Josva 2:5
Da det ble tid for å stenge porten om kvelden, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å forfølge dem; dere vil helt sikkert ta dem igjen.
Da det ble tid for å stenge porten om kvelden, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å forfølge dem; dere vil helt sikkert ta dem igjen.
Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
Og da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen.»
Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.
Og det skjedde omtrent da porten ble stengt, da det var mørkt, at mennene gikk ut; hvor de dro, vet jeg ikke; forfølg dem raskt, så dere vil nå dem.
Og da porten skulle lukkes idet det ble mørkt, dro mennene ut; jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nok fange dem.
Ved portens lukking, når det ble mørkt, dro mennene ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, for dere kan nå innhente dem."
Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
Da tiden for å stenge portene nærmet seg, og det var blitt mørkt, forlot mennene huset; hvor de gikk, vet jeg ikke. Skynd dere etter dem, for dere vil ta dem igjen.
Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
Og da porten skulle lukkes i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Følg etter dem raskt, for dere vil kanskje ta dem igjen.'
At dusk, when it was time to close the city gate, the men left, and I don’t know where they went. Pursue them quickly, and you might catch up with them!"
Og da byporten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen!»
Og det skede, der de vilde lukke Porten, der det var mørkt, da gik Mændene ud; jeg veed ikke, hvor de Mænd gik hen; forfølger dem snart, thi saa skulle I naae dem.
And it came to pass about the time of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
Og det skjedde, da porten skulle lukkes og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem raskt, så kan dere nå dem igjen.'
And it came to pass about the time of closing the gate, when it was dark, that the men went out: where the men went I do not know: pursue after them quickly; for you shall overtake them.
And it came to pass about the time of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
Og det skjedde, da porten skulle stenges, og det var blitt mørkt, at mennene gikk ut; jeg vet ikke hvor de dro: Følg raskt etter dem, så vil dere innhente dem.
Da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk de ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere etter dem, for dere kan nå dem.'
Rett før porten skulle stenges i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nå dem igjen.
Og når det var tid for å stenge dørene i mørket, gikk de ut; jeg vet ikke hvor mennene dro, men hvis du skynder deg etter dem, vil du nå dem igjen.
and it came to pass about the time of the shutting{H5462} of the gate,{H8179} when it was dark,{H2822} that the men{H582} went out;{H3318} whither the men{H582} went{H1980} I know{H3045} not: pursue{H7291} after{H310} them quickly;{H4118} for ye will overtake{H5381} them.
And it came to pass about the time of shutting{H5462}{(H8800)} of the gate{H8179}, when it was dark{H2822}, that the men{H582} went out{H3318}{(H8804)}: whither the men{H582} went{H1980}{(H8804)} I wot{H3045}{(H8804)} not: pursue{H7291}{(H8798)} after{H310} them quickly{H4118}; for ye shall overtake{H5381}{(H8686)} them.
And at the shuttinge in of the gate whan it was darcke, they wente out, so yt I can not tell whither they be gone: folowe soone after them, for ye shal ouertake them.
And when they shut the gate in the darke, the men went out, whither the men went I wote not: followe ye after them quickly, for ye shall ouertake them.
And about the time of the shutting of the gate when it was darke, the men went out, whyther the men went I wote not: folowe ye after them quickly, for ye shall ouertake them.
And it came to pass [about the time] of shutting of the gate, when it was dark, that the men went out: whither the men went I wot not: pursue after them quickly; for ye shall overtake them.
and it happened about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; where the men went I don't know: pursue after them quickly; for you will overtake them.
and it cometh to pass -- the gate is to `be' shut -- in the dark, and the men have gone out; I have not known whither the men have gone; pursue ye, hasten after them, for ye overtake them;'
and it came to pass about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; whither the men went I know not: pursue after them quickly; for ye will overtake them.
and it came to pass about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out; whither the men went I know not: pursue after them quickly; for ye will overtake them.
And when it was the time for shutting the doors at dark, they went out; I have no idea where the men went: but if you go after them quickly, you will overtake them.
It happened about the time of the shutting of the gate, when it was dark, that the men went out. Where the men went, I don't know. Pursue them quickly; for you will overtake them."
When it was time to shut the city gate for the night, the men left. I don’t know where they were heading. Chase after them quickly, for you have time to catch them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem blant linstråene hun hadde liggende på taket.
7 Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan, ved vadestedene. Så snart forfølgerne hadde gått ut, stengte de porten.
8 Før de hadde lagt seg til å sove, steg hun opp til dem på taket.
2 Så ble det rapportert til kongen i Jeriko: 'Noen menn fra Israels barn kom hit i natt for å utforske landet.'
3 Da sendte kongen av Jeriko bud til Rahab og sa: 'Få ut mennene som kom til deg og har tatt tilhold i huset ditt, for de har kommet for å spionere på hele landet.'
4 Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: 'Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.'
14 Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres hvis dere ikke røper vårt oppdrag. Når Herren gir oss landet, skal vi vise barmhjertighet og troskap mot deg.'
15 Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i selve muren.
