Uria svarte David: «Paktsarkene, Israel og Juda oppholder seg i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger ute på marken. Skulle jeg da gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette.»
Uria sa til David: Arken og Israel og Juda holder til i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute i det åpne. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette.
Uria sa til David: Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute på marken. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja, så sant din sjel lever: Dette gjør jeg ikke.
Uria sa til David: Paktens ark og Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir i åpent lende. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja så sant du selv lever, jeg vil ikke gjøre dette.
Uria sa til David: «Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpent felt. Skulle jeg da gå hjem til mitt hus for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, skal jeg ikke gjøre dette.»
Og Uria sa til David, Paktens ark, Israel og Juda ligger i telt; min herre Joab og hans menn leirer i ouvert; skal jeg da gå hjem for å spise og drikke og være med kona mi? Så sant du lever, og så sant sjelen din lever, jeg vil ikke gjøre dette.
Uria svarte David: Arken, Israel og Juda er i telt, og min herre Joab og min herres tjenere har slått seg ned på marken. Skulle jeg da gå hjem for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever og din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette.
Uria svarte David: 'Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir ute på marken. Hvordan skulle jeg kunne gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, jeg kan ikke gjøre noe slikt.'
Uria svarte David: "Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpne marker. Skulle jeg da gå inn i mitt hus for å spise, drikke, og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette."
Uriah svarte David: 'Arken, Israel og Juda oppholder seg i telt, og min herre Joab med sine tjenere leirer seg ute i marken. Skal jeg da gå hjem for å spise, drikke og sove med min hustru? Ved din levetid skal jeg ikke gjøre noe slikt.'
Uria svarte David: "Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpne marker. Skulle jeg da gå inn i mitt hus for å spise, drikke, og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette."
Uria svarte David: Paktens ark, Israel og Juda bor i hytter, min herre Joab og min herres tjenere er i leir på marken. Skulle jeg da gå til mitt hus for å spise, drikke og ligge med min hustru? Så sant du lever, jeg vil ikke gjøre dette.
Uriah said to David, 'The Ark, Israel, and Judah are staying in tents, and my lord Joab and the king’s servants are camped in the open field. How can I go to my house to eat and drink and lie with my wife? As surely as you live and as your soul lives, I will not do such a thing!'
Uria svarte David: 'Arken og Israel og Juda bor i hytter, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret på marken. Skulle da jeg gå inn i mitt hus for å spise og drikke og ligge sammen med min kone? Så sant du lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette!'
Og Uria sagde til David: Arken og Israel og Juda blive i Teltene, og Joab, min Herre, og min Herres Tjenere have leiret sig paa Marken, skulde jeg, jeg da gaae ind i mit Huus at æde og drikke og at ligge hos min Hustru? (saa vist som) du lever, og din Sjæl lever, jeg gjør ikke denne Gjerning.
And Uriah said unto David, The ark, and Israel, and Judah, abide in tents; and my lord Joab, and the servants of my lord, are encamped in the open fields; shall I then go into mine house, to eat and to drink, and to lie with my wife? as thou livest, and as thy soul liveth, I will not do this thing.
Uria svarte David: Arken og Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret ute i åkeren. Skulle jeg da gå inn i huset mitt for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, jeg vil ikke gjøre noe slikt.
And Uriah said to David, The ark and Israel and Judah are dwelling in tents, and my lord Joab and the servants of my lord are encamped in the open fields. Shall I then go to my house to eat and to drink and to lie with my wife? As you live, and as your soul lives, I will not do this thing.
And Uriah said unto David, The ark, and Israel, and Judah, abide in tents; and my lord Joab, and the servants of my lord, are encamped in the open fields; shall I then go into mine house, to eat and to drink, and to lie with my wife? as thou livest, and as thy soul liveth, I will not do this thing.
Uria svarte David: «Arken, Israel og Juda bor i telt; og min herre Joab og min herres tjenere er leiret ute i det åpne; skulle jeg da gå hjem og spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke gjøre dette.»
Uria svarte David: 'Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir på marken. Skulle da jeg gå hjem til mitt hus for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, jeg gjør ikke dette!'
Uria svarte David: Arken, Israel og Juda bor i telt; min herre Joab og min herres tjenere ligger i leiren på marken. Skulle da jeg gå hjem for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre det.
Uria svarte David: "Israels og Judas menn og arken bor i telt, mens min herre Joab og herrens tjenere sover ute på marken. Skulle jeg da gå til mitt hus og spise, drikke og ligge med min kone? Så sant Herren lever og du lever, jeg gjør ikke slikt."
