Når fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: 'Vær barmhjertige mot dem for vår skyld, for vi skaffet dem ikke kvinner under krigen. Dere har heller ikke gitt dem kvinner, så dere kan ikke holdes ansvarlige.'
Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
Når fedrene deres eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem! For vi tok ikke en kone til hver av dem i krigen; dessuten var det ikke dere som gav dem til dem. Hadde dere gjort det, ville dere nå vært skyldige.
Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.
Og hvis fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær vennlig innstilt til dem for vår skyld, fordi vi ikke klarte å skaffe en hustru til hver mann i krigen; for dere ga dem ikke til dem nå, så dere skulle bli skyldige.
Og det skal skje at når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke reservert hver mann sin kone under krigen; dere har ikke gitt dem på dette tidspunktet, og derfor skal dere ikke være skyldige.
Når fedrene eller brødrene deres klager til oss, skal vi si: Vær nådige for vår skyld, fordi dette er en spesialtilfelle og dere har ikke brakt dem til oss.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem, for vi tok ikke hustruer til noen mann i krigen, og deres samtykke er ikke nødvendig nå, så dere ikke gjør dere skyldige.
Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige.
Når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si: 'Vær velvillige mot dem for vår skyld, for vi delte ikke ut hustruer til hver mann under krigen; dere ga dem ikke noe den gangen, slik at dere ikke skal bære skyld.'
Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær nådige mot dem for vår skyld, for vi tok ikke en kvinne i krig, og fordi dere ikke ga dem noen, er dere ikke skyldige nå.
'When their fathers or brothers come to us to complain, we will say to them, "Do us a favor by allowing them to have these wives, for we did not obtain wives for them during the battle. And you did not give your daughters to them, so you are not guilty of breaking your oath."'
Når fedrene eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: 'Vis nåde for dem, for vi har ikke gitt dem noen kone i krigen, og dere har ikke skyld her heller.'
Og det skal skee, naar deres Fædre eller deres Brødre komme at trætte for os, da ville vi sige til dem: Værer dem naadige for vor Skyld, fordi vi have ikke taget (dem) hver sin Hustru i Krigen; thi I, I have ikke givet dem (Hustruer), ellers skulde I have Skyld efter denne Tids (Leilighed).
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, that ye should be guilty.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke vært i stand til å skaffe hver mann en hustru i krigen. For dere ga dem ikke, slik at dere ville være skyldige.
And it shall be, when their fathers or their brothers come to us to complain, that we will say to them, Be kind to them for our sakes, because we did not reserve each man his wife in the war; for you did not give them to them at this time, so you would not be guilty.
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, that ye should be guilty.
Når deres fedre eller deres brødre kommer og klager til oss, vil vi si til dem: Gi dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone for hver mann i strid, heller ikke gav dere dem til dem, slik at dere nå ville være skyldige.
Og når deres fedre eller brødre kommer og klager til oss, skal vi si til dem: 'Vis oss nåde for dem, for vi har ikke tatt hustruer i krigen, og dere har ikke gitt dem, slik at dere blir skyldige.'»
Og når deres fedre eller deres brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Unn dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone til hver mann under krigen, og dere ga dem ikke til dem, ellers ville dere nå bli skyldige.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage, skal dere si til dem: Gi dem til oss av nåde, for vi tok dem ikke som koner til oss i krig, og hvis dere hadde gitt dem til oss, ville dere brutt eden.
And it shall be, when their fathers or their brethren come to complain unto us, that we will say unto them, Grant them graciously unto us, because we took not for each man [of them] his wife in battle, neither did ye give them unto them, else would ye now be guilty.
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, that ye should be guilty.
As for their fathers and brethren, whan they come to lawe with vs, we wyll saye vnto them: Be fauourable to them, for they haue not taken the in battaill: but ye gaue the not vnto them by time, and it is youre faute.
