2 Krønikebok 28:23
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham, og sa: «Ettersom Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de hjelper meg.» Men de ble til fall for ham og for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham, og sa: «Ettersom Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de hjelper meg.» Men de ble til fall for ham og for hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og han sa: Fordi Syrias kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans og hele Israels fall.
Han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og sa: Siden Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så vil de hjelpe meg. Men de ble til fall for ham og for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, de som slo ham. Han sa: Siden gudene til arameerkongene hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg! Men disse ble til fall for ham og for hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syrerkongenes guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble til fall for ham og hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus; han sa: Fordi gudene til kongene i Syria hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble hans undergang, og brakte ruin for hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus som hadde slått ham, og sa: 'Ettersom syriernes kongers guder har hjulpet dem, vil jeg også ofre til dem så de kan hjelpe meg.' Men de ble til fall for ham og hele Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: Siden Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, slik at de hjelper meg. Men de førte ham til fall og hele Israel med ham.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syriernes kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de var årsaken til hans fall og hele Israels.
Han ofret til Damaskos guder, de som hadde slått ham, og sa: Fordi de syriske kongenes guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de førte til hans undergang og til hele Israels undergang.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syriernes kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, for at de skal hjelpe meg. Men de var årsaken til hans fall og hele Israels.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: 'Fordi Syrias kongers guder hjelper dem, vil jeg også ofre til dem, så de hjelper meg.' Men de ble hans Fall og hele Israels.
He sacrificed to the gods of Damascus, who had defeated him, for he said, 'Because the gods of the kings of Aram help them, I will sacrifice to them so they may help me.' But they were the downfall of him and all of Israel.
Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham; for han sa: 'Kongen av Arams guder hjelper dem, så jeg skal ofre til dem, slik at de vil hjelpe meg.' Men de var årsak til hans nederlag og for hele Israel.
Thi han offrede til Guderne i Damascus, som havde slaget ham, og sagde: Efterdi de Konger af Syriens Guder have hjulpet dem, da vil jeg offre til dem, at de og maae hjælpe mig; men de vare ham og al Israel til Fald.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og sa: «Fordi Syrernes kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble hans og hele Israels fall.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, who had struck him, and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore I will sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, therefore will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For han ofret til Damaskus' guder som hadde slått ham, og han sa: "Fordi syrernes kongers guder hjalp dem, vil jeg også ofre til dem, så de kan hjelpe meg," men de ble hans og hele Israels undergang.
Han ofret til guden i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: 'Fordi Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de kan hjelpe meg.' Men de ble til fall for ham og hele Israel.
For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham. Han sa: «Fordi guden til syrernes konger har hjulpet dem, vil jeg også ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble hans fall og hele Israels fall.
For han ofret til gudene i Damaskus, som angrep ham, og sa: Fordi guden til Arams konger gir dem hjelp, vil jeg også ofre til dem for at de skal gi meg hjelp. Men de ble årsaken til hans fall, og for hele Israel.
For he sacrificed{H2076} unto the gods{H430} of Damascus,{H1834} which smote{H5221} him; and he said,{H559} Because the gods{H430} of the kings{H4428} of Syria{H758} helped{H5826} them, therefore will I sacrifice{H2076} to them, that they may help{H5826} me. But they were the ruin{H3782} of him, and of all Israel.{H3478}
For he sacrificed{H2076}{(H8799)} unto the gods{H430} of Damascus{H1834}, which smote{H5221}{(H8688)} him: and he said{H559}{(H8799)}, Because the gods{H430} of the kings{H4428} of Syria{H758} help{H5826}{(H8688)} them, therefore will I sacrifice{H2076}{(H8762)} to them, that they may help{H5826}{(H8799)} me. But they were the ruin{H3782}{(H8687)} of him, and of all Israel{H3478}.
and dyd sacrifyce vnto the goddes of them of Damascon, which had smitten him, & sayde: The goddes of the kynges of Syria helpe them, therfore wil I offre vnto them, that they maye helpe me also, where as the same yet were a fall vnto him and to all Israel.
For he sacrificed vnto the gods of Damascus, which plagued him, and he sayd, Because the gods of the Kings of Aram helped them, I wil sacrifice vnto them, and they will helpe me: yet they were his ruine, and of all Israel.
