1 Samuel 25:11
Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har tilberedt for mine saueklippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har tilberedt for mine saueklippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skulle jeg da ta mitt brød og mitt vann og kjøttet som jeg har slaktet for klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktekjøtt, som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har til saueklipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
Skulle jeg da ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til mennesker som jeg ikke vet hvor er fra?
Skal jeg ta mitt brød og mitt vann, og det kjøttet jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt jeg har slaktet til mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?"
Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skal jeg da ta mitt brød, mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine seieskjøtere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor de kommer fra?
Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og det slaktede kjøttet jeg har forberedt for mine klippere, og gi det til mennesker jeg ikke vet hvor kommer fra?'
Should I take my bread, my water, and the meat I’ve slaughtered for my shearers and give it to men from who knows where?"
Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slakt som jeg har slaktet til mine saueklippere og gi det til menn som kommer fra hvem vet hvor?
Og skulde jeg tage mit Brød og mit Vand og mit slagtede (Fæ), som jeg haver slagtet til dem, som klippe for mig, og give de Mænd, som jeg ikke veed, hvorfra de ere?
Shall I then take my bread, and my water, and my flesh that I have killed for my shearers, and give it unto men, whom I know not whence they be?
Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for saueklipperne mine, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?»
Shall I take my bread, my water, and the meat I have prepared for my shearers, and give it to men whom I do not know from where they are?
Shall I then take my bread, and my water, and my flesh that I have killed for my shearers, and give it unto men, whom I know not whence they be?
Skal jeg da ta mitt brød og mitt vann, og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk som jeg ikke vet hvor de kommer fra?
Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har sørget for mine klippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor er fra?'
Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og det kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?
Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt kjøtt som jeg har tilberedt til klipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?
Shall I then take{H3947} my bread,{H3899} and my water,{H4325} and my flesh{H2878} that I have killed{H2873} for my shearers,{H1494} and give{H5414} it unto men{H582} of whom I know{H3045} not whence they are?
Shall I then take{H3947}{(H8804)} my bread{H3899}, and my water{H4325}, and my flesh{H2878} that I have killed{H2873}{(H8804)} for my shearers{H1494}{(H8802)}, and give{H5414}{(H8804)} it unto men{H582}, whom I know{H3045}{(H8804)} not whence they be?
Shulde I take my bred, water and flesh, that I haue slayne for my clyppers, & geue it vnto me whom I knowe not whence they are?
Shall I then take my bread, and my water, and my flesh that I haue killed for my sherers, and giue it vnto men, whom I know not whence they be?
Shal I then take my bread, my water, and my fleshe that I haue killed for my shearers, and geue it vnto men whom I wot not whence they be?
Shall I then take my bread, and my water, and my flesh that I have killed for my shearers, and give [it] unto men, whom I know not whence they [be]?
Shall I then take my bread, and my water, and my meat that I have killed for my shearers, and give it to men who I don't know where they come from?
and I have taken my bread, and my water, and my flesh, which I slaughtered for my shearers, and have given `it' to men whom I have not known whence they `are'!'
Shall I then take my bread, and my water, and my flesh that I have killed for my shearers, and give it unto men of whom I know not whence they are?
Shall I then take my bread, and my water, and my flesh that I have killed for my shearers, and give it unto men of whom I know not whence they are?
Am I to take my bread and my wine and the meat I have got ready for my wool-cutters and give it to men coming from I have no idea where?
Shall I then take my bread, and my water, and my meat that I have killed for my shearers, and give it to men who I don't know where they come from?"
Should I take my bread and my water and my meat that I have slaughtered for my shearers and give them to these men? I don’t even know where they came from!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 David hørte i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
5 David sendte ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'
6 Si til ham: 'Måtte du ha fred! Måtte du og ditt hus ha fred! Måtte alt du eier ha fred!'
7 Si til ham: 'Må du ha fred! Måtte du og ditt hus ha fred! Måtte alt du eier være i fred!'
8 Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. Måtte mine unge menn finne nåde i dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Gi dine tjenere og din sønn David noe av det du har tilgjengelig.
9 Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.
10 Nabal svarte Davids tjenere: 'Hvem er David? Hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere i dag som har brutt ut fra sine herrer.'
25 La ikke min herre bry seg om denne onde mannen Nabal. Som hans navn er, så er han. Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene du sendte.
26 'Nå, min herre, så sant Herren din Gud lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å søle blod og straffe med egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade deg, bli som Nabal.'
27 Og dette er gaven din tjenestekvinne har brakt til min herre. La det gis til de unge mennene som følger deg.
12 Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.