And when their fathers or their brethren come vnto vs to complaine, we wil say vnto them, Haue pitie on them for our sakes, because we reserued not to eche man his wife in the warre, and because ye haue not giuen vnto them hitherto, ye haue sinned.
And when their fathers or brethren come vnto vs to complayne, we will say vnto them, Haue pitie on vs for their sakes: because we reserued not to eche man his wyfe in tyme of warre, neither haue ye geuen vnto them, that ye should sinne at this time.
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, [that] ye should be guilty.
It shall be, when their fathers or their brothers come to complain to us, that we will say to them, Grant them graciously to us, because we didn't take for each man his wife in battle, neither did you give them to them, else would you now be guilty.
and it hath been, when their fathers or their brethren come in to plead unto us, that we have said unto them, Favour us `by' them, for we have not taken `to' each his wife in battle, for ye -- ye have not given to them at this time `that' ye are guilty.'
And it shall be, when their fathers or their brethren come to complain unto us, that we will say unto them, Grant them graciously unto us, because we took not for each man `of them' his wife in battle, neither did ye give them unto them, else would ye now be guilty.
And it shall be, when their fathers or their brethren come to complain unto us, that we will say unto them, Grant them graciously unto us, because we took not for each man [of them] his wife in battle, neither did ye give them unto them, else would ye now be guilty.
And when their fathers or their brothers come and make trouble, you are to say to them, Give them to us as an act of grace; for we did not take them as wives for ourselves in war; and if you yourselves had given them to us you would have been responsible for the broken oath.
It shall be, when their fathers or their brothers come to complain to us, that we will say to them, 'Grant them graciously to us, because we didn't take for each man his wife in battle, neither did you give them to them, otherwise you would now be guilty.'"
When their fathers or brothers come and protest to us, we’ll say to them,“Do us a favor and let them be, for we could not get each one a wife through battle. Don’t worry about breaking your oath! You would only be guilty if you had voluntarily given them wives.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Israels barn følte stor medlidenhet for sin bror Benjamin og sa: 'I dag har en stamme blitt utryddet fra Israel, og vi kan ikke stå passive mens vår bror lider.'
7Hva skal vi gjøre for å skaffe kvinner til de som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem våre døtre som koner?
8De spurte: 'Hvilken av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa?' Ingen fra Jabesj-Gilead deltok i forsamlingen.
20De ga benjaminittene klare instruksjoner og sa: 'Gå og vent på innbyggerne i vingårdene.'
21Når dere ser døtre av Sjilo komme ut for å danse i ringdansen, kom da ut av vingårdene og ta hver av dere en kvinne av døtrene til Sjilo og dra til Benjamin-regionen.
23Så gjorde Benjamins barn slik; de tok kvinner fra dem som danset og førte dem bort som koner. De dro så hjem til sin arv og bygde opp byene og bodde der.
24På det tidspunktet dro Israels barn bort derfra, hver mann til sin stamme og sin slekt. Så dro de bort derfra, hver mann til sin arv.
11Dette er hva dere skal gjøre: Drep alle menn og enhver kvinne som har hatt forhold med en mann.
12Blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fant de fire hundre jomfruer som ikke hadde hatt samleie med noen mann, og de førte dem til leiren i Sjilo, som er i Kanaans land.
13Hele menigheten sendte budskap og kalte Benjamin, som var ved klippen Rimmon, og de kalte dem i fred.
14Benjamin returnerte straks, og de ga dem kvinnene som de hadde reddet fra Jabesj-Gilead, men det var fortsatt ikke nok for dem.
15Folket følte medlidenhet for Benjamin fordi Herren hadde skapt en kløft blant Israels stammer.
16De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for kvinner til de som er igjen, siden det ikke finnes kvinner i Benjamin?'
17De sa: 'Overlevningen av Benjamin må ha en arv, og ingen av Israels stammer må utryddes.'
18Men vi kan ikke gi dem kvinner fra våre døtre, for Israels barn har sverget at enhver som gir en kvinne til Benjamin, vil bli forbannet.
