2 Samuel 19:29
For hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men likevel har du plassert din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente å få si til kongen?
For hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men likevel har du plassert din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente å få si til kongen?
Da sa kongen til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
For hele min fars hus var ikke annet enn folk som fortjente døden for min herre kongen; men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da ennå av rett til å klage eller rope til kongen?»
For hele min fars hus fortjente ikke annet enn døden for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da ennå, og hva mer skulle jeg rope til kongen?»
Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du enda om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.
Og kongen sa til ham: "Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Ziba skal dele landet."
Kongen sa til ham: Hvorfor trenger du å snakke mer om dine forhold? Jeg har bestemt: Du og Siba skal dele jorden.
'For hele min fars hus var bare dødens menn for min herre og konge, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?'
Og kongen sa til ham: «Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.»
Da sa kongen til ham: «Hvorfor fortsetter du å snakke om dine saker? Jeg har sagt at du og Ziba skal dele landet.»
Og kongen sa til ham: «Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.»
For hele min fars hus fortjente bare døden for min herre kongens hånd. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å kreve eller klage til kongen mer?"
All my grandfather's descendants deserved nothing but death from my lord the king. But you placed your servant among those who eat at your table. So what right do I have to make any more appeals to the king?
For hele min fars hus fortjente bare døden fra min herre kongen, men du satte din tjener blant de som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å klage til kongen?'
Og Kongen sagde til ham: Hvorfor vil du ydermere tale om dine Sager? jeg haver sagt det: Du og Ziba skulle dele Ageren.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
Kongen sa til ham: Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele landet.
And the king said to him, Why speak any more of your matters? I have said, You and Ziba divide the land.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om din sak? Jeg sier: Du og Siba skal dele landet.
Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele eiendommen.»
Kongen sa til ham: Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg sier, du og Siba skal dele landet.
Kongen sa: Si ikke mer om dette, jeg sier at du og Siba skal dele jorden.
And the king{H4428} said{H559} unto him, Why speakest{H1696} thou any more of thy matters?{H1697} I say,{H559} Thou and Ziba{H6717} divide{H2505} the land.{H7704}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto him, Why speakest{H1696}{(H8762)} thou any more of thy matters{H1697}? I have said{H559}{(H8804)}, Thou and Ziba{H6717} divide{H2505}{(H8799)} the land{H7704}.
The kynge sayde vnto him: What speakest thou yet more of thy matter? I haue sayde: Thou and Siba parte the londe betwene you.
And the king said vnto him, Why speakest thou any more of thy matters? I haue said, Thou, and Ziba deuide the landes.
And the king said vnto him: Why speakest thou any more of thy matters? I haue saide, Thou and Ziba deuide the landes betweene you.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba divide the land.
The king said to him, Why speak you any more of your matters? I say, You and Ziba divide the land.
And the king saith to him, `Why dost thou speak any more of thy matters? I have said, Thou and Ziba -- share ye the field.'
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I say, Thou and Ziba divide the land.
And the king said unto him, Why speakest thou any more of thy matters? I say, Thou and Ziba divide the land.
And the king said, Say nothing more about these things. I say, Let there be a division of the land between Ziba and you.
The king said to him, "Why do you speak any more of your matters? I say, you and Ziba divide the land."
Then the king replied to him,“Why should you continue speaking like this? You and Ziba will inherit the field together.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Kongen sa til ham: 'Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har bestemt at du og Siba skal dele eiendommene.'
2 Kongen sa til Siba: «Hva vil du med disse?» Siba svarte: «Eslene er til kongens husfolk for å ri på, brødet og rosinene er til de unge mennene for å spise, og vinen er til de trette i ørkenen for å drikke.»
3 Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Han er i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi tilbake til meg min fars kongerike.»
4 Da sa kongen til Siba: «Alle Mefibosets eiendeler er dine.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg ned for deg; må jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!»
1 David sa: 'Er det fortsatt noen igjen fra Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds barmhjertighet for Jonatans skyld?'
2 Sauls hus hadde en tjener ved navn Siba, som var ansvarlig for huset. De kalte ham inn til David, og kongen sa: 'Er du Siba?' Han svarte: 'Ja, jeg er din tjener.'
3 Kongen spurte: 'Er det fortsatt noen i Sauls hus som jeg kan vise Guds barmhjertighet mot?' Siba svarte kongen: 'Det finnes en sønn av Jonatan som er lam i begge ben.'
4 Kongen spurte ham: 'Hvor er han?' Siba svarte: 'Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo Debar.'
5 Da sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs hus, sønn av Ammiel, i Lo Debar.
6 Da Mefibosjet, Jonatans sønn og Sauls barnebarn, kom til David, bøyde han seg ned i ærefrykt. David sa: 'Mefibosjet!' Han svarte: 'Her er din tjener.'
