2 Samuelsbok 12:16
David søkte Gud for gutten. Han fastet strengt og dro inn i huset og lå på jorden om natten.
David søkte Gud for gutten. Han fastet strengt og dro inn i huset og lå på jorden om natten.
David ba Gud for barnet; han fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.
David søkte Gud for gutten. Han fastet strengt, gikk inn og tilbrakte natten mens han lå på jorden.
David ba til Gud for barnet; han fastet og gikk inn og tilbrakte natten liggende på jorden.
David ba til Gud for barnet, og han fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten.
Derfor ba David Gud for barnet; og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.
David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt og tilbrakte natten liggende på jorden.
David ba til Gud for barnet. Han fastet strengt, og når han kom hjem, lå han hele natten på bakken.
David ba derfor til Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.
David bad derfor til Gud for barnet; han fastet og lå hele natten på jorden.
David ba derfor til Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.
David ba til Gud for barnet. Han fastet, gikk inn og lå hele natten på bakken.
David pleaded with God for the child. He fasted and spent the nights lying on the ground in sackcloth.
David søkte Gud for guttenes skyld. Han fastet strengt og gikk inn og lå hele natten på jorden.
Og David søgte Gud for Drengen, og David fastede meget og gik ind og blev Natten over, og laae paa Jorden.
David therefore besought God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night upon the earth.
David søkte derfor Gud for barnets skyld, og David fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden.
David therefore pleaded with God for the child; and he fasted, and went in, and lay all night on the ground.
David therefore besought God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night upon the earth.
David ba derfor til Gud for barnet; han fastet og lå natten igjennom på jorden.
David søkte Gud for barnet, og David fastet strengt. Han gikk inn og la seg på jorden hele natten.
David søkte derfor Gud for barnets skyld, og David fastet og gikk inn og lå på jorden hele natten.
Så ba David til Gud for barnet. Han fastet strengt og lå på jorden hele natten.
And Dauid besoughte God for the childe, and fasted, and wente in, and laie all nighte vpon the earth.
Dauid therefore besought God for the childe, and fasted and went in, and lay all night vpon the earth.
Dauid therefore besought God for the childe, and fasted, and went in, & laye all night vpon the earth.
David therefore besought God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night upon the earth.
David therefore begged God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night on the earth.
and David seeketh God for the youth, and David keepeth a fast, and hath gone in and lodged, and lain on the earth.
David therefore besought God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night upon the earth.
David therefore besought God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night upon the earth.
So David made prayer to God for the child; and he took no food day after day, and went in and, stretching himself out on the earth, was there all night.
David therefore begged God for the child; and David fasted, and went in, and lay all night on the earth.
Then David prayed to God for the child and fasted. He would even go and spend the night lying on the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17De eldste i hans hus stod omkring ham og ville få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke. Han ville heller ikke spise sammen med dem.
18På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere fryktet å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: 'Da barnet var i live, talte vi til ham, men han lyttet ikke til oss. Hvordan kan vi da si til ham at barnet er dødt? Han vil gjøre noe forferdelig!'
19Men da David så at tjenerne hvisket sammen, forsto han at barnet var dødt. Han spurte dem: 'Er barnet dødt?' De svarte: 'Ja, det er dødt.'
20David reiste seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Deretter gikk han hjem, ba om mat og spiste.
21Tjenerne hans spurte: 'Hvorfor gjør du dette? Da barnet levde, fastet du og gråt, men nå når barnet er dødt, står du opp og spiser!'
22Han svarte: 'Mens barnet var i live, fastet jeg og gråt, fordi jeg tenkte: Hvem vet, kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.'
23'Men nå er barnet dødt. Hvorfor skulle jeg fastende? Kan jeg bringe det tilbake til livet? Jeg vil gå til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.'
24David trøstet sin kone Batseba, gikk til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn som han kalte Salomo. Herren elsket ham.
13Da sa David til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.'
14Men siden du har vist forakt for Herren, skal den sønnen som ble født til deg, dø.'
15Natan dro hjem, og Herren straffet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble svært sykt.
8Så sa David til Uria: «Gå hjem og hvil deg.» Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
10Da de meldte til David at Uria ikke hadde gått hjem, spurte David Uria: «Har du ikke kommet hjem fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?»
11Uria svarte David: «Paktsarkene, Israel og Juda oppholder seg i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger ute på marken. Skulle jeg da gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette.»
12David sa da til Uria: «Bli her i dag også, så skal jeg sende deg avsted i morgen.» Uria ble derfor i Jerusalem både den dagen og den neste.
13David inviterte ham og Uria spiste og drakk sammen med ham. David fikk ham beruset. Men om kvelden gikk Uria ut og la seg sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem.
14Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
11David grep fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
31Kongen reiste seg, rev sine klær og la seg på bakken, mens alle tjenestemennene rundt ham rev sine klær.
26Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til sin bolig. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
35Alt folket kom og ba David spise mens det ennå var dag, men David sverget og sa: 'Måtte Gud gjøre imot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
19En natt døde denne kvinnens sønn fordi hun la seg på ham.
20Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, mens hun la sin døde sønn i min favn.
20Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han.
30David gikk oppover Oljeberget gråtende mens han gikk opp. Han hadde hodet dekket og gikk barfot. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk opp gråtende.
3David sendte en budbringer for å finne ut hvem kvinnen var. Budbringeren sa: «Dette er Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hetitten.»
4David sendte etter henne. Hun kom til ham, og han lå sammen med henne. Hun hadde nettopp fullført sin månedlige renselse, og deretter dro hun hjem igjen.
5Kvinnen ble gravid og sendte bud til David og meldte: «Jeg er med barn.»
6David sendte så beskjed til Joab: «Send Uria hetitten til meg.» Joab sendte Uria til David.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
20Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'
8David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Vær derfor nådig mot din tjener og tilgi meg, for jeg har handlet dumt.'
10David sovnet med sine fedre og ble begravet i Davids by.
34Elisja la seg på gutten, med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Han bøyde seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
25David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så hørte Herren landets bønn, og pesten ble stanset fra Israel.
41Når gutten var borte, reiste David seg fra sydsiden og falt på ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, David gråt mest.
1Kong David var nå blitt gammel og tynget av sine år; selv med sine klær kunne han ikke varme seg.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
3Men samme natt kom Herrens ord til Natan:
16David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet strukket ut mot Jerusalem. David og de eldste, kledd i sekk, falt ned på sine ansikter.
11Neste morgen reiste David seg, og Herrens ord kom til profeten Gad, som var Davids seer, og sa:
31David sa til Joab og alle folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkelerret og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte båren.
28Kong David svarte: «Kall Batseba inn hit.» Hun kom inn og stilte seg foran kongen.
21Da David kom til Ornan, så Ornan David komme, og forlot treskeplassen og bøyde seg til jorden for David.
32Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
13Men jeg, da de var syke, kledde jeg meg i sekk og ydmyket min sjel med faste, og min bønn ventet på meg.
37Absalom rømte og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle disse dagene.