For he offered vnto the gods of them of Damascon, which beat him: and he sayd, Because the gods of the kinges of Syria helpe them, therefore wyll I offer to them, that they may helpe me also: But they were his destruction, and the destruction of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him: and he said, Because the gods of the kings of Syria help them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he sacrificed to the gods of Damascus, which struck him; and he said, Because the gods of the kings of Syria helped them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
and he sacrificeth to the gods of Damascus -- those smiting him, and saith, `Because the gods of the kings of Aram are helping them, to them I sacrifice, and they help me,' and they have been to him to cause him to stumble, and to all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him; and he said, Because the gods of the kings of Syria helped them, `therefore' will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he sacrificed unto the gods of Damascus, which smote him; and he said, Because the gods of the kings of Syria helped them, [therefore] will I sacrifice to them, that they may help me. But they were the ruin of him, and of all Israel.
For he made offerings to the gods of Damascus, who were attacking him, and said, Because the gods of the kings of Aram are giving them help, I will make offerings to them so that they may give me help. But they were the cause of his downfall, and of that of all Israel.
For he sacrificed to the gods of Damascus, which struck him; and he said, "Because the gods of the kings of Syria helped them, so I will sacrifice to them, that they may help me." But they were the ruin of him, and of all Israel.
He offered sacrifices to the gods of Damascus whom he thought had defeated him. He reasoned,“Since the gods of the kings of Syria helped them, I will sacrifice to them so they will help me.” But they caused him and all Israel to stumble.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Herren ydmyket Juda på grunn av kong Ahaz av Israel, for han hadde brutt troen og troløst handlet mot Herren.
20 Tiglath-Pileser, kongen av Assyria, kom mot ham og presset ham, men ga ham ingen støtte.
21 Ahaz tok noe fra Herrens hus og kongehuset og lederne og ga det til Assyrias konge, men det hjalp ham ikke.
22 Til tross for sin nød fortsatte kong Ahaz å være troløs mot Herren.
4 Han ofret og brente røkelse på høye steder, på bakketopper og under hvert frodig tre.
5 Herren, hans Gud, overgav ham til kongen av Aram, som beseiret ham og tok mange fanger som de førte med seg til Damaskus. Han ble også overgitt til Israels konge, som påførte ham et stort nederlag.
24 Ahaz samlet ødelagte gjenstander fra Guds hus, stengte dørene til Herrens hus og bygde altre på hvert gatehjørne i Jerusalem.
25 I hver by i Juda bygde han offerhauger for å brenne røkelse til andre guder og vekket Herrens, sine fedres Guds, vrede.
26 Resten av hans gjerninger og veier, både de først og de sist, er skrevet i boken om Judas og Israels konger.
27 Ahaz døde og ble gravlagt i byen Jerusalem, men ikke i Israels kongers graver. Hiskia, hans sønn, ble konge etter ham.
16 På den tiden sendte kong Ahaz bud til kongene i Assyria for å søke hjelp.
1 Ahaz var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han handlet ikke i samsvar med det som var rett i Herrens øyne, slik hans stamfar David hadde gjort.
2 Han fulgte de samme veiene som Israels konger og laget til og med gudebilder for Ba'alene.
7 Akas sendte budbringere til Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og sier: «Jeg er din tjener og sønn. Kom opp og redd meg fra kongen av Aram og kongen av Israel, som angriper meg.»
8 Akas tok sølvet og gullet fra Herrens tempel og fra kongens skattkammer, og sendte det som gave til kongen av Assyria.
9 Kongen av Assyria hørte på Akas og dro opp til Damaskus og inntok byen, deporterte innbyggerne til Kir og drepte Resin.
10 Kongen Akas dro til Damaskus for å møte Tiglat-Pileser, kongen av Assyria. Da han så alteret som var i Damaskus, sendte kongen Akas en modell og en detaljert plan av alteret til presten Uria.
11 Presten Uria bygde alteret i samsvar med alle anvisningene som kong Akas hadde sendt fra Damaskus, og han fullførte det før kong Akas kom tilbake fra Damaskus.
12 Da kong Akas kom tilbake fra Damaskus, så han alteret og nærmet seg det for å ofre på det.
3 Han fulgte i Israels kongers fotspor og ofret til og med sin sønn i ilden, på samme måte som de avskyelige skikkene til de folkeslagene som Herren hadde drevet ut for israelittene.
4 Han ofret og brente røkelse på haugene, på de høye stedene, og under hvert frodig tre.
5 På den tiden dro Resin, kongen av Aram, og Pekah, sønnen av Remalja, kongen av Israel, opp til Jerusalem for å føre krig mot den. De beleiret Akas, men klarte ikke å beseire ham.