16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellene, så ikke forfølgerne finner dere. Skjul dere der i tre dager, til de vender tilbake. Så kan dere gå videre på deres vei.'
17 Mennene sa til henne: 'Vi vil være skyldfrie fra denne eden som du har latt oss sverge, om du følger disse instruksjonene.'
18 Når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde snoren i vinduet du lot oss komme ned fra, og samle din far, mor, brødre og hele din fars hus i huset ditt.
21 Hun svarte: 'La det være som dere sier.' Så sendte hun dem bort, og de dro av gårde. Deretter bandt hun den skarlagensrøde snoren i vinduet.
22 De dro av gårde og kom til fjellene og ble der i tre dager til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne lette langs hele veien uten å finne dem.
23 Så vendte de to mennene tilbake, steg ned fra fjellet, krysset over og kom til Josva, sønn av Nun, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
22 Mens de koste seg, kom noen onde menn fra byen og omringet huset. De banket på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: 'Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham.'
23 Eieren av huset gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet inn i mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
25 Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut til dem. De voldtok henne og misshandlet henne hele natten.
26 Ved daggry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
27 Da hennes herre sto opp om morgenen og åpnet dørene til huset og gikk ut for å fortsette sin reise, så han sin medhustru liggende ved døren med hendene på dørstokken.
28 Da han kom hjem, tok han en kniv og delte sin medhustru i tolv biter og sendte dem ut til alle områdene i Israel.
14 Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea i Benjamin.
15 De svingte av for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte de seg på byens torg, men ingen tok imot dem for å gi dem husrom.
32 Reis deg nå om natten med ditt folk og legg deg i bakhold på marken.
5 De ropte til Lot og spurte: 'Hvor er mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan kjenne dem.'
6 Lot gikk ut til mennene ved døren og lukket den bak seg for å beskytte seg.
10 Men mennene rakte ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem og lukket døren.
11 De slo mennene som var ved døråpningen til huset, og de ble slått med blindhet, både små og store, så de ikke fant døren.
9 Så gjorde mannen seg klar til å dra med sin medhustru og sin tjener, men jentas far sa til ham: 'Se, dagen går mot kveld. vær så snill, bli her en natt til. La hjertet ditt være lyst. I morgen tidlig kan dere stå opp tidlig og dra hjem.'
14 Hun lå ved føttene hans til morgen, men reiste seg før det ble lyst nok til å kjenne hverandre igjen. For han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen."
8 Han gikk gjennom markedet mot hennes hjørne, han tok veien til hennes hus.
9 I skumringen, ved kveldstid, når natten har senket seg.
11 Da de nærmet seg Jebus, var dagen nesten omme. Tjeneren sa til sin herre: 'La oss gå inn i denne byen og overnatte her før natten kommer.'
13 Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hånden hennes og løp ut, ...
18 Men da jeg hevet stemmen min og ropte, etterlot han kappen sin hos meg og løp ut.
15 Jeg fortsatte oppover dalen om natten mens jeg inspiserte muren, så snudde jeg tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten.
5 Jeg og mennene mine vil nærme oss byen. Når innbyggerne kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, vil vi trekke oss tilbake, som en del av planen vår.
15 Da han hørte at jeg hevet stemmen min og ropte, etterlot han kappen sin hos meg og løp ut av huset.
19 Hans kone tok et deksel og skjulte brønnen med det, og strødde korn over det. Ingen oppdaget noe.
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, spurte de: 'Hvor er Ahimaats og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De krysset bekken.' De søkte, men fant dem ikke, og returnerte til Jerusalem.
17 Men de insisterte så mye at han til slutt ga etter og sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
4 Når han legger seg, merk deg hvor han ligger. Gå dit, løft opp teppet ved føttene hans, og legg deg der. Så vil han vise deg hva du skal gjøre."
2 Han sa: 'Se nå, mine herrer, kom inn i huset mitt, og overnatt der. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.'
24 Men Joab og Abisjai fortsatte forfølgelsen av Abner. Da solen gikk ned, nådde de Gibeat-Amma, som ligger øst for Gia, på veien til ørkenen ved Gibeon.
17 Ingen ble værende i Ai eller Betel som ikke gikk etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel.
22 Josva sa til de to mennene som hadde speidet ut landet: 'Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen og bring henne og alle som tilhører henne ut, som dere har sverget til henne.'
24 Speiderne så en mann komme ut av byen, og de sa til ham: 'Vis oss inngangen til byen, så vil vi vise deg nåde.'
5 'Innbyggerne i Gibea omringet meg om natten og ønsket å drepe meg; de voldtok min medhustru, og hun døde.'
17 Mannen sa: 'De har dratt herfra, for jeg hørte dem si at de skulle til Dotan.' Josef gikk etter sine brødre og fant dem i Dotan.
4 De hadde akkurat forlatt byen, men var ikke kommet langt, da Joseph ga husholderen sin bestemte ordre: «Skynd deg etter mennene. Når du tar dem igjen, si til dem: 'Hvorfor har dere betalt godt med ondt?'