merab, her will I give you as wife: only be valiant for me, and fight Yahweh's battles. For Saul said, Don't let my hand be on him, but let the hand of the Philistines be on him.
And Saul saith unto David, `Lo, my elder daughter Merab -- her I give to thee for a wife; only, be to me for a son of valour, and fight the battles of Jehovah;' and Saul said, `Let not my hand be on him, but let the hand of the Philistines be upon him.'
And Saul said to David, Behold, my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight Jehovah's battles. For Saul said, Let not my hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
And Saul said to David, Behold, my elder daughter Merab, her will I give thee to wife: only be thou valiant for me, and fight Jehovah's battles. For Saul said, Let not my hand be upon him, but let the hand of the Philistines be upon him.
And Saul said to David, Here is my oldest daughter Merab, whom I will give you for your wife: only be strong for me, fighting in the Lord's wars. For Saul said, Let it not be through me that his fate comes to him, but through the Philistines.
Saul said to David, "Behold, my elder daughter Merab, I will give her to you as wife. Only be valiant for me, and fight Yahweh's battles." For Saul said, "Don't let my hand be on him, but let the hand of the Philistines be on him."
Then Saul said to David,“Here’s my oldest daughter, Merab. I want to give her to you in marriage. Only be a brave warrior for me and fight the battles of the LORD.”For Saul thought,“There’s no need for me to raise my hand against him. Let it be the hand of the Philistines!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18David svarte Saul: 'Hvem er jeg, hvem er min slekt, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?'
19Men da tiden kom for Saul å gi sin datter Merab til David, ble hun gitt til Adriel fra Meholat til hustru.
20Men Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite dette, syntes han det var godt.
21Saul tenkte: 'Jeg vil gi henne til ham for at hun skal bli en snare for ham, og for at filisterne skal kunne overvinne ham.' Saul sa derfor til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to!'
22Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen har godvilje for deg, og alle hans tjenere elsker deg. Nå har du muligheten til å bli kongens svigersønn!'
23Sauls tjenere sa dette til David, men David svarte: 'Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ubetydelig mann.'
24Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'
25Saul sa da: 'Si til David at kongen ikke ønsker brudepris, men hundre forhud fra filisterne for å ta hevn over kongens fiender.' Saul tenkte nemlig å la David falle for filisternes hånd.
26Da hans tjenere fortalte dette til David, var David fornøyd med forslaget om å bli kongens svigersønn. Det var ikke lenge før tiden var inne.
27David og mennene hans dro av sted og drepte to hundre filistere. David tok deres forhud og overleverte hele antallet til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham da sin datter Mikal til hustru.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid.
30Når filisternes høvdinger dro ut i krig, oppnådde David større suksess enn noen av Sauls tjenere, og hans navn ble meget anerkjent.
12Abner sendte straks budbringere til David og sa: 'Hvem tilhører landet? Inngå en avtale med meg, så vil jeg hjelpe deg med å samle hele Israel til deg.'
13David svarte: 'Bra, jeg vil inngå en avtale med deg, men én ting fordrer jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt med mindre du først bringer Sauls datter Mikal til meg når du kommer for å møte meg.'
14David sendte budbringere til Isjbosjet, sønn av Saul, og sa: 'Gi meg min hustru Mikal, som jeg har forlovet meg med for hundre filisteres forhud.'
25Israels menn sa: 'Dere ser denne mannen som kommer frem. Han kommer for å håne Israel. Den som slår ham, vil kongen gi stor rikdom, sin datter, og gjøre hans fars hus fritatt for alle forpliktelser i Israel.'
31Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.
32David sa til Saul: 'La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.'
33Saul svarte David: 'Du kan ikke gå og kjempe mot denne filisteren. Du er bare en ung gutt, og han har vært kriger siden han var ung.'
37David tilføyde: 'Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, vil også redde meg fra denne filisteren.' Saul sa til David: 'Gå, og må Herren være med deg!'
38Saul kledde David i sin egen rustning. Han satte en kobberhjelm på hodet hans og tok på ham en brynje.
57Så da David hadde drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. David hadde filisterens hode i hånden.
58Saul spurte ham: 'Hvem er du sønn av, unge mann?' David svarte: 'Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.'
21Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt skremt. Hun sa: 'Se, din tjenestekvinne har adlydt deg; jeg har risikert livet og lyttet til det du sa til meg.'
22Nå må du også adlyde din tjenestekvinne. La meg sette et stykke brød foran deg, og spis, så du får styrke når du skal dra videre.'
17Saul sa til Mikal: 'Hvorfor lurte du meg slik og lot min fiende slippe unna?' Mikal svarte Saul: 'Han sa til meg: La meg slippe unna, ellers dreper jeg deg.'
5David dro ut og var vellykket i alle krigstokt han ble sendt på av Saul. Saul satte ham over soldatene, og David ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
16Hele Israel og Juda elsket David, for han ledet deres krigstog og kom hjem med seier.
44Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids kone, til Palti, sønn av Laish, som var fra Gallim.
49Sauls sønner var Jonatan, Jisjvi og Malkisjua; og navnene på hans to døtre var: navnet på den eldste, Merab, og navnet på den yngste, Mikal.
1Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
11Saul sendte tjenere for å vokte Davids hus og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, sa til David: 'Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.'
55Da Saul så David gå mot filisteren, spurte han hærsjefen Abner: 'Abner, hvem er sønnen til denne unge mannen?' Abner svarte: 'Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.'
17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»
1David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'
22Saul sendte bud til Isai og sa: 'La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.'
21Nå vet jeg helt sikkert at du vil bli konge, og kongeriket Israel vil bli etablert i din hånd.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn konspirert mot meg? Du gav ham brød og sverd, og spurte Gud, slik at han kunne reise seg mot meg som en fiende, slik han gjør nå?'
7Saul sa til sine tjenere som stod rundt ham: 'Hør nå, dere fra Benjamin! Skal også Isais sønn gi dere marker og vingårder, lage dere til høvdinger over tusen og hundre?'
17Saul kjente igjen Davids røst og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min røst, herre konge.»
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og du skal lykkes fullt ut.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
7Kvinnene sang og danset og sa: 'Saul har slått tusener, men David har slått titusener!'
8Saul ble intens sint, og disse ordene mislikte ham sterkt. Han sa: 'De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener. Alt som mangler nå, er at han får kongedømmet!'
15Saul sendte så tjenere tilbake og sa: 'Ta ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.'
18Nå gjør det! For Herren har lovet David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.'
9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss for å hente deg som hans hustru.'
52Krigen mot filisterne var hard alle Sauls dager. Når Saul så en sterk eller modig mann, tok han ham til sin tjeneste.