23 Ved årets begynnelse kom arameernes hær mot Joas. De angrep Juda og Jerusalem, drepte alle lederne blant folket, og sendte alt byttet til kongen i Damaskus.
24 Selv om arameernes hær var liten, lot Herren dem seire over en svært stor hær fordi Juda hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik dømte arameerne Joas.
3 Han bygde opp igjen offergjerdene som hans far Hiskia hadde ødelagt. Han reiste altere for Baal og laget en Ashera-påle, slik Ahab, Israels konge, hadde gjort. Han tilba hele himmelens hær og dyrket dem.
18 Han tok ned sabbatsbaldakinen som var bygd i tempelet, og den ytre inngangen for kongen, alt på grunn av kongen av Assyria.
15 Kong Akas befalte presten Uria: «På det store alteret skal du ofre morgenbrennofferet, kveldsgrødeoffret, kongens brennoffer og grødeoffer, folkets brennoffer, grødeoffer og deres drikkoffer. Du skal også helle ut alt blodet fra brennoffrene og alt blodet fra slaktoffrene på det. Men det bronse alteret skal jeg bruke til å søke veiledning.»
1 I de dager da Akas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, var konge i Juda, kom Resin, kongen av Aram, og Pekah, sønn av Remalja, Israels konge, til Jerusalem for å føre krig mot Akas, men de kunne ikke erobre byen.
18 Da dro Hazael, kongen av Aram, opp og angrep Gat og inntok byen. Hazael satte så kurs mot Jerusalem.
16 Men da han ble mektig, ble hans hjerte overmodig til sin ødeleggelse. Han handlet troløst mot Herren sin Gud ved å gå inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
5 Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, for å kjempe mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot-Gilead. I kampen ble Joram såret av arameerne.
6 Joram lå nå i Jisre'el for å bli helbredet for sårene han hadde fått i Ramot under kampen mot Hasael, kongen i Aram. Azarja, sønn av Jehoram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, fordi han var såret.
7 Ahasjas fall kom fordi Gud ville det, da han besøkte Joram, for mens han var der, ble han med Joram for å møte Jehu, Nimsjis sønn, som Herren hadde salvet for å ødelegge Akabs hus.
22 Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel i hele Joahaz' regjeringstid.
52 Ahasja, Akabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i Josjafats syttende regjeringsår som konge i Juda, og han regjerte over Israel i to år.
53 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte i sin fars, sin mors og Jeroboams, Nebats sønns, fotspor, han som fikk Israel til å synde.
3 Han gjenopprettet de kultstedene som hans far Hiskia hadde revet ned og reiste altere for Baalene. Han laget Asjera-stolper og tilbad hele himmelens hær.
14 Etter at Amasja kom tilbake fra å ha slått edomittene, brakte han med seg Seirs guder og satte dem opp som sine egne. Han tilbad dem og brente røkelse for dem.
28 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og vendte seg ikke bort fra de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.
23 Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er guder av fjellene, derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, vil vi helt sikkert være sterkere enn dem.
3 Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overgav dem til Hazael, kongen av Syria, og til Ben-Hadad, sønn av Hazael, i hele deres regjeringstid.
19 Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvaim? Har de reddet Samaria fra min hånd?
12 Altrene som Judas konger hadde bygget på taket av Akas' øvre rom, og de altrene som Manasse hadde bygget i de to forgårdene i Herrens hus, rev kongen ned, knuste dem der og kastet støvet i Kidron-dalen.
28 Han gikk sammen med Joram, Akabs sønn, for å kjempe mot Hasael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
34 Hvor er Hamaths guder og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims, Henas og Ivas guder? Har de reddet Samaria fra min hånd?
19 Da alle kongene som var tjenere hos Hadar-Eser så at de var blitt slått av Israel, inngikk de fred med Israel og begynte å tjene dem. Arameerne fryktet nå for å gi hjelp til Ammonittene igjen.
7 På den tid kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa: «Fordi du har stolt på kongen av Aram og ikke søkt Herren din Gud, har hærstyrken fra kongen slippet unna deg.»
13 Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot alle nasjonene i de landene? Var gudene til de folkene i stand til å redde sitt folk fra min hånd?
21 Herren sendte en engel som utryddet alle mektige krigere, høvdinger og ledere i Assyrias leir. Så vendte han tilbake, ydmyket til sitt eget land, og da han kom inn i sin gudes hus, drepte noen av hans egne folk ham med sverd.
20 Men Amasja ville ikke lytte, for dette var fra Gud, for at de skulle bli overgitt til fienden, fordi de hadde søkt Edoms guder.