2 Kongebok 2:17
Men de insisterte så mye at han til slutt ga etter og sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
Men de insisterte så mye at han til slutt ga etter og sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
Da de presset ham så mye at han skammet seg, sa han: Send dem. Så sendte de femti mann; de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de presset ham så lenge at han skammet seg. Da sa han: "Send dem da." De sendte femti menn, og de lette i tre dager uten å finne ham.
Likevel presset de ham så han ble brydd, og han sa: Send dem da. De sendte femti mann, som lette i tre dager uten å finne ham.
Men da de presset ham til han skammet seg, sa han: "Send dem." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Og da de overtalte ham til det, til han følte seg presset, sa han: «Send.» Så sendte de femti menn; og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de insisterte, til han til slutt skammet seg og sa: Send dem da. Så de sendte femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
De presset ham så lenge at han til slutt sa: "Send dem av sted." De sendte femti menn av sted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de presset ham til han ble skamfull, sa han: «Send dem.» Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de presset ham til han ble flau, sa han: «Send.» Så de sendte ut femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de presset ham til han ble skamfull, sa han: «Send dem.» Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
De ba ham innstendig til han skammet seg og sa: «Send dem!» Så de sendte femti mann, og de lette i tre dager uten å finne ham.
But they persisted until he was too ashamed to refuse. So he said, 'Send them.' And they sent fifty men, who searched for three days but did not find him.
Men de presset ham til han skammet seg og sa: "Send dem da." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de nødte ham, indtil at han bluedes (derved) og sagde: Lader dem gaae; og de udsendte halvtredsindstyve Mænd, og de ledte i tre Dage, men de fandt ham ikke.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
Men de presset ham til han ble flau, og han sa: Send dem. De sendte derfor femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but did not find him.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
Men da de fortsatte å be ham til han følte seg ille til mote, sa han: Send dem. De sendte da femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de presset på ham til han ble skamfull, og han sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
Men da de presset på ham til han skammet seg, sa han: Send dem. Så sendte de femti menn; de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de fortsatte å be om det, følte han seg skamfull og sa: Send dem da. Så sendte de femti menn, men etter å ha lett i tre dager kom de tilbake uten å ha funnet ham.
Neuertheles they constrayned him, tyll he was ashamed, and sayde: Let them go. And they sent fiftye men, which soughte him thre dayes: but they founde him not,
Yet they were instant vpon him, til he was ashamed: wherefore he saide, Sende. So they sent fiftie men, which sought three dayes, but founde him not.
And when they laye vpon him tyll he was ashamed, he said: Send. They sent therefore fiftie men, which sought him three dayes, but found him not.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
When they urged him until he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but didn't find him.
And they press upon him, till he is ashamed, and he saith, `Send ye;' and they send fifty men, and they seek three days, and have not found him;
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
But when they kept on requesting him, he was shamed and said, Send, then. So they sent fifty men; but after searching for three days, they came back without having seen him.
When they urged him until he was ashamed, he said, "Send them." They sent therefore fifty men; and they searched for three days, but didn't find him.
But they were so insistent, he became embarrassed. So he said,“Send them out.” They sent the fifty men out and they looked for three days, but could not find Elijah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De sa til ham: 'Se, her er femti sterke menn blant dine tjenere. La dem gå og lete etter din mester. Kanskje Herren har løftet ham opp og sluppet ham ned på et fjell eller i en dal.' Men Elisja svarte: 'Dere skal ikke sende noen.'
18De kom tilbake til Elisja, som hadde blitt i Jeriko, og han sa til dem: 'Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?'
22De dro av gårde og kom til fjellene og ble der i tre dager til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne lette langs hele veien uten å finne dem.
13Kongen sa: "Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende noen for å ta ham til fange." De kom tilbake og sa: "Han er i Dotan."
16Hun sa til dem: 'Gå til fjellene, så ikke forfølgerne finner dere. Skjul dere der i tre dager, til de vender tilbake. Så kan dere gå videre på deres vei.'
22De spurte Herren igjen: 'Er han her ennå?' Og Herren svarte: 'Se, han har gjemt seg blant bagasjen.'
