Dommernes bok 20:3
Benjamin-stammen hørte at Israel hadde samlet seg til Mispa, og Israelittene spurte: 'Hva har skjedd med denne ugjerningen?'
Benjamin-stammen hørte at Israel hadde samlet seg til Mispa, og Israelittene spurte: 'Hva har skjedd med denne ugjerningen?'
(Benjaminittene hadde fått høre at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss: Hvordan skjedde denne ugjerningen?
Benjamin fikk høre at Israels sønner hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels sønner: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen hende?
Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?
(Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn var dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
Da sa Israels barn: Forklar oss, hvordan kunne dette onde skje med oss?
Benjamin fikk høre at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da spurte Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
Benjamins barn hørte at Israels barn hadde dratt opp til Mispa. Da sa Israels barn: "Fortell oss hvordan dette onde hendte."
(Nå hørte Benjamins barn at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ugjerningen?
The people of Benjamin heard that the Israelites had gone up to Mizpah. The Israelites said, "Tell us, how did this terrible crime happen?"
(Da hørte Israels barn at de hadde oppsøkt Mizpeh.) Da sa de: 'Fortell oss, hva slags ondskap er dette?'
(Nå hørte Benjamins barn at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Da sa Israels barn: Fortell oss, hvordan skjedde denne ugjerningen?
Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israels folk sa: «Fortell oss, hvordan har denne ondskapen skjedd?»
Benjamin-sønnene hørte at Israels barn hadde kommet opp til Mispa. Da sa Israels barn: 'Fortell, hvordan skjedde denne onde handlingen?'
Og Benjamins Børn hørte, at Israels Børn vare dragne op til Mizpa; og Israels Børn sagde: Siger, hvorledes er dette Onde skeet?
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel were gone up to Mizpeh.) Then said the children of Israel, Tell us, how was this wickedness?
(Nå hadde benjaminittene hørt at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel had gone up to Mizpeh.) Then the children of Israel said, Tell us, how did this wickedness occur?
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel were gone up to Mizpeh.) Then said the children of Israel, Tell us, how was this wickedness?
(Nå hadde Benjamins barn hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Israels barn sa: Fortell oss, hvordan gikk denne ondskapen til?
Og Benjamins sønner hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: 'Tal, hva er det onde som har hendt?'
(Benjamin-folket hadde hørt at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Og Israels barn sa: Fortell oss hvordan denne ugjerningen skjedde.
(Nå hadde Benjamins barn fått vite at Israels barn hadde dratt opp til Mispa.) Og Israels barn sa: Forklar hvordan denne onde handlingen fant sted.
(Now the children{H1121} of Benjamin{H1144} heard{H8085} that the children{H1121} of Israel{H3478} were gone up{H5927} to Mizpah.){H4709} And the children{H1121} of Israel{H3478} said,{H559} Tell{H1696} us, how was{H1961} this wickedness{H7451} brought to pass?
(Now the children{H1121} of Benjamin{H1144} heard{H8085}{(H8799)} that the children{H1121} of Israel{H3478} were gone up{H5927}{(H8804)} to Mizpeh{H4709}.) Then said{H559}{(H8799)} the children{H1121} of Israel{H3478}, Tell{H1696}{(H8761)} us, how was{H1961}{(H8738)} this wickedness{H7451}?
But the children of BenIamin herde, how that ye children of Israel were gone vp vnto Mispa. And the children of Israel sayde: Tell vs, how happened this euell?
(Now the children of Beniamin heard that the children of Israel were gone vp to Mizpeh) Then the children of Israel saide, Howe is this wickednesse committed?
(Now the chyldren of Beniamin heard that the chyldren of Israel were gone vp to Mispah) Then sayde the chyldren of Israel: Tell vs howe this wickednes is committed?
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel were gone up to Mizpeh.) Then said the children of Israel, Tell [us], how was this wickedness?
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel had gone up to Mizpah.) The children of Israel said, Tell us, how was this wickedness brought to pass?
And the sons of Benjamin hear that the sons of Israel have gone up to Mizpeh. And the sons of Israel say, `Speak ye, how hath this evil been?'
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel were gone up to Mizpah.) And the children of Israel said, Tell us, how was this wickedness brought to pass?
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel were gone up to Mizpah.) And the children of Israel said, Tell us, how was this wickedness brought to pass?
(Now the children of Benjamin had word that the children of Israel had gone up to Mizpah.) And the children of Israel said, Make clear how this evil thing took place.
(Now the children of Benjamin heard that the children of Israel had gone up to Mizpah.) The children of Israel said, "Tell us, how did this wickedness happen?"
The Benjaminites heard that the Israelites had gone up to Mizpah. Then the Israelites said,“Explain how this wicked thing happened!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 'Dette er hva vi skal gjøre mot Gibea: Vi vil trekke lodd om byen.'
10 'Vi skal velge ti menn fra hver hundre av alle stammene i Israel, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe forsyninger til hæren. Når de når Gibea i Benjamin, skal de handle med dem i samsvar med hva denne skammelige ugjerningen krever.'
11 Så samlet alle israelittene seg mot byen, forent som én mann.
12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamin-stammen og sa: 'Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?'
13 'Overgi de onde mennene fra Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.'
14 Da samlet Benjamin sine menn fra byene til Gibea for å gå til krig mot Israels barn.
15 Den dagen stilte Benjamin ut tjueseks tusen væpnede menn fra byene, i tillegg til syv hundre utvalgte menn fra Gibea.
30 På den tredje dagen dro Israel opp mot Benjamins barn og stilte seg til kamp ved Gibea som tidligere.
31 Men Benjamin sa: 'De blir slått foran oss som første gang.' Men Israels barn sa: 'La oss flykte og lokke dem bort fra byen til veiene.'
