2 Krønikebok 6:9
Du skal imidlertid ikke bygge huset, men din sønn som skal komme fra ditt eget legeme, han skal bygge huset for mitt navn.'
Du skal imidlertid ikke bygge huset, men din sønn som skal komme fra ditt eget legeme, han skal bygge huset for mitt navn.'
Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel er det ikke du som skal bygge huset; din sønn, han som skal utgå av dine egne lender, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel er det ikke du som skal bygge huset. Din sønn, som skal gå ut av ditt eget liv, han skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som kommer ut fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som kommer fra deg, skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset, din sønn, som skal komme fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn, som utgår fra ditt legeme, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel, det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn, som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
«Likevel skal du ikke bygge huset; det er din sønn, den som skal komme fra dine ledd, som skal reise et hus til ære for mitt navn.»
Likevel, det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn, som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset. Din sønn, som skal komme fra din egen kropp, han skal bygge huset for mitt navn.’
However, you shall not build the house; instead, your son, who will come from your body, he shall build the house for My name.'
Men det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn som skal komme fra ditt eget legeme; han skal bygge et hus for mitt navn.'
Dog skal du, du ikke bygge det Huus, men din Søn, den, som skal udgaae af dine Lænder, han skal bygge mit Navn det Huus.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn som skal komme fra din slekt, han skal bygge huset for mitt navn.
Nevertheless, you shall not build the house; but your son who shall come from your loins, he shall build the house for my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som er en etterkommer av deg, han skal bygge huset for mitt navn.
nevertheless thou shalt not build the house; but thy son that shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
howbeit thou shalt not buylde the house, but thy sonne which shall come out of thy loynes, shal buylde the house vnto my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house, but thy sonne which shall come out of thy loynes, he shall buylde an house vnto my Name.
Notwithstanding, thou shalt not buyld the house: but thy sonne which is proceeded out of thy loynes, he shall buylde an house for my name.
Notwithstanding thou shalt not build the house; but thy son which shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
nevertheless you shall not build the house; but your son who shall come forth out of your loins, he shall build the house for my name.
but thou dost not build the house, for thy son who cometh forth out from thy loins, he doth build the house for My name.
nevertheless thou shalt not build the house; but thy son that shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
nevertheless thou shalt not build the house; but thy son that shall come forth out of thy loins, he shall build the house for my name.
But you yourself will not be the builder of the house; but your son, the offspring of your body, he it is who will put up a house for my name.
nevertheless you shall not build the house; but your son who shall come forth out of your body, he shall build the house for my name.'
But you will not build the temple; your very own son will build the temple for my honor.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke valgt noen by blant alle Israels stammer for å bygge et hus i mitt navn. Men jeg har valgt David til å lede mitt folk Israel.
17Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
18Men Herren sa til min far David: 'Det var godt at du hadde i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.'
19'Men du skal ikke bygge huset; en av dine sønner, som skal utgå fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.'
20Herren har altså oppfylt sitt ord, det han talte. Jeg har steget opp i stedet for min far David, og jeg sitter nå på Israels trone, som Herren har lovet, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
7Min far David ønsket å bygge et hus for HERREN, Israels Gud.
8Men HERREN sa til min far David: 'Fordi du ønsket å bygge et hus for mitt navn, har du gjort det bra å ha dette ønsket.'
5David sa: «Min sønn Salomo er ung og uerfaren. Huset som skal bygges for Herren, må være stort, berømt og vakkert i hele verden. Derfor har jeg forberedt rikelig med materialer til det.» David gjorde store forberedelser før sin død.
6David kalte på sin sønn Salomo og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7David sa til Salomo: «Min sønn, jeg hadde et ønske i mitt hjerte om å bygge et hus for Herren, min Gud.
8Men Herrens ord kom til meg og sa: 'Du har utgytt mye blod og ført store kriger. Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utgytt mye blod på jorden for mitt ansikt.'
9Men se, en sønn skal bli født til deg. Han skal være en fredens mann, og jeg vil gi ham fred fra alle hans fiender omkring. Hans navn skal være Salomo, for jeg vil gi Israel fred og ro i hans dager.
10Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være min sønn, og jeg skal være hans far. Jeg vil stadfeste hans kongedømme over Israel for alltid.