1Israelittene sverget i Mispa og sa: 'Ingen av oss skal gi våre døtre til benjaminittene som koner.'
21"Disse mennene er gode forretninger for oss. La dem bo i landet og drive handel, for det er romslig nok for dem. Vi kan ta deres døtre til koner og gi dem våre døtre."
22Men mennene vil bare gå med på å bo hos oss og bli ett folk dersom alle våre menn blir omskåret, som de er.
7Og hvem er den mannen som er forlovet med en kvinne og ennå ikke har giftet seg med henne? La ham gå tilbake til sitt hus, så han ikke dør i krigen og en annen gifter seg med henne.
10Når du drar ut i krig mot fiendene dine, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du tar dem til fange,
11og du ser blant fangene en vakker kvinne som du ønsker å gifte deg med,
22Men alle onde menn og ugjerningsmenn blant dem som hadde fulgt David sa: «Siden de ikke var med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har hentet, bortsett fra hver manns kone og barn. La dem gå med dem.»
23Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
10'Vi skal velge ti menn fra hver hundre av alle stammene i Israel, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe forsyninger til hæren. Når de når Gibea i Benjamin, skal de handle med dem i samsvar med hva denne skammelige ugjerningen krever.'
18«Men alle unge jenter som ikke har hatt samleie med menn, skal dere la leve for dere selv.»
12Israels stammer sendte menn til hele Benjamin-stammen og sa: 'Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?'
13'Overgi de onde mennene fra Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.'
14Da samlet Benjamin sine menn fra byene til Gibea for å gå til krig mot Israels barn.
16Da vil vi gi dere våre døtre og vi vil ta deres døtre til ekte. Vi vil bo hos dere og bli ett folk.
3Benjamin-stammen hørte at Israel hadde samlet seg til Mispa, og Israelittene spurte: 'Hva har skjedd med denne ugjerningen?'
4Leviten, mannen til den myrdede kvinnen, svarte: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, med min medhustru for å overnatte.'
14Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres hvis dere ikke røper vårt oppdrag. Når Herren gir oss landet, skal vi vise barmhjertighet og troskap mot deg.'
14og han anklager henne for usømmelig atferd og gir henne et dårlig rykte, og sier: 'Jeg giftet meg med denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfrudom.'
9La oss gifte oss med hverandre. Dere kan gi oss deres døtre, og dere kan ta våre døtre til ekte.»
17Mennene sa til henne: 'Vi vil være skyldfrie fra denne eden som du har latt oss sverge, om du følger disse instruksjonene.'
39Da israelittene vendte seg i kampen, begynte Benjamin å slå israelitter, drepe omtrent tretti menn. De trodde: 'De blir slått foran oss som i den første kampen.'
8Enhver datter som arver eiendom fra en av israels stammer, skal gifte seg innen sin fars stamme, slik at hver stammemedlem kan bevare sin families arv.
30slutter seg til sine brødre og ledere, og gir sitt samtykke til en forbannelse og en ed om å følge Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener. De forplikter seg til å holde og gjøre alle Herrens, vår Guds, bud og Hans lover og regler.
7Men hvis mannen ikke ønsker å gifte seg med sin svigerinne, skal hun gå til de eldste i byporten og si: 'Min svoger vil ikke ta ansvar i Israel. Han ønsker ikke å ta meg til kone.'
6De tok deres døtre til koner, ga sine egne døtre til deres sønner, og dyrket deres guder.
26Våre barn, våre koner, vårt storfe og alle våre dyr skal bli i byene i Gilead.
21Derfor, la hungersnøden ramme deres barn, la dem falle for sverdet. La deres koner bli barnløse og enker, og la mennene deres bli drept av pesten, og la de unge mennene falle i krigen.
27For mannen fant henne ute på marken, og selv om den forlovede kvinnen ropte, var det ingen som kom til hjelp.