And Uriah{H223} said{H559} unto David,{H1732} The ark,{H727} and Israel,{H3478} and Judah,{H3063} abide{H3427} in booths;{H5521} and my lord{H113} Joab,{H3097} and the servants{H5650} of my lord,{H113} are encamped{H2583} in the open{H6440} field;{H7704} shall I{H589} then go{H935} into my house,{H1004} to eat{H398} and to drink,{H8354} and to lie{H7901} with my wife?{H802} as thou livest,{H2416} and as thy soul{H5315} liveth,{H2416} I will not do{H6213} this thing.{H1697}
And Uriah{H223} said{H559}{(H8799)} unto David{H1732}, The ark{H727}, and Israel{H3478}, and Judah{H3063}, abide{H3427}{(H8802)} in tents{H5521}; and my lord{H113} Joab{H3097}, and the servants{H5650} of my lord{H113}, are encamped{H2583}{(H8802)} in the open{H6440} fields{H7704}; shall I{H589} then go{H935}{(H8799)} into mine house{H1004}, to eat{H398}{(H8800)} and to drink{H8354}{(H8800)}, and to lie{H7901}{(H8800)} with my wife{H802}? as thou livest{H2416}, and as thy soul{H5315} liveth{H2416}, I will not do{H6213}{(H8799)} this thing{H1697}.
Vrias sayde vnto Dauid: The Arke and Israel & Iuda abyde in the tentes: And Ioab my lorde and my lordes seruauntes lye in ye felde, and shal I go in to my house to eate and drynke, and to lye with my wife? As truly as thou lyuest, and as truly as thy soule lyueth, I wyll not do this thinge.
Then Vriah answered Dauid, The Arke and Israel, and Iudah dwell in tents: and my lord Ioab and the seruants of my lord abide in the open fields: shal I then go into mine house to eate and drinke, & lie with my wife? by thy life, and by the life of thy soule, I will not do this thing.
Urias aunswered Dauid: The arke, & Israel, and Iuda dwell in pauilions, and my lorde Ioab and the seruauntes of my lorde abyde in the open fieldes, and shall I then go into myne house, to eate, and drinke, & lye with my wyfe? By thy lyfe, and by the lyfe of thy soule, I will not do this thing.
And Uriah said unto David, The ark, and Israel, and Judah, abide in tents; and my lord Joab, and the servants of my lord, are encamped in the open fields; shall I then go into mine house, to eat and to drink, and to lie with my wife? [as] thou livest, and [as] thy soul liveth, I will not do this thing.
Uriah said to David, The ark, and Israel, and Judah, abide in booths; and my lord Joab, and the servants of my lord, are encamped in the open field; shall I then go into my house, to eat and to drink, and to lie with my wife? as you live, and as your soul lives, I will not do this thing.
And Uriah saith unto David, `The ark, and Israel, and Judah, are abiding in booths, and my lord Joab, and the servants of my lord, on the face of the field are encamping; and I -- I go in unto my house to eat and to drink, and to lie with my wife! -- thy life, and the life of thy soul -- if I do this thing.'
And Uriah said unto David, The ark, and Israel, and Judah, abide in booths; and my lord Joab, and the servants of my lord, are encamped in the open field; shall I then go into my house, to eat and to drink, and to lie with my wife? as thou livest, and as thy soul liveth, I will not do this thing.
And Uriah said unto David, The ark, and Israel, and Judah, abide in booths; and my lord Joab, and the servants of my lord, are encamped in the open field; shall I then go into my house, to eat and to drink, and to lie with my wife? as thou livest, and as thy soul liveth, I will not do this thing.
And Uriah said to David, Israel and Judah with the ark are living in tents, and my lord Joab and the other servants of my lord are sleeping in the open field; and am I to go to my house and take food and drink, and go to bed with my wife? By the living Lord, and by the life of your soul, I will not do such a thing.
Uriah said to David, "The ark, Israel, and Judah, are staying in tents; and my lord Joab, and the servants of my lord, are encamped in the open field. Shall I then go into my house to eat and to drink, and to lie with my wife? As you live, and as your soul lives, I will not do this thing!"
Uriah replied to David,“The ark and Israel and Judah reside in temporary shelters, and my lord Joab and my lord’s soldiers are camping in the open field. Should I go to my house to eat and drink and go to bed with my wife? As surely as you are alive, I will not do this thing!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Om våren, når kongene vanligvis dro ut i krig, sendte David Joab sammen med sine tjenere og hele Israel. De overvant ammonittene og beleiret byen Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
2 Ved kveld reiste David seg fra sengen og gikk rundt på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og hun var svært vakker.
3 David sendte en budbringer for å finne ut hvem kvinnen var. Budbringeren sa: «Dette er Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hetitten.»
