2 Kongebok 4:37
Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.
Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun gikk inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden, tok opp sin sønn og gikk ut.
Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans, og bøyde seg til jorden, og tok opp sønnen sin og gikk ut.
Hun kom og falt ned ved hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg for ham til jorden. Så løftet hun opp gutten sin og gikk ut.
Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun gikk inn, falt ned for hans føtter, bøyde seg dyp respektfullt, tok opp sin sønn og dro ut.
Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun kom inn, falt ned for føttene hans og kastet seg ned mot jorden. Deretter tok hun sønnen sin og gikk ut.
She came, fell at his feet, and bowed to the ground. Then she picked up her son and went out.
Hun kom inn, falt for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
Da kom hun og faldt ned for hans Fødder og bøiede sig ned til Jorden; og hun tog sin Søn og gik ud.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground, and took up her son, and went out.
Hun gikk inn, falt ned foran føttene hans, bøyde seg til bakken, tok sønnen sin og gikk ut.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground, and took up her son, and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground, and took up her son, and went out.
Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden; så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
Hun kom inn, falt ned foran føttene hans og kastet seg mot jorden, tok opp gutten sin og gikk ut.
Hun kom, falt ned for føttene hans, bøyde seg til jorden, tok sønnen sin og gikk ut.
Hun gikk inn og kastet seg ned ved føttene hans, bøyde seg til jorden, tok opp sønnen sin og gikk ut.
Then she went in,{H935} and fell{H5307} at his feet,{H7272} and bowed{H7812} herself to the ground;{H776} and she took up{H5375} her son,{H1121} and went out.{H3318}
Then she went in{H935}{(H8799)}, and fell{H5307}{(H8799)} at his feet{H7272}, and bowed{H7812}{(H8691)} herself to the ground{H776}, and took up{H5375}{(H8799)} her son{H1121}, and went out{H3318}{(H8799)}.
Then came she, and fell at his fete, and worshipped vnto the grounde, and toke hir sonne, and wente forth.
And she came, and fell at his feete, and bowed her selfe to the ground, and tooke vp her sonne, and went out.
Therfore she went in, and fell at his feete, and bowed her selfe to the ground, and toke vp her sonne, and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground, and took up her son, and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground; and she took up her son, and went out.
And she goeth in, and falleth at his feet, and boweth herself to the earth, and lifteth up her son, and goeth out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground; and she took up her son, and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground; and she took up her son, and went out.
And she came in, and went down on her face to the earth at his feet; then she took her son in her arms and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground; and she took up her son, and went out.
She came in, fell at his feet, and bowed down. Then she picked up her son and left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 En dag kom han dit, og han gikk opp på takkammeret og la seg ned der.
12 Han sa til Gehasi, tjeneren sin: 'Kall denne kvinnen fra Sjunem!' Gehasi ropte på henne, og hun kom for å stå foran ham.
13 Elisja sa til Gehasi: 'Si til henne: Se, du har vist oss stor omsorg. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale din sak til kongen eller til hærføreren?' Hun svarte: 'Nei, jeg bor blant mitt eget folk.'
14 Da spurte han: 'Hva kan vi da gjøre for henne?' Gehasi svarte: 'Vel, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
15 Elisja sa: 'Kall henne hit.' Gehasi ropte på henne, og hun stod i døren.
16 Elisja sa: 'Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i favnen.' Hun sa: 'Nei, min herre, du Guds mann, gjør ikke narr av din tjenestekvinne!'
17 Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18 Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin, som var sammen med høstarbeiderne.
19 Han sa til faren sin: 'Hodet mitt, hodet mitt!' Faren sa til en av tjenerne sine: 'Bær ham til moren hans.'
20 Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Da døde han.
21 Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng. Så lukket hun døren og gikk ut.
22 Da kalte hun på mannen sin og sa: 'Send meg en av tjenerne og en av eslene, så jeg kan skynde meg til Guds mann og komme tilbake.'
23 Han spurte: 'Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
24 Så salte hun eselet og sa til tjeneren: 'Skynd deg av sted! Hold ikke igjen før jeg sier det til deg.'
25 Hun dro av sted og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne fra avstand, sa han til sin tjener Gehasi: 'Se, der kommer kvinnen fra Sjunem.'