13 David sa til mennene sine: 'Belt opp hver mann sitt sverd!' Så beltet hver mann opp sitt sverd. David beltet også opp sitt sverd. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen med utstyret.
14 En av tjenerne fortalte Abigail, Nabals kone: 'David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånte dem.'
15 Mennene var svært gode mot oss. Vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem i markene.
31 da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.
32 David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.'
33 'Velsignet være din klokskap, og velsignet er du som har holdt meg fra å søle blod og ta hevn med egen hånd i dag.'
34 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, Han som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen av Nabals mannlige familiemedlemmer ha vært i live ved morgengry.'
35 David mottok fra hennes hånd det hun hadde med seg til ham og sa: 'Gå hjem i fred. Jeg har hørt dine ord og vil ikke gjøre deg noe ondt.'
36 Abigail kom hjem til Nabal. Han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongeklær. Nabal var beruset og høy på sin egen storhet, så hun fortalte ham ikke noe før morgenen.
37 Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hun ham alt. Da fikk hjertet hans et slag og ble som stein.
38 Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har forsvart min sak mot Nabal. Han har hindret sin tjener fra å gjøre ondt, og Han har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og talte til Abigail for å be henne bli hans kone.
40 Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss for å hente deg som hans hustru.'
17 Tenk nøye over hva du skal gjøre, for en stor ulykke truer vår herre og hele hans hus. Han er en skammelig mann, ingen kan snakke til ham.
18 Abigail skyndte seg og tok to hundre brød, to krukker vin, fem tilberedte sauer, fem sekkepakker ristet korn, hundre klaser rosiner og to hundre fikenklaser, og la dem på eslene.
19 Hun sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, jeg kommer etter. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal noe om dette.'
20 Mens hun red på eselet og dro ned til skjulestedet i fjellet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
21 David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'
2 Det var en mann i Maon, og hans eiendom lå i Karmel. Mannen var veldig rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i Karmel for å klippe sine sauer.
23 Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
11 Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener.» Herren svarte: «Han vil komme ned.»
12 David spurte videre: «Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren svarte: «De vil overgi deg.»
13 «Skal jeg spise kjøtt av okser eller drikke blod av geiter?»
2 David kom til Nob, til Akhimelek, presten. Akhimelek ble redd da han møtte David, og sa: «Hvorfor er du alene, og hvorfor er ingen hos deg?»
3 David sa til Akhimelek, presten: «Kongen har gitt meg et oppdrag og sagt: 'Ingen må vite noe om det oppdraget jeg sender deg på, og hva jeg har befalt deg.' Derfor har jeg avtalt å møte tjenerne mine et bestemt sted.»
15 Er dette første gang jeg har spurt Gud for ham? Nei! La ikke kongen anklage sin tjener eller noen i min fars hus, for din tjener visste ingenting om dette, hverken stort eller smått.'
19 Vi har halm og fòr til våre esler, og både brød og vin for meg, din tjenestekvinne, og gutten som er med dine tjenere. Vi har ingenting å mangle.'
24 Jeg vil ikke ha noe for meg selv, bortsett fra det mennene har spist, og den andelen som tilhører mennene som kom med meg – Aner, Eshkol og Mamre. La dem ta sin del.
4 En reisende kom til den rike mannen, men han ville ikke ta fra sitt eget småfe eller storfe for å lage mat til gjesten. I stedet tok han lammet til den fattige mannen, som han eide, og tilberedte det for gjesten.
23 Ornan sa til David: 'Ta det, og la min herre kongen gjøre hva som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene til brennofferet, treskeplattformene til ved, og hveten til grødeofferet. Jeg gir deg alt dette.'
13 Hvor skal jeg få kjøtt til hele dette folket? For de klager til meg og sier: «Gi oss kjøtt å spise!»
15 David sa til ham: «Vil du føre meg til denne røverflokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg dit.»
35 Alt folket kom og ba David spise mens det ennå var dag, men David sverget og sa: 'Måtte Gud gjøre imot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
18 Han sa videre: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt er i min hånd?
31 Laban sa: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsette å gjete og passe på din buskap.'
15 Så skal vi hugge så mye tømmer fra Libanon som du trenger, lage flåter av de hogde trærne og sende dem over havet til Jaffa, så kan du frakte dem opp til Jerusalem.
7 Du ga ikke vann til de tørste, og du nektet de sultne brød.
21 Så førte han dem til sitt hus og ga deres esler mat. De vasket føttene sine, spiste og drakk.
18 David svarte Saul: 'Hvem er jeg, hvem er min slekt, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?'