4 David sendte etter henne. Hun kom til ham, og han lå sammen med henne. Hun hadde nettopp fullført sin månedlige renselse, og deretter dro hun hjem igjen.
5 Kvinnen ble gravid og sendte bud til David og meldte: «Jeg er med barn.»
6 David sendte så beskjed til Joab: «Send Uria hetitten til meg.» Joab sendte Uria til David.
7 Da Uria kom til ham, spurte David hvordan Joab hadde det, hvordan folket hadde det og hvordan krigen gikk.
8 Så sa David til Uria: «Gå hjem og hvil deg.» Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt eget hus.
10 Da de meldte til David at Uria ikke hadde gått hjem, spurte David Uria: «Har du ikke kommet hjem fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?»
12 David sa da til Uria: «Bli her i dag også, så skal jeg sende deg avsted i morgen.» Uria ble derfor i Jerusalem både den dagen og den neste.
13 David inviterte ham og Uria spiste og drakk sammen med ham. David fikk ham beruset. Men om kvelden gikk Uria ut og la seg sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem.
14 Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15 I brevet skrev han: «Sett Uria foran der kampen er hardest, og trekk dere tilbake fra ham slik at han blir truffet og dør.»
16 Joab, som holdt vakt over byen, satte Uria på stedet hvor han visste at det var sterke krigere.
17 Da mennene i byen gikk ut og kjempet mot Joab, falt noen av Davids tjenere, og Uria hetitten døde også.
18 Joab sendte meldinger for å fortelle David alt om krigen.
8 Natan sa til David: 'Du er den mannen. Slik sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd. Jeg ga deg din herres hus og dine herres koner til omsorg for deg. Jeg ga deg Israels og Judas hus, og hvis dette var for lite, ville jeg ha gitt deg enda mer.'
9 'Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre ondt i hans øyne? Du drepte hetitten Uria med sverdet og tok hans kone til din egen kvinne. Du brukte ammonittenes sverd for å drepe ham.'
10 Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Uria til din hustru.'
11 Slik sier Herren: 'Jeg skal bringe ulykke over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta konene dine for øynene dine og gi dem til en annen, som skal ligge med dem midt på lys dag.'
20 om kongens sinne flammer opp og han spør deg: 'Hvorfor gikk dere så nærme byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
21 Hvem traff Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet et møllestein over ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Si da til kongen: 'Din tjener Uria hetitten er også død.'»
22 Da gikk budbringeren av sted, kom til David og fortalte alt Joab hadde sendt ham for å si.
23 Budbringeren sa til David: «Mennene overmannet oss, de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til byporten.
24 Skyterne skjøt fra muren mot dine tjenere, og noen av kongens menn døde. Din tjener Uria hetitten er også død.»
25 David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»
26 Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin ektemann.
27 Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til sin bolig. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
41 Uria, hetitten; Zabad, sønn av Ahlai;
15 Natan dro hjem, og Herren straffet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble svært sykt.
16 David søkte Gud for gutten. Han fastet strengt og dro inn i huset og lå på jorden om natten.
5 David hadde gjort det som var rett i Herrens øyne og hadde ikke vendt seg bort fra noe av det Herren hadde befalt ham alle hans levedager, unntatt i saken med Uria, hetitten.
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt eget hjem, jeg vil ikke legge meg ned i min seng.
1 Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: 'Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktkiste står under teltdyner.'
39 Uria, hetitten. Totalt var det trettisju menn i alt.
21 Men Ittai svarte kongen: «Så sant HERREN lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for å dø eller for å leve, der vil også din tjener være.»
30 Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Kongen befaler deg å komme ut.» Men han svarte: «Nei, jeg vil dø her.» Benaja rapporterte det til kongen og sa: «Slik snakket Joab til meg og slik svarte han.»
2 Kongen sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark står under teltduker.»
28 Kong David svarte: «Kall Batseba inn hit.» Hun kom inn og stilte seg foran kongen.
4 'Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset mitt.'
5 For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, helt til denne dag. Jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
23 Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
3 Da David kom tilbake til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som han hadde latt bli igjen for å passe på huset. Han satte dem under vakthold og sørget for deres behov, men han gikk ikke inn til dem. De ble innesperret til den dagen de døde, og de levde som enker uten mulighet til å se solen.
34 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, Han som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen av Nabals mannlige familiemedlemmer ha vært i live ved morgengry.'
13 Da sa David til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.'
17 I samsvar med alle disse ordene og alt dette synet, talte Natan til David.
18 Da gikk kong David inn og satte seg ned for Herrens åsyn, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
35 Alt folket kom og ba David spise mens det ennå var dag, men David sverget og sa: 'Måtte Gud gjøre imot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
5 «Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det virkelig du som ønsker å bygge meg et hus?»