2 Samuelsbok 13:39
Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnon, som var død.
Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnon, som var død.
Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.
Kong David ga opp å dra ut mot Absalom; han var blitt trøstet etter Amnon, som var død.
Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
Kong Davids sjel lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, da han var død.
Og sjelen til kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet angående Amnon, siden han var død.
Og kong David ønsket å reise ut til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
David, kongen, lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde trøstet seg over Amnons død.
Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
Kong Davids hjerte lengtet etter å få møte Absalom, for han fant trøst i at Amnon nå var død.
Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
Kong David lengtet etter å gå ut mot Absalom, for han var trøstet etter Amnons død.
King David longed to go to Absalom, for he had been consoled concerning Amnon’s death.
Kong David lengtet etter å gå til Absalom, for han hadde sluttet å sørge over Amnon, siden han var død.
Og Kong Davids (Sjæl) længtes efter at drage ud til Absalom; thi han havde trøstet sig over Amnon, at han var død.
And the soul of king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
Kong David lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde blitt trøstet over Amnons død.
And King David longed to go forth to Absalom: for he was comforted concerning Amnon, since he was dead.
And the soul of king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
[sinnet til] kong David lengtet etter å gå til Absalom; for han var trøstet over Amnon, for han var død.
Kong Davids ånd lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde fått trøst for Amnon, som nå var død.
Og kong David lengtet etter å gå ut til Absalom; for han var trøstet etter Amnon, da han så at han var død.
Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
And [the soul of] king{H4428} David{H1732} longed{H3615} to go forth{H3318} unto Absalom:{H53} for he was comforted{H5162} concerning Amnon,{H550} seeing he was dead.{H4191}
And the soul of king{H4428} David{H1732} longed{H3615}{(H8762)} to go forth{H3318}{(H8800)} unto Absalom{H53}: for he was comforted{H5162}{(H8738)} concerning Amnon{H550}, seeing he was dead{H4191}{(H8804)}.
And kynge Dauid ceassed from goinge out agaynst Absalom, for he had comforted him selfe ouer Ammon that he was deed.
And King Dauid desired to go forth vnto Absalom, because he was pacified concerning Amnon, seeing he was dead.
And king Dauid desired to go foorth vnto Absalom: For where as Amnon was dead, he was comforted ouer him.
And [the soul of] king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
[the soul of] king David longed to go forth to Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
and `the soul of' king David determineth to go out unto Absalom, for he hath been comforted for Amnon, for `he is' dead.
And `the soul of' king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
And [the soul of] king David longed to go forth unto Absalom: for he was comforted concerning Amnon, seeing he was dead.
And the heart of David was wasted with desire for Absalom: for he was comforted for the death of Amnon.
[the soul of] king David longed to go forth to Absalom: for he was comforted concerning Amnon, since he was dead.
The king longed to go to Absalom, for he had since been consoled over the death of Amnon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 To år senere, da Absalom hadde saueklipping ved Baal-Hazor nær Efraim, inviterte han alle kongens sønner.
24 Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener har sauklipping. Kan kongen og hans tjenere komme til din tjener?'
25 Kongen svarte Absalom: 'Nei, sønn, vi bør ikke alle komme, for å unngå å være til byrde for deg.' Selv om han insisterte, ville han ikke gå, men velsignet ham.
26 Da sa Absalom: 'Om ikke, la min bror Amnon komme med oss.' Kongen spurte ham: 'Hvorfor skulle han gå med deg?'
27 Absalom insisterte, og han sendte Amnon og alle kongens sønner med ham.
28 Absalom befalte sine menn: 'Hør nøye etter. Når Amnon er munter av vin og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel,' da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Jeg gir dere ordre. Vær modige og tapre.'
29 Absaloms menn gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet.
30 Mens de ennå var på veien, nådde ryktet David: 'Absalom har drept alle kongens sønner; det er ingen av dem igjen.'
31 Kongen reiste seg, rev sine klær og la seg på bakken, mens alle tjenestemennene rundt ham rev sine klær.
32 Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: 'Min herre, kongen, bør ikke tro at alle unge menn, kongens sønner, er drept. Bare Amnon er død; dette har Absalom planlagt siden den dagen Amnon vanæret hans søster Tamar.'
