1 Samuelsbok 25:19
Hun sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, jeg kommer etter. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal noe om dette.'
Hun sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, jeg kommer etter. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal noe om dette.'
Og hun sa til tjenerne sine: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.
Hun sa til tjenesteguttene sine: «Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere.» Men til sin mann Nabal sa hun ingenting.
Hun sa til tjenerne sine: Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere. Men til sin mann Nabal sa hun ikke noe.
Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere. Men sin mann Nabal fortalte hun ingenting.
Og hun sa til sine tjenere: Gå foran meg; se, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke mannen sin Nabal.
Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke noe til Nabal, mannen sin.
Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere,» men hun fortalte det ikke til sin mann Nabal.
Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg; jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, for se, jeg kommer etter dere.» Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg; jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
Hun sa til tjenerne sine: 'Gå foran meg, jeg kommer etter dere.' Men hun fortalte ikke noe til sin mann Nabal.
She said to her servants, "Go ahead of me; I will follow you." But she did not tell her husband Nabal.
Hun sa til sine tjenere: 'Gå i forveien, jeg kommer etter dere.' Men hun sa ingenting til sin mann Nabal.
Og hun sagde til sine Drenge: Gaaer frem for mit Ansigt, see, jeg kommer efter eder; men hun gav ikke Nabal, sin Mand, det tilkjende.
And she said unto her servants, Go on before me; behold, I come after you. But she told not her husband Nabal.
Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere.» Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.
And she said to her servants, Go on before me; behold, I come after you. But she did not tell her husband Nabal.
And she said unto her servants, Go on before me; behold, I come after you. But she told not her husband Nabal.
Hun sa til sine unge menn: Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
Hun sa til sine tjenere: 'Gå foran meg, jeg kommer etter dere.' Men hun fortalte ingenting til sin mann Nabal.
Så sa hun til sine tjenere: Gå foran meg, jeg kommer etter dere! Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.
Hun sa til sine unge menn: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun sa ikke noe til ektemannen Nabal.
And she said{H559} unto her young men,{H5288} Go on{H5674} before{H6440} me; behold, I come{H935} after{H310} you. But she told{H5046} not her husband{H376} Nabal.{H5037}
And she said{H559}{(H8799)} unto her servants{H5288}, Go on{H5674}{(H8798)} before{H6440} me; behold, I come{H935}{(H8802)} after{H310} you. But she told{H5046}{(H8689)} not her husband{H376} Nabal{H5037}.
and sayde to hir yonge men: Go ye youre waye before me, beholde, I wyl come after. And she tolde Nabal hir housbade nothinge therof.
Then she said vnto her seruants, Go ye before me: beholde, I will come after you: yet she tolde not her husband Nabal.
And sayde vnto her young men: Go before me, beholde I come after you. But she tolde her husband Nabal nothing thereof.
And she said unto her servants, Go on before me; behold, I come after you. But she told not her husband Nabal.
She said to her young men, Go on before me; behold, I come after you. But she didn't tell her husband, Nabal.
And she saith to her young men, `Pass over before me; lo, after you I am coming;' and to her husband Nabal she hath not declared `it';
And she said unto her young men, Go on before me; behold, I come after you. But she told not her husband Nabal.
And she said unto her young men, Go on before me; behold, I come after you. But she told not her husband Nabal.
And she said to her young men, Go on in front of me and I will come after you. But she said nothing to her husband Nabal.
She said to her young men, "Go on before me. Behold, I come after you." But she didn't tell her husband, Nabal.
and said to her servants,“Go on ahead of me. I will come after you.” But she did not tell her husband Nabal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Mens hun red på eselet og dro ned til skjulestedet i fjellet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
31 da vil min herre ikke ha på samvittigheten sin unødvendig vold og hevn. Når Herren gir deg fremgang, så tenk på din tjenerinne.
32 David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.'
33 'Velsignet være din klokskap, og velsignet er du som har holdt meg fra å søle blod og ta hevn med egen hånd i dag.'
34 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, Han som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen av Nabals mannlige familiemedlemmer ha vært i live ved morgengry.'
35 David mottok fra hennes hånd det hun hadde med seg til ham og sa: 'Gå hjem i fred. Jeg har hørt dine ord og vil ikke gjøre deg noe ondt.'
36 Abigail kom hjem til Nabal. Han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongeklær. Nabal var beruset og høy på sin egen storhet, så hun fortalte ham ikke noe før morgenen.
37 Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hun ham alt. Da fikk hjertet hans et slag og ble som stein.