7 David sa til ham: 'Frykt ikke, for jeg vil vise deg Guds barmhjertighet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte din bestefar Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.'
8 Mefibosjet bøyde seg og sa: 'Hva er din tjener, at du skulle bry deg om en utstøtt som meg?'
9 Da kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: 'Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt til din herres sønn.'
10 Du og dine sønner og tjenere skal dyrke landet for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn får mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.'
11 Siba sa til kongen: 'Din tjener skal gjøre alt som kongen befaler sin tjener.' Mefibosjet spiste da ved Davids bord som en av kongens sønner.
12 Mefibosjet hadde en liten sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var Mefibosjets tjenere.
13 Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord, selv om han var lam i begge ben.
22 For din tjener vet at han har syndet. Nå er jeg den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
23 David sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skulle stå opp mot meg? Skal noen drepes i Israel i dag? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'
24 Kongen sa til Shimei: 'Du skal ikke dø.' Og kongen sverget det til ham.
25 Mefibosjet, Sauls sønn, kom også ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt sine føtter, stelt sitt skjegg eller vasket sine klær siden dagen kongen dro, til han kom tilbake.
26 Kongen sa til Mefibosjet: 'Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?'
27 Han svarte: 'Kjære konge, min tjener sviktet meg. Jeg sa: 'Jeg vil salg et esel for meg selv og ri på det for å følge kongen,' for din tjener er lam.'
28 Hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men du har likevel gjort din tjener til en av dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente av kongen?
36 Men Barzillai svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen, så jeg skulle gå opp til Jerusalem med kongen?'
9 Abisjai, Serujas sønn, sa til kongen: «Hvorfor skal denne skammelige mannen forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet av ham.»
10 Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og hvis Herren har sagt til ham at han skal forbanne David, hvem kan da si: Hvorfor har du gjort dette?»
42 Deretter kom alle mennene i Israel til kongen og sa: 'Hvorfor har våre brødre, mennene i Juda, stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan og alle Davids menn med ham?'
43 Alle mennene i Juda svarte mennene i Israel: 'Kongen er nær slektning til oss. Hvorfor blir dere sinte? Har vi spist noe av kongens mat eller fått noen gaver?'
15 Adonija sa: «Du vet at kongedømmet egentlig tilhørte meg, og hele Israel hadde ønsket å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble gitt til min bror, for det kom fra Herren.»
38 La din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham; la ham krysse elven med min herre kongen. Gjør for ham det du synes er best.'
18 Han sa videre: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt er i min hånd?
19 La derfor ikke mitt blod falle til jorden utenfor Herrens nærhet. For Israels konge har dratt ut for å søke en loppe, som en jager rapphøns i fjellene.»
17 Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av hånden din og gitt det til en annen, til David.
7 Kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av edene de hadde avlagt til hverandre, mellom David og Jonatan, Sauls sønn, for deres ed var hellig.
10 Kongen sa: «Hvis noen sier noe til deg, så kom til meg, og ingen skal røre deg igjen.»
19 Kongen sa til Ittai, gattitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en utlending og dessuten i eksil fra ditt hjemland.»
20 Du kom i går, og skal jeg i dag la deg dra hit og dit med oss? Jeg går dit jeg skal. Gå tilbake og ta med deg dine brødre. Måtte HERREN vise deg godhet og trofasthet.»
17 Shimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg ned med folket i Juda for å møte kong David.
18 Med ham var tusen menn fra Benjamin, inklusive Siba, Sauls tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere, som skyndte seg over Jordan foran kongen.
19 De krysset elven for å hjelpe kongen og gjøre alt som gledet ham. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen da han krysset Jordan.
30 Når Herren gjør alt det gode Han har lovet deg og setter deg til fyrste over Israel,
15 Hvem er det du jager? Hvem forfølger du? En død hund, en enkelt loppe?
19 Kongen spurte: «Har Joabs hånd noe med dette å gjøre?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, kan ingen avvike fra noen av de ordene du har sagt. Din tjener Joab befalte meg, og han la disse ordene i din tjenestinnes munn.»
12 Kvinnen sa: «La din tjener få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
38 Sjimi svarte kongen: «Godt! Som min herre kongen har sagt, slik vil din tjener gjøre.» Så bodde Sjimi i Jerusalem i lang tid.
28 Samuel sa til ham: 'Herren har i dag revet kongedømmet Israel bort fra deg og gitt det til en annen som er bedre enn deg.'
9 Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
10 Hele folket fra alle Israels stammer diskuterte og sa: 'Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'
16 For kongen vil høre og redde sin tjeneste kvinne fra mannen som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.»