2 Kongebok 4:33
Han gikk inn, lukket døren etter seg, slik at han var alene med gutten, og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren etter seg, slik at han var alene med gutten, og ba til Herren.
Han gikk inn, stengte døren så de var alene, og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren etter dem begge og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren om dem begge og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren for dem begge, og ba til Herren.
Han gikk derfor inn, lukket døren bak seg over de to, og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren for seg og ham og ba til Herren.
Da gikk han inn, lukket døren bak dem begge og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket dørene for seg selv og gutten og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren for seg to, og ba inderlig til HERREN.
Han gikk inn, lukket dørene for seg selv og gutten og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren etter seg og gutten, og han ba til Herren.
He went in, shut the door behind them both, and prayed to the LORD.
Da gikk han inn, lukket døren etter seg og guttens mor, og ba til Herren.
Og han gik ind og lukkede Døren til efter dem begge, og bad til Herren.
He went in therefore, and shut the door upon them twain, and prayed unto the LORD.
Han gikk inn, stengte døren for dem begge og ba til Herren.
He went in therefore, and shut the door upon them two, and prayed to the LORD.
He went in therefore, and shut the door upon them twain, and prayed unto the LORD.
Han gikk inn, lukket døren etter dem begge og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren og bad til Herren.
Han gikk inn, lukket døren bak seg og gutten, og ba til Herren.
Han gikk inn, stengte døren etter dem begge og ba til Herren.
He went in{H935} therefore, and shut{H5462} the door{H1817} upon them twain,{H8147} and prayed{H6419} unto Jehovah.{H3068}
He went in{H935}{(H8799)} therefore, and shut{H5462}{(H8799)} the door{H1817} upon them twain{H8147}, and prayed{H6419}{(H8691)} unto the LORD{H3068}.
And he wete in, & shut the dore on the both, & made his prayer vnto the LORDE,
He went in therefore, and shut the doore vpon them twayne, and prayed vnto the Lord.
He went in therefore, & shut the doore vpon them twayne, & prayed vnto the Lorde,
He went in therefore, and shut the door upon them twain, and prayed unto the LORD.
He went in therefore, and shut the door on them both, and prayed to Yahweh.
and he goeth in and shutteth the door upon them both, and prayeth unto Jehovah.
He went in therefore, and shut the door upon them twain, and prayed unto Jehovah.
He went in therefore, and shut the door upon them twain, and prayed unto Jehovah.
So he went in, and shutting the door on the two of them, made prayer to the Lord.
He went in therefore, and shut the door on them both, and prayed to Yahweh.
He went in by himself and closed the door. Then he prayed to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han.
21 Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng. Så lukket hun døren og gikk ut.
22 Da kalte hun på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.'
29 Da sa han til Gehasi: 'Bind opp beltet om livet, ta staven min i hånden og dra av sted. Hvis du møter noen, skal du ikke hilse på dem, og hvis noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg staven min på guttens ansikt.'
30 Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Da sto han opp og fulgte etter henne.
31 Gehasi gikk i forveien og la stafens på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Da vendte han tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten våknet ikke.'
32 Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
34 Elisja la seg på gutten, med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Han bøyde seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
35 Deretter gikk han frem og tilbake i huset en gang og bøyde seg over gutten igjen. Da nøs gutten syv ganger og åpnet øynene.
36 Elisja kalte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem.' Han gjorde det, og hun kom inn. 'Ta sønnen din,' sa Elisja.
37 Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftsværelset hvor han bodde, og la ham på sengen sin.
20 Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'
21 Så strakte han seg tre ganger utover barnet og ropte til Herren: 'Herren min Gud, la denne guttens liv komme tilbake til ham!'
22 Herren hørte Elias bønn, og guttens liv vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
23 Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Han sa: 'Se, din sønn lever!'