11Så vær med Herren, min sønn! Må du lykkes i å bygge Herren, din Guds hus, slik han har sagt om deg.
5Juda og Israel bodde i trygghet, hver mann under sitt vintre og sitt fikentre, fra Dan til Beersheba, så lenge Salomo levde.
4'Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset mitt.'
2Da reiste kong David seg og sa: 'Hør på meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktsark, et sted for vår Guds føtter, og jeg planla å bygge det.'
3Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.'
10HERREN har oppfylt sitt løfte som han talte. Jeg etterfulgte min far David og tok plassen på Israels trone, slik HERREN hadde sagt, og jeg har bygget huset for HERRENS navn, Israels Gud.
10helt fra den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil underkue alle dine fiender. Nå kunngjør jeg for deg at Herren vil bygge et hus for deg.
11Når din tid er omme og du går til dine fedre, vil jeg oppreise etterkommeren din, en av dine egne sønner, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.
12Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil sikre hans trone for evig.
13Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min nåde fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
11og fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg fred fra alle dine fiender. Og Herren forteller deg at han vil bygge deg et hus.
12Når dine dager er fullført og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer, som vil komme fra ditt liv, og jeg vil etablere hans kongedømme.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans trone for alltid.
6Han sa til meg: 'Din sønn Salomo skal bygge mitt hus og mine forgårder, for jeg har utvalgt ham til min sønn, og jeg skal være hans far.'
5«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det virkelig du som ønsker å bygge meg et hus?»
12Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre dette i dine dager; jeg vil rive det ut av hånden på din sønn.
3Han fikk også ti feteokser, tjue okser som beitet, og hundre sauer, sammen med hjortedyr, gaseller, rådyr og oppfødte fugler.
18Men vil Gud virkelig bo på jorden sammen med mennesker? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: 'Jeg vil bygge deg et hus.' Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
2Jeg har bygd deg et hus, et evig sted for ditt navn, der du kan være til stede for alltid.»
6Send meg nå en dyktig mann som er spesialist på gull, sølv, bronse, jern, purpur, skarlagen og blå ull, og som kan utføre utskjæringer, sammen med de talentfulle mennene jeg har i Juda og Jerusalem, som min far David har utpekt.
11Da kom Herrens ord til Salomo:
12«Dette huset som du bygger – hvis du følger mine forskrifter, lever etter mine lover, og holder alle mine bud, da vil jeg oppfylle det løftet jeg ga til din far David.
38Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, går på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, og holder mine lover og bud, slik min tjener David gjorde, så vil jeg være med deg og bygge et varig dynasti for deg, som jeg gjorde for David. Jeg vil gi deg Israel.
10Så se nå, for Herren har valgt deg til å bygge et hus for helligdommen. Vær sterk og handle!'
1Kong David sa til hele forsamlingen: 'Salomo, min sønn, er den eneste utvalgt av Gud. Han er ung og uerfaren, og arbeidet er stort, for dette tempelet er ikke for mennesker, men for Herren Gud.'
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener våget å be til deg.
27Men kan virkelig Gud bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre da dette huset som jeg har bygd!
16Nå, HERREN, Israels Gud, hold fast på ditt løfte til din tjener, min far David, da du sa: 'Du skal aldri mangle en etterkommer som skal sitte på Israels trone, forutsatt at dine sønner vandrer i min vei og følger min lov slik du har gjort.'
13Nå har jeg virkelig bygd et opphøyet hus til deg, et sted hvor du kan bo for alltid.
16Ditt hus og ditt kongedømme skal stå evig for mitt åsyn, og din trone skal stå fast for alltid.»
11Herren har sverget til David en ed som ikke vil trekkes tilbake: 'Av ditt eget kjøtt og blod vil jeg reise en etterkommer for deg på din trone.'
5da vil jeg befeste tronen til ditt kongedømme over Israel for alltid, slik jeg lovet din far David da jeg sa: 'Det skal aldri mangle en mann av dine etterkommere på Israels trone.'
6Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg aldri sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å lede mitt folk, og spurt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, har jeg ikke valgt noen by blant Israels stammer til å bygge et hus for å bære mitt navn, og jeg har ikke valgt noen mann til å være leder for Israel.
8Gå opp i fjellet, hent trevirke og bygg huset. Så skal jeg glede meg over det og bli æret, sier Herren.