38 Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har forsvart min sak mot Nabal. Han har hindret sin tjener fra å gjøre ondt, og Han har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og talte til Abigail for å be henne bli hans kone.
40 Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss for å hente deg som hans hustru.'
41 Hun steg opp, bøyde seg ned for dem og sa: 'Her er din tjenerinne, klar til å tjene og vaske føttene til min herres tjenere.'
42 Abigail skyndte seg, steg opp på sitt esel, og hennes fem tjenestepiker fulgte henne. Hun fulgte med Davids budbringere og ble hans hustru.
8 Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. Måtte mine unge menn finne nåde i dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Gi dine tjenere og din sønn David noe av det du har tilgjengelig.
9 Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.
10 Nabal svarte Davids tjenere: 'Hvem er David? Hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere i dag som har brutt ut fra sine herrer.'
11 Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har tilberedt for mine saueklippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
12 Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.
13 David sa til mennene sine: 'Belt opp hver mann sitt sverd!' Så beltet hver mann opp sitt sverd. David beltet også opp sitt sverd. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen med utstyret.
14 En av tjenerne fortalte Abigail, Nabals kone: 'David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånte dem.'
2 Det var en mann i Maon, og hans eiendom lå i Karmel. Mannen var veldig rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i Karmel for å klippe sine sauer.
3 Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var en klok og vakker kvinne, men mannen var hardhjertet og ond i sine gjerninger. Han tilhørte Kalebs familie.
4 David hørte i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
5 David sendte ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'
6 Si til ham: 'Måtte du ha fred! Måtte du og ditt hus ha fred! Måtte alt du eier ha fred!'
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg å stige av eselet, falt ned foran David med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
24 Så kastet hun seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden være min, og la din tjenerinne tale til deg og høre hennes ord.'
25 La ikke min herre bry seg om denne onde mannen Nabal. Som hans navn er, så er han. Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene du sendte.
26 'Nå, min herre, så sant Herren din Gud lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å søle blod og straffe med egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade deg, bli som Nabal.'
27 Og dette er gaven din tjenestekvinne har brakt til min herre. La det gis til de unge mennene som følger deg.
18 Abigail skyndte seg og tok to hundre brød, to krukker vin, fem tilberedte sauer, fem sekkepakker ristet korn, hundre klaser rosiner og to hundre fikenklaser, og la dem på eslene.
22 Da kalte hun på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.'
23 Han spurte: 'Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
24 Så salte hun eselet og sa til tjeneren: 'Skynd deg av sted! Hold ikke igjen før jeg sier det til deg.'
25 Hun dro av sted og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne fra avstand, sa han til sin tjener Gehasi: 'Se, der kommer kvinnen fra Sjunem.'
16 Mannen hennes fulgte henne, gråtende hele veien til Bahurim. Abner sa til ham: 'Gå hjem!' Da vendte han tilbake.
39 Men jeg sa til min herre: ‘Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.’
2 David dro så dit, sammen med sine to hustruer: Akinoam fra Jizre'el og Abigajil, enken etter Nabal fra Karmel.
5 Davids to koner, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, enke etter Nabal fra Karmel, var også tatt til fange.
3 Da dro mannen hennes etter henne for å gjenvinne kjærligheten hennes.
18 Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sa hun ikke mer.
28 Da han kom hjem, tok han en kniv og delte sin medhustru i tolv biter og sendte dem ut til alle områdene i Israel.
61 Så sto Rebekka og hennes tjenestepiker opp, red på kamelene og fulgte mannen. Og tjeneren tok med seg Rebekka og dro av sted.
20 Så skyndte hun seg å tømme krukken i drikketrauet og løp tilbake til brønnen for å hente mer vann, og hun hentet til alle kamelene hans.
25 Så satte hun det foran Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.
51 Se, her er Rebekka; ta henne og gå, og la henne bli din herres sønns hustru, slik Herren har sagt.»
14 Mens du fortsatt taler med kongen, vil jeg komme etter deg og bekrefte ordene dine.»
3 «Så skal du gå til kongen og tale til ham slik jeg instruerer deg.» Så la Joab ordene i munnen hennes.
3 David bosatte seg hos Akisj i Gat sammen med mennene sine og familiene deres – han selv med sine to koner, Akinoam fra Jizre'el og Abigajil, enken etter Nabal fra Karmel.
22 Da Abner kom til David i Hebron, hadde han med seg tjue menn som var hans følge. David lagde en fest for Abner og mennene som var med ham.