2 Samuelsbok 21:5

GT, oversatt fra Hebraisk

De sa til kongen: 'Mannen som skapte vårt problem og som ønsket å utrydde oss, så vi ikke kunne bli værende i noe område av Israels land, må straffes for det.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 21:1 : 1 Det var en sult i Davids dager som varte i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: 'Det er på grunn av Saul og hans hus, fordi han drepte gibeonittene urettferdig.'
  • Est 9:24-25 : 24 For Haman, sønnen av Hammedata, agagitten, fienden av alle jøder, hadde planlagt å utrydde jødene. Han kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge og tilintetgjøre dem. 25 Men da det kom for kongens kunnskap, befalte han gjennom et skriftlig pålegg at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at både han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
  • Dan 9:26 : 26 Etter de sekstito ukene skal en salvet en bli avskåret og ha intet. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en kommende leder, og enden skal komme som en flom. Inntil krigens slutt er ødeleggelse besluttet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Det var en sult i Davids dager som varte i tre år, år etter år. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: 'Det er på grunn av Saul og hans hus, fordi han drepte gibeonittene urettferdig.'

    2Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. Gibeonittene var ikke israelske folk, men en rest av amorittene. De hadde en avtale med Israels folk, men Saul hadde forsøkt å utrydde dem av sin iver for Israel og Juda.

    3David spurte gibeonittene: 'Hva kan jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg oppnå soning, så dere velsigner Herrens arv?'

    4Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke sølv eller gull å kreve fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å ta liv i Israel.' David sa: 'Det dere ber om, vil jeg gjerne oppfylle.'

  • 6Gi oss syv menn av hans etterkommere, så skal vi henge dem opp for Herren i Gibea, Sauls hjemby, utvalgt av Herren.' Kongen sa: 'Jeg skal gi dem til dere, men det er en vanskelig avgjørelse for meg.'

  • 12Da sa folket til Samuel: «H hvem var det som sa: 'Skulle Saul være konge over oss?' Gi oss dem, så vi kan straffe dem.»

  • 71%

    12Israels stammer sendte menn til hele Benjamin-stammen og sa: 'Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?'

    13'Overgi de onde mennene fra Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.'

  • 9Han overga dem til gibeonittene, som hengte dem opp på fjellet foran Herren. De syv ble ofret i løpet av de første dagene av den straffende perioden og ble henrettet som en del av rettferdsprosessene.

  • 27De svarte ham med de samme ordene: 'Slik vil det gjøres for den mannen som slår ham.'

  • 1Da Adoni-Zedek, kongen av Jerusalem, hørte at Josva hadde inntatt Ai og viet byen til ødeleggelse, slik han hadde gjort med Jeriko og kongen der, og at innbyggerne i Gibeon hadde inngått fred med Israel og bodde blant dem, ble han grepet av stor frykt.

  • 3De eldste i Jabesj sa til ham: «Gi oss syv dager, så vi kan sende budbringere over hele Israel. Hvis ingen er villige til å redde oss, vil vi overgi oss til deg.»

  • 11Se hvordan de gjengjelder oss ved å komme for å jage oss bort fra din eiendom, som du har gitt oss som arv.

  • 10'Vi skal velge ti menn fra hver hundre av alle stammene i Israel, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe forsyninger til hæren. Når de når Gibea i Benjamin, skal de handle med dem i samsvar med hva denne skammelige ugjerningen krever.'

  • 70%

    3Adoni-Zedek, kongen av Jerusalem, sendte da bud til Hoham, kongen av Hebron, Piram, kongen av Jarmut, Jafia, kongen av Lakisj, og Debir, kongen av Eglon og sa:

    4«Kom opp til meg, hjelp meg og la oss angripe Gibeon, for de har sluttet fred med Josva og Israels barn!»

    5Så samlet de seg og dro opp, fem konger av amorittene: kongen av Jerusalem, kongen av Hebron, kongen av Jarmut, kongen av Lakisj og kongen av Eglon med hele hæren sin. De beleiret Gibeon for å angripe byen.

    6Mennene i Gibeon sendte da bud til Josva i leiren i Gilgal og sa: «Ikke svikt dine tjenere! Skynd deg å komme opp til oss, frels oss, og hjelp oss! For alle amorittkongene som bor i fjellene, har samlet seg mot oss.»

  • 15Saul svarte: 'Det er amalekittene som har brakt dem; folket sparte det beste av sauene og storfeet for å ofre dem til Herren din Gud, men resten har vi fullstendig ødelagt.'

  • 69%

    42Deretter kom alle mennene i Israel til kongen og sa: 'Hvorfor har våre brødre, mennene i Juda, stjålet deg bort og brakt kongen og hans husstand over Jordan og alle Davids menn med ham?'

    43Alle mennene i Juda svarte mennene i Israel: 'Kongen er nær slektning til oss. Hvorfor blir dere sinte? Har vi spist noe av kongens mat eller fått noen gaver?'

  • 7Israels hær led et stort nederlag der i skogen den dagen; 20 000 mann ble drept.

  • 4De legger hemmelige planer mot folket ditt og konspirerer mot dem du verner.

  • 11David lot ingen leve, verken menn eller kvinner, for å beskytte seg selv. Han tenkte: 'De kan røpe oss og si: Sånn har David gjort.' Dette var hans strategi så lenge han oppholdt seg i filistrenes land.

  • 11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul, ble de dypt opprørt og sørget.

  • 11Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: ’Ta med dere proviant for reisen, gå og møt dem og si: Vi er deres tjenere; inngå nå en pakt med oss.’

  • 21De sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme dere, for dere har gjort oss til mål for Faraos og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»

  • 9Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.

  • 32Da sa Benjamins barn: 'De blir slått foran oss som første gang.' Men Israels barn sa: 'La oss flykte og lokke dem bort fra byen til veiene.'

  • 21Da svarte Rubenittene, Gadittene og halve Manasses stamme og sa til lederne av Israels tusener:

  • 19Det var ikke en eneste by som sluttet fred med Israels barn, unntatt hevittene som bodde i Gibeon. Alle andre byer ble erobret.

  • 3Benjamin-stammen hørte at Israel hadde samlet seg til Mispa, og Israelittene spurte: 'Hva har skjedd med denne ugjerningen?'

  • 12'Da skal vi komme over ham på et av de stedene hvor han er, og vi skal falle over ham som dugg som legger seg på jorden.'

  • 7«Hele familien har reist seg mot din tjenerinne. De sier: ’Gi oss ham som drepte sin bror, så vi kan straffe ham med døden for livet hans.’ De er fast bestemt på å utrydde alle arvingene og potensielt utslette navnet til min mann fra jorden.»

  • 35Så slo de ham og hans sønner og hans hele folk, til ingen var igjen, og de inntok hans land.

  • 7Da mennene fra Israel som var på den andre siden av dalen og over Jordan, så at den israelske hæren hadde flyktet og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet, og filisterne kom og tok kontroll over disse byene.

  • 10Da spurte mennene i Juda: 'Hvorfor har dere kommet til oss?' De svarte: 'Vi er her for å binde Samson og ta ham til fange for det han har gjort mot oss.'

  • 10Mennene i Jabesj sa til Nahas: «I morgen vil vi overgi oss til dere, og så får dere gjøre med oss som dere vil.»

  • 23Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»

  • 1Da angrep Nahas fra Ammonittfolket Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»

  • 12Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'