33 Så nå, la ikke min herre kongen ta det til hjertet og tro at alle kongens sønner er døde. Bare Amnon er død.'
34 Absalom flyktet. Tjeneren som passet bygningen, løftet blikket og så mange mennesker komme langs veien bak fjellet.
35 Jonadab sa til kongen: 'Se, kongens sønner er kommet. Det har skjedd som din tjener sa.'
36 Så snart han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også høyt.
37 Absalom rømte og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle disse dagene.
38 Absalom rømte og dro til Gesjur, hvor han oppholdt seg i tre år.
1 Kongen var opprørt, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: 'Absalom, min sønn! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn!'
2 Joab fikk høre: 'Se, kongen gråter og sørger over Absalom.'
3 Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for de hørte at det som skulle være en gledens dag, nå var preget av kongens sorg over sin sønn.
4 Folket kom inn i byen den dagen med skam, for de hadde opplevd nederlaget i kampen.
24 David kom til Mahanaim, og Absalom krysset Jordan med alle Israels menn.
32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spørre: ‘Hvorfor kom jeg tilbake fra Geshur? Det ville vært bedre for meg å bli der.’ Nå vil jeg se kongens ansikt, og hvis jeg har noe å svare for, la ham ta livet mitt.»
33 Så gikk Joab til kongen og meldte dette. Deretter kalte han på Absalom, som kom til kongen og prostrerte seg dypt ned foran ham med ansiktet mot bakken. Kongen kysset Absalom.
13 En budbærer kom til David og sa: «Hjertet til Israels menn har snudd seg etter Absalom.»
1 Joab, sønn av Seruja, skjønte at kongens hjerte var rettet mot Absalom.
9 Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
10 Hele folket fra alle Israels stammer diskuterte og sa: 'Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
23 'Men nå er barnet dødt. Hvorfor skulle jeg fastende? Kan jeg bringe det tilbake til livet? Jeg vil gå til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.'
24 David trøstet sin kone Batseba, gikk til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn som han kalte Salomo. Herren elsket ham.
23 Så reiste Joab seg og dro til Geshur, og han hentet Absalom tilbake til Jerusalem.
24 Men kongen sa: «La ham gå til sitt eget hus. Han skal ikke se mitt ansikt.» Så dro Absalom til sitt eget hus og så ikke kongens ansikt.
28 Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongens ansikt.
29 Deretter sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme. Han sendte en gang til, men han ville fortsatt ikke komme.
1 Senere skjedde det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster, Tamar, som Amnon, Davids sønn, ble forelsket i.
4 Jonadab spurte Amnon: 'Hvorfor ser du så nedstemt ut hver eneste dag? Fortell meg hva som plager deg!' Amnon svarte: 'Jeg er forelsket i Tamar, min brors Absaloms søster.'
20 Absalom, hennes bror, sa til henne: 'Har din bror Amnon vært med deg? Vær stille nå, min søster. Han er din bror. Ikke bry deg om dette.' Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus.
21 Da kong David hørte om alt dette, ble han svært sint.
6 Absalom gjorde dette mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7 Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron for å oppfylle et løfte jeg har gitt til HERREN.»
31 David sa til Joab og alle folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkelerret og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte båren.
21 Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
9 'Se, nå gjemmer han seg i en av grottene eller et annet sted. Hvis noen oppdager dem tidlig, vil den som hører det, si at det har vært et nederlag blant folket som følger Absalom.'
9 Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
32 Kongen spurte kusjitten: «Er det vel med unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Måtte det gå alle dine fiender og alle som reiser seg mot deg med onde hensikter slik det gikk med ham.»
5 Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Itai og sa: «Vis omsorg for min sønn Absalom.» Alle hørte kongens ordre til hærførerene angående Absalom.
19 Ahima'as, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og fortelle kongen de gode nyhetene om at Herren har reddet ham fra hans fiender.»
17 David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
14 Joab sa: «Jeg kan ikke vente på deg.» Han tok tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fortsatt var i live i treet.
4 Absalom og alle de eldste i Israel syntes at dette rådet var godt.