14 Da spurte han: 'Hva kan vi da gjøre for henne?' Gehasi svarte: 'Vel, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
15 Elisja sa: 'Kall henne hit.' Gehasi ropte på henne, og hun stod i døren.
4 Når du kommer hjem, lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell olje i alle de karene, og sett dem til side når de er fulle.'
5 Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De ga henne karene, og hun fylte dem.
2 Da snudde Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
10 La oss bygge et lite takkammer for ham, og vi kan sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Slik kan han ta inn hos oss hver gang han kommer forbi.'
11 En dag kom han dit, og han gikk opp på takkammeret og la seg ned der.
12 Han sa til Gehasi, tjeneren sin: 'Kall denne kvinnen fra Sjunem!' Gehasi ropte på henne, og hun kom for å stå foran ham.
2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen i smerte og ba til Herren,
23 Da gikk Ehud ut på vestibylen, lukket dørene til øverste rommet bak ham og låste dem.
24 Da han var gått ut, kom kongens tjenere og så at dørene til øverste rommet var låst. De sa: 'Han dekker sikkert føttene i det kjølige rommet.'
25 De ventet til de skammet seg, men da han ikke åpnet dørene til øverste rommet, tok de nøkkelen og åpnet. Der lå deres herre på gulvet, død.
17 Elisha ba: "Herre, åpne hans øyne så han kan se." Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisha.
18 Da arameerne kom ned til ham, ba Elisha til Herren: "Slå dette folket med blindhet." Og Herren slo dem med blindhet, slik Elisha hadde bedt om.
15 Og Hiskia ba til Herren og sa:
31 Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
32 Mens Elisha satt i sitt hus og de eldste satt sammen med ham, sendte kongen en budbringer foran seg. Men før budbringeren kom, sa Elisha til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, la døren stå åpen og hold ham igjen; lyden av hans herres skritt er rett bak ham."
17 En tid senere ble sønnen til kvinnen som eide huset alvorlig syk. Sykdommen var så alvorlig at han til slutt ikke hadde liv i seg.
7 Mennene forfulgte dem på veien mot Jordan, ved vadestedene. Så snart forfølgerne hadde gått ut, stengte de porten.
13 Han tok opp Elias kappe, som hadde falt av ham, gikk tilbake og stilte seg ved Jordanbredden.
14 Så tok han kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og spurte: 'Hvor er Herren, Elias Gud?' Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
1 En kvinne, en av konene til profetens disipler, ropte til Elisja og sa: 'Tjeneren din, mannen min, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
18 Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var sammen med høstarbeiderne.
12 «Nå, gå hjem, og når føttene dine trer inn i byen, skal gutten dø.»
9 Så kom Na'aman med hestene og vognene sine og stanset ved inngangen til Elishas hus.
11 Mens de fortsatte å gå og snakke sammen, kom det plutselig en ildvogn og ildhester og skilte de to, og Elia ble tatt opp til himmelen i stormen.
16 David søkte Gud for gutten. Han fastet strengt og dro inn i huset og lå på jorden om natten.
4 Elia sa til ham: 'Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Så fortsatte de til Jeriko.
13 Kongen sendte en tredje kommandant med femti menn. Denne tredje kommandanten gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Mann av Gud, vær så snill og spar mitt liv og livet til disse femti tjenerne, som er dine.'
1 Og han førte meg tilbake til den ytre forgården, gjennom porten vendende mot øst, som var lukket.
2 Herren sa til meg: 'Denne porten skal være lukket. Den skal ikke åpnes, og ingen skal komme inn gjennom den, for Herren, Israels Gud, har kommet gjennom den. Derfor skal den være lukket.'
8 Elia tok kappen sin, rullet den sammen, slo på vannet, og vannet delte seg til begge sider, slik at de to kunne gå over på tørr grunn.
9 Da de hadde krysset elven, sa Elia til Elisja: 'Si hva du vil at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.' Elisja sa: 'La meg få en dobbel del av din ånd.'