32 Da sa Benjamins barn: 'De blir slått foran oss som første gang.' Men Israels barn sa: 'La oss flykte og lokke dem bort fra byen til veiene.'
33 Alle Israels menn reiste seg fra stedene sine og stilte opp i Baaltamar; og de som lå i bakhold, sprang fram fra sin plass vest for Gibea.
34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom fram mot Gibea, og kampen var hard. Benjamin visste ikke at ulykken var så nær dem.
35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn drepte tjuefem tusen etthundre av Benjamin den dagen, alle væpnede menn.
36 Benjamins barn innså at de var blitt overvunnet. Israels menn ga plass til Benjamin fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt mot Gibea.
37 De menn som var i bakhold, skyndte seg, stormet fram mot Gibea, og trengte inn i byen. De drepte innbyggerne med sverd.
4 Leviten, mannen til den myrdede kvinnen, svarte: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, med min medhustru for å overnatte.'
5 'Innbyggerne i Gibea omringet meg om natten og ønsket å drepe meg; de voldtok min medhustru, og hun døde.'
6 'Da tok jeg min medhustru, delte henne i stykker, og sendte delene ut over hele Israels land, for de hadde gjort en avskyelig og skammelig handling i Israel.'
7 'Hør her, alle dere israelitter: Kom med råd og beslutninger her og nå.'
5 Israels barn spurte: 'Hvem blant alle Israels stammer dro ikke opp til Herren i Mispa?' Den store eden sa at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle bli straffet med døden.
6 Israels barn følte stor medlidenhet for sin bror Benjamin og sa: 'I dag har en stamme blitt utryddet fra Israel, og vi kan ikke stå passive mens vår bror lider.'
7 Hva skal vi gjøre for å skaffe kvinner til de som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem våre døtre som koner?
41 Da vendte Israels menn seg om, og Benjamins menn ble forferdet, for de innså at katastrofen hadde rammet dem.
42 De vendte seg fra Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen fulgte dem innpå, og de som kom fra byene, massakrerte dem midt blant dem.
17 Israels menn, unntatt Benjamin, mønstret fire hundre tusen væpnede menn; de var alle krigere.
18 Så dro israelittene opp til Betel og spurte Gud: 'Hvem av oss skal dra opp først for å kjempe mot Benjamin?' Herren svarte: 'Juda skal dra først.'
19 Neste morgen dro israelittene ut og slo leir ved Gibea.
20 Israelittene angrep Benjamin-stammen og stilte seg til kamp ved Gibea.
21 Benjamins barn kom ut fra Gibea og drepte den dagen tjuefire tusen israelitter i kampen.
15 Folket følte medlidenhet for Benjamin fordi Herren hadde skapt en kløft blant Israels stammer.
16 De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for kvinner til de som er igjen, siden det ikke finnes kvinner i Benjamin?'
17 De sa: 'Overlevningen av Benjamin må ha en arv, og ingen av Israels stammer må utryddes.'
23 Israelittene gikk opp og gråt framfor Herren hele kvelden og spurte: 'Skal vi igjen gå til kamp mot våre brødre, Benjamins barn?' Herren svarte: 'Dra opp mot dem.'
24 Så kom israelittene nærmere Benjamins barn med styrkene sine den andre dagen.
25 Benjamin kom også ut den andre dagen og drepte flere israelitter, denne gangen atten tusen menn, alle væpnede soldater.
39 Da israelittene vendte seg i kampen, begynte Benjamin å slå israelitter, drepe omtrent tretti menn. De trodde: 'De blir slått foran oss som i den første kampen.'
30 Alle som så dette, sa: 'Slik har ikke skjedd eller blitt sett siden Israels folk kom ut av Egypt. Tenk over dette, søk råd, og tal!'
1 Israelittene sverget i Mispa og sa: 'Ingen av oss skal gi våre døtre til benjaminittene som koner.'
2 Folket kom til Betel og ble værende der foran Guds åsyn til kvelden. De løftet stemmene sine og gråt.
13 Hele menigheten sendte budskap og kalte Benjamin, som var ved klippen Rimmon, og de kalte dem i fred.
16 Men, om kvelden kom en eldre mann inn fra sitt arbeid på marken. Han kom fra Efraim-fjellene og bodde som fremmed i Gibea. Mennene i byen var benjaminitter.
20 De ga benjaminittene klare instruksjoner og sa: 'Gå og vent på innbyggerne i vingårdene.'
21 Da svarte Rubenittene, Gadittene og halve Manasses stamme og sa til lederne av Israels tusener:
48 Israelittene vendte deretter tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverd, mennene i byene, dyrene og alt de fant. Også byene de fant, satte de i brann.
14 Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea i Benjamin.
9 Fra Gibeas dager har Israel syndet, og der har de vært sta i sine veier. I Gibeas krig vil de ikke seire, for deres synder har blusset opp som hindringer.
22 Når fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: 'Vær barmhjertige mot dem for vår skyld, for vi skaffet dem ikke kvinner under krigen. Dere har heller ikke gitt dem kvinner, så dere kan ikke holdes ansvarlige.'
22 Mens de koste seg, kom noen onde menn fra byen og omringet huset. De banket på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: 'Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham.'
23 Eieren av huset gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet inn i mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
12 Da israelittene hørte dette, samlet hele Israels menighet seg i Silo for å føre krig mot dem.