5Budbringere vendte tilbake til kongen, og han spurte dem: 'Hvorfor har dere kommet tilbake?'
6De svarte: 'En mann kom imot oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender bud for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø.'
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom imot dere og talte disse ordene til dere?'
13Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'
4De reiste gjennom Efraims fjell og videre gjennom Shalisha, men fant dem ikke. Deretter reiste de videre til Shaalim, men heller ikke der fant de dem. Til slutt krysset de Benjamins land, men de fant dem ikke der heller.
12Da spurte deres far dem: 'Hvilken vei tok han?' Hans sønner viste ham veien gudsmannen fra Juda hadde tatt.
14Så sa han til ham: 'Gå og se hvordan det går med dine brødre og sauene, og kom tilbake til meg med rapport.' Så sendte han ham av gårde fra Hebrons dal, og Josef kom til Sikem.
15En mann fant ham mens han vandret rundt på marken, og mannen spurte ham: 'Hva leter du etter?'
9Men Obadja sa: 'Hva har jeg gjort, at du overgir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?'
10Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke et folk eller et kongerike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Når de sa: 'Han er ikke her,' tok han en ed fra kongeriket og folket om at de ikke hadde funnet deg.
11'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
12Når jeg går bort fra deg, vil Herrens Ånd føre deg bort til et sted jeg ikke kjenner, og når jeg går og sier dette til Akab, så finner han deg ikke, og han vil drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.
22Da kalte hun på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.'
5Da de dro og fortalte David om mennene, sendte han bud til dem, fordi de følte seg svært skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så dere kan komme tilbake.'
5Da David fikk høre dette, sendte han bud for å møte dem, for mennene var sterkt skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres er vokst ut igjen, og vend deretter tilbake.'
9Da sendte kongen en kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa: 'Mann av Gud, kongen befaler deg å komme ned!'
5Da det ble tid for å stenge porten om kvelden, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å forfølge dem; dere vil helt sikkert ta dem igjen.
2Når du går fra meg i dag, vil du møte to menn ved Rakels grav i Selsah, nær grensen til Benjamin. De vil si til deg: 'Eseldyrene du lette etter, er funnet. Nå har din far sluttet å bekymre seg for eseldyrene, men er opprørt over dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?'
31Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.
37Han fant en annen mann og sa: «Slå meg.» Mannen slo ham hardt og såret ham.
14Han dro av sted etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Da spurte han ham: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja.'
12Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.
11Så sendte kongen en annen kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten sa til ham: 'Mann av Gud, kongen sier: Kom straks ned!'
19Elisha sa til dem: "Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter." Og han førte dem til Samaria.
43Og han sa til tjeneren sin: 'Gå opp nå og se ut mot sjøen.' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Syv ganger sa han: 'Gå igjen.'
3De eldste i Jabesj sa til ham: «Gi oss syv dager, så vi kan sende budbringere over hele Israel. Hvis ingen er villige til å redde oss, vil vi overgi oss til deg.»
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: 'Hvor er Ahimaats og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De krysset bekken.' De søkte, men fant dem ikke, og returnerte til Jerusalem.
2Elia sa til Elisja: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Betel.' Men Elisja svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de ned til Betel.
20Elisja forlot oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg først kysse min far og mor, så skal jeg følge deg.' Elia svarte: 'Gå tilbake. Hva har jeg gjort med deg?'
17Mannen sa: 'De har dratt herfra, for jeg hørte dem si at de skulle til Dotan.' Josef gikk etter sine brødre og fant dem i Dotan.
3Elia ble redd og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli igjen der.
6Elia sa til ham: 'Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Så gikk de begge videre.
12De svarte: 'Ja, se han er foran dere. Skynd dere, for han kom til byen i dag fordi det er et offer på høydeplassen for folket.'
19Saul sendte bud til Isai og sa: 'Send meg David, din sønn, som er med sauene.'
22Til slutt reiste han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: 'Hvor er Samuel og David?' Noen svarte: 'De er i Na’jot i Rama.'
14Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: 'Gå og se.'