26 Løp henne i møte og si: 'Går alt bra med deg? Går alt bra med mannen din? Går alt bra med barnet?' Hun svarte: 'Alt går bra.'
27 Men da hun kom fram til Guds mann på fjellet, tok hun tak i føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp sorg, og Herren har skjult det fra meg og ikke fortalt meg noe.'
28 Hun sa: 'Ba jeg om en sønn, min herre? Sa jeg ikke: Lur meg ikke?'
29 Da sa han til Gehasi: 'Bind opp beltet om livet, ta staven min i hånden og dra av sted. Hvis du møter noen, skal du ikke hilse på dem, og hvis noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg staven min på guttens ansikt.'
30 Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Da sto han opp og fulgte etter henne.
31 Gehasi gikk i forveien og la stafens på guttens ansikt, men det var verken lyd eller tegn til liv. Da vendte han tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten våknet ikke.'
32 Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
33 Han gikk inn, lukket døren etter seg, slik at han var alene med gutten, og ba til Herren.
34 Elisja la seg på gutten, med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Han bøyde seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
35 Deretter gikk han frem og tilbake i huset en gang og bøyde seg over gutten igjen. Da nøs gutten syv ganger og åpnet øynene.
36 Elisja kalte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem.' Han gjorde det, og hun kom inn. 'Ta sønnen din,' sa Elisja.
17 En tid senere ble sønnen til kvinnen som eide huset alvorlig syk. Sykdommen var så alvorlig at han til slutt ikke hadde liv i seg.
18 Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet hit for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?'
19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftsværelset hvor han bodde, og la ham på sengen sin.
20 Så ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har du virkelig gjort dette onde mot denne enken som jeg bor hos, og drept hennes sønn?'
21 Så strakte han seg tre ganger utover barnet og ropte til Herren: 'Herren min Gud, la denne guttens liv komme tilbake til ham!'
23 Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Han sa: 'Se, din sønn lever!'
5 Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De ga henne karene, og hun fylte dem.
6 Da karene var fulle, sa hun til en av sønnene sine: 'Kom hit med et kar til.' Men han svarte: 'Det er ikke flere kar.' Da stoppet oljen å renne.
7 Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen og betal gjelden din, og du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen.'
8 En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en rik kvinne, som holdt ham tilbake for at han skulle spise hos henne. Fra da av, hver gang han dro forbi, tok han inn der og spiste.
9 Hun sa til mannen sin: 'Jeg vet at han som stadig går forbi her, er en hellig Guds mann.'
1 En kvinne, en av konene til profetens disipler, ropte til Elisja og sa: 'Tjeneren din, mannen min, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
2 Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Kvinnen din har ingenting annet i huset enn en liten flaske olje.'
5 Mens Gehasi fortalte kongen om hvordan Elisja hadde brakt den døde til live, kom kvinnen som hadde fått sitt barn brakt til live, og klaget til kongen for huset sitt og åkeren sin. Gehasi sa: "Herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja brakte til live."
1 Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt til live, og sa: "Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og bo der hvor du kan, for Herren har sendt hungersnød, og den vil ramme landet i sju år."
2 Kvinnen sto opp og gjorde slik mannen fra Gud hadde sagt, og hun dro av sted sammen med sitt hus og bodde i Filisternes land i sju år.
3 Da de sju årene var over, kom kvinnen tilbake fra Filisternes land og gikk for å klage til kongen om huset sitt og åkeren sin.
11 Da hun gikk for å hente vannet, ropte han etter henne: 'Ta også med deg et stykke brød til meg.'
15 Da profetdisiplene fra Jeriko så ham på avstand, sa de: 'Elias ånd hviler på Elisja.' De gikk ut for å møte ham og bøyde seg ned til jorden foran ham.
6 Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde befalt.
4 Na'aman gikk og rapporterte til sin herre: «Slik og slik har piken fra Israel sagt.»
4 Da kvinnen fra Tekoa kom til kongen, falt hun ned med ansiktet mot bakken som et tegn på dyp respekt. Hun sa: «Hjelp meg, konge!»