1 Samuelsbok 20:4
Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'
Jonatan sa til David: 'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?'
Da sa Jonatan til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.
Da sa Jonatan til David: «Hva ønsker du? Jeg skal gjøre det for deg.»
Jonatan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
Jonathan sa til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.»
Da sa Jonathan til David: Hva din sjel begjærer, det vil jeg gjøre for deg.
Jonathan sa til David: Hva du enn sier, vil jeg gjøre for deg.
Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.
Jonatan sa til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.
Da sa Jonathan til David: «Hva enn din sjel begjærer, det skal jeg gjøre for deg.»
Jonatan sa til David: Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre for deg.
Jonatan sa til David: 'Det du ønsker, skal jeg gjøre for deg.'
Jonathan said to David, "Whatever you say, I will do for you."
Jonathan sa til David: Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?
Og Jonathan sagde til David: Hvad dit Hjerte siger, vil jeg og gjøre dig.
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do it for thee.
Da sa Jonatan til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."
Then Jonathan said to David, Whatever your soul desires, I will do it for you.
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do it for thee.
Jonatan sa til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."
Jonathan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
Jonatan sa til David: Hva du enn måtte ønske, vil jeg gjøre for deg.
Jonatan sa til David: Hva du ønsker, vil jeg gjøre for deg.
Ionathas sayde vnto Dauid: I wil do for the what so euer thy hert desyreth.
Then said Ionathan vnto Dauid, Whatsoeuer thy soule requireth, that I wil do vnto thee.
Then sayde Ionathan vnto Dauid: Whatsoeuer thy soule desireth, that I will do vnto thee.
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do [it] for thee.
Then said Jonathan to David, Whatever your soul desires, I will even do it for you.
And Jonathan saith to David, `What doth thy soul say? -- and I do it for thee.'
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do it for thee.
Then said Jonathan unto David, Whatsoever thy soul desireth, I will even do it for thee.
Then Jonathan said to David, Whatever your desire is, I will do it for you.
Then Jonathan said to David, "Whatever your soul desires, I will even do it for you."
Jonathan replied to David,“Tell me what I can do for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Vis velvilje mot din tjener, for du har inngått en pakt med meg foran Gud. Men hvis det finnes noen synd hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?'
9Jonatan sa: 'Langt ifra! For hvis jeg virkelig visste at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke ha fortalt deg dette?'
10David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din fars svar, hvis han reagerer sterkt?'
11Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' De gikk begge ut på marken.
12Jonatan svarte: 'Herren, Israels Gud, vær mitt vitne! Jeg vil undersøke min far i morgen eller den tredje dagen. Hvis alt er bra med David, skal jeg ikke sende deg noen nyheter for å fortelle det?'
13Men hvis min far har til hensikt å gjøre deg vondt, må Herren straffe Jonatan, hvis jeg ikke forteller deg dette og sender deg bort i sikkerhet. Må Herren være med deg, som han har vært med min far.
14Hvis jeg fortsatt lever, må du ikke vise meg noen nåde fra Herren, så lenge jeg lever, så jeg ikke dør. Hvis du har til hensikt å vise meg nåde, vær så snill å gjør det klart.
15Men aldri, slett ikke, ta bort din velvilje fra mitt hus for alltid, ikke engang når Herren har utryddet Davids fiender fra jordens overflate.
16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren straffe Davids fiender.'
17Jonatan fikk David til å avlegge ed igjen på grunn av sin kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min feil, og hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?'
2Jonatan svarte: 'Det må ikke skje! Du skal ikke dø. Se, faren min handler ikke om noe stort eller lite uten å informere meg. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det høres usannsynlig ut.'
3David sverget igjen og sa: 'Din far vet at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: 'Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli trist.' Men så sant Herren lever, så sant som du lever, er jeg bare ett skritt fra døden.'
3Jonatan inngikk en pakt av kjærlighet til David fordi han elsket ham som sin egen sjel.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.
39Men gutten visste ingenting; bare Jonatan og David visste om saken.
40Jonatan gav sine våpen til gutten sin og sa til ham: 'Gå, bring dem til byen.'
41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.
42Deretter sa Jonatan til David: 'Gå i fred! For vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mitt avkom og ditt avkom for evig.' Så dro David bort, og Jonatan vendte tilbake til byen.
28Jonatan svarte: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, for det er en fest for hele familien der.'
29Han sa: 'La meg få dra, for vi har en fest i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da få dra for å se mine brødre.' Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
1Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere og befalte dem å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, var meget bekymret for David.
2Jonatan fortalte dette til David og sa: 'Min far Saul vil drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Gjem deg på et hemmelig sted og hold deg skjult.'
3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Om jeg finner ut noe, vil jeg fortelle deg det.'
4Jonatan talte varmt for David til sin far Saul og sa: 'Kongen bør ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke skadet deg. Tvert imot, alt han har gjort, har vært til stor nytte for deg.'
5Han risikerte sitt liv for å slå ned filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da begå urett ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?
6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: 'Så sant Herren lever, skal han ikke bli drept.'
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Jonatan tok med David tilbake til Saul, og David fortsatte i sin tjeneste som før.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til posten til disse uomskårne. Kanskje vil Herren gjøre noe for oss; for det er ingenting som hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
7Den unge mannen som bar våpenet, svarte: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå, jeg er med deg, akkurat slik du bestemmer.»
8Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»
1Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan sa til ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg er villig til å dø.»
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det slik mot meg og verre, hvis du ikke skal dø, Jonatan.»
45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan, som har gitt denne store frelsen til Israel, dø? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke ett hår fra hans hode falle til jorden, for han har arbeidet med Gud i dag.» Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.
32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
33Så kastet Saul spydet etter ham for å slå ham ned, og Jonatan forsto at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.
40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, og Jonatan og jeg vil stå på den andre siden.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes best for deg.»
17Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»
18Så inngikk de to en pakt for Herrens åsyn. David ble i skogen, og Jonatan dro hjem igjen.
5David svarte Jonatan: 'Se, i morgen er det nymånedag, og jeg må være hos kongen for å spise. Men la meg dra og skjule meg i marken til kveld den tredje dagen.'
6Dersom faren din savner meg, skal du si: 'David ba meg inderlig om å dra hjem til Betlehem, min hjemby, fordi det er en fest for hele familien der, og de skal tilby et offer.'
20Kongen, når du vil komme ned, kom da ned. Det er vår oppgave å overgi ham i kongens hånd.»
35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken for avtalen med David, og en liten gutt var med ham.
26Jeg sørger dypt over deg, min bror Jonatan. Du var veldig kjær for meg. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinnekjærlighet.
1David sa: 'Er det fortsatt noen igjen fra Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds barmhjertighet for Jonatans skyld?'
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.
7David sa til ham: 'Frykt ikke, for jeg vil vise deg Guds barmhjertighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte din bestefar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.'
4Måtte han huske alle dine offer og se med velvilje på dine brennoffer. Sela.
38La din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham; la ham krysse elven med min herre kongen. Gjør for ham det du synes er best.'