2 Samuelsbok 4:9
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmons fra Beerot: 'Så sant Herren lever, han som har reddet meg fra alle trengsler!'
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmons fra Beerot: 'Så sant Herren lever, han som har reddet meg fra alle trengsler!'
Men David svarte Rekab og broren hans Baana, Rimmons sønner fra Be'erot: "Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,
Da svarte David Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon, beerotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
Da svarte David Rekab og broren hans, Baana, Rimmons sønner fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, som har utfridd min sjel fra all nød,
Og David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene av Rimmon, Beerothitterne, og sa til dem: Så sant HERREN lever, som har reddet min sjel fra all motgang,
Men David svarte Rechab og Baena, brødrene, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra alle trengsler,
David svarte Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon fra Beørot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har fridd meg fra all nød!'
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,»
David svarte Rechab og Baanah, sønnene til Rimmon den beerotitten, og sa til dem: Så sant HERREN lever, han som har frelst min sjel fra all nød,
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,»
David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot: "Så sant Herren lever, han som fridde meg ut av all nød,
David answered Rechab and Baanah, his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, "As surely as the LORD lives, who has redeemed my life from every trouble...
David svarte Rekab og Baana, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,:'
Da svarede David Rechab og Baena, hans Broder, Rimmons, den Beerothiters, Sønner, og sagde til dem: (Saa vist som) Herren lever, som haver forløst min Sjæl af al Angest,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As the LORD liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønner av Rimmon fra Beerot: «Så sant Herren lever, som har reddet min sjel fra all nød,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, As the LORD lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As the LORD liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Så sant Herren lever, som har befridd min sjel fra all motgang,
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, Rimmons sønner fra Beero: 'Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød,
David svarte Rejab og Baana, sønnene til Rimmon, be'erotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra all nød,
David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Ved den levende Herren, som har befridd meg fra all min nød,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
Then answered Dauid vnto Rehob and Baena his brother, ye sonnes of Rimon ye Berothite, & sayde: As truly as the LORDE lyueth, which hath deliuered my soule out of all trouble,
Then Dauid answered Rechab & Baanah his brother, the sonnes of Rimmon the Beerothite, and saide vnto them, As the Lorde liueth, who hath deliuered my soule out of al aduersity,
And Dauid aunswered Rechab and Baanah his brother ye sonnes of Rimmon the Berothite, and said vnto them: As the Lorde lyueth, whiche hath deliuered my soule out of all aduersites:
¶ And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, [As] the LORD liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
And David answereth Rechab and Baanah his brother, sons of Rimmon the Beerothite, and saith to them, `Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And David made answer to Rechab and his brother Baanah, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, By the living Lord, who has kept me safe from all my trouble,
David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, "As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
David replied to Recab and his brother Baanah, the sons of Rimmon the Beerothite,“As surely as the LORD lives, who has delivered my life from all adversity,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Rekab og Baanah, sønner av Rimmons fra Beerot, kom inn i huset til Isjbosjet ved middagstid, mens han hvilte på sengen.
6De kom inn i huset med hensikt å angripe ham, og så stakk de ham i magen. Rekab og Baanah, hans bror, klarte å rømme.
7De kom inn i huset mens Isjbosjet lå på sengen i sitt soverom. De drepte ham og hogg av hodet hans. Hele natten reiste de gjennom Araba med hodet i hånden.
8De kom til Hebron med Isjbosjets hode og sa til kongen: 'Her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende som ønsket å ta livet ditt. I dag har Herren hevnet min herre, kongen, både over Saul og hans avkom.'
29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har forløst min sjel fra all nød,
10Den som kom for å fortelle meg om Sauls død og trodde han hjalp meg, drepte jeg i Siklag. Det var min straff for å ha fått denne nyheten.
11Hvordan kan det være at onde mennesker har drept en rettferdig mann i sitt eget hus, på sin egen seng? Skal jeg ikke kreve blodet hans fra dem og utrydde dem fra jorden?
12Så David befalte mennene sine, og de drepte Rekab og Baanah. De hogg av hendene og føttene deres og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men Isjbosjets hode tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
2Saul hadde to kommandører, Baanah og Rekab, sønner av Rimmons fra Beerot, en by som også er en del av Benjamins område.
17Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.
23Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
3David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har unnsluppet fra Israels leir.'
4David spurte ham: 'Hva har skjedd? Fortell meg!' Han svarte: 'Folket flyktet fra kampen, mange ble drept, og både Saul og sønnen Jonatan er døde. Dette skaper stor sorg.'
5David spurte den unge mannen som hadde brakt nyheten: 'Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?'
10David sa: «Så sant Herren lever: enten vil Herren slå ham, eller hans dag vil komme og han vil dø, eller han må dra ned i striden og omkomme.»
22For din tjener vet at han har syndet. Nå er jeg den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
28Etterpå fikk David høre om dette, og han sa: 'Jeg og mitt kongedømme er for alltid uskyldige for Herrens øyne i saken om Abners, sønn av Ners, blod.'
13David sa til den unge mannen som hadde brakt ham dette budskapet: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed amalekitt.'
14David sa til ham: 'Hvordan våget du å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?'
15Så kalte David til seg en av sine menn og sa: 'Gå bort og slå ham ned!' Og han slo ham så han døde.
16David sa til ham: 'Din blodskyld er over deg, for ditt vitnesbyrd var din egen dom, da du sa: 'Jeg drepte Herrens salvede.'
5Han risikerte sitt liv for å slå ned filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da begå urett ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?
9Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
10David sa til Saul: 'Hvorfor lytter du til de som hevder: 'David ønsker å skade deg'?'
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, så du fjerner det skyldige blod som Joab utøste uten grunn, fra meg og fra min fars hus.»
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn ham selv, Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører.
57Så da David hadde drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. David hadde filisterens hode i hånden.
58Saul spurte ham: 'Hvem er du sønn av, unge mann?' David svarte: 'Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.'
17Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.
18Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.'
19I dag har du latt meg se den gode gjerning du har gjort mot meg: Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.
9Så sa han til meg: 'Kom hit og drep meg! Jeg er i dyp nød, men livet er fortsatt i meg.'
10Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kom til å overleve sitt fall. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet hans, og bragte dem hit til min herre som bevis på dødsfallet.
22David svarte og sa: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
23Måtte Herren gjengjelde enhver for hans rettferdighet og trofasthet; for Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
15David sa til ham: «Vil du føre meg til denne røverflokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg dit.»
10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på min bekostning.»
21David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'
19Ahima'as, Sadoks sønn, sa: «La meg løpe og fortelle kongen de gode nyhetene om at Herren har reddet ham fra hans fiender.»
8«Men husk at Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, forbannet meg med sterke ord den dagen jeg dro til Mahanaim. Men da han kom ned og møtte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren at jeg ikke skulle drepe ham med sverdet.»
5David sendte budbringere til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: "Velsignet være dere av Herren for den godheten dere har vist deres herre Saul ved å begrave ham!"
14Ahimelek svarte kongen: 'Hvem blant alle dine tjenere er som David? Han er trofast, kongens svigersønn, leder over livvaktene dine og æret i ditt hus.'
29David svarte: 'Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.'
18Nå gjør det! For Herren har lovet David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.'
12David spurte videre: «Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren svarte: «De vil overgi deg.»
9Abisjai, Serujas sønn, sa til kongen: «Hvorfor skal denne skammelige mannen forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet av ham.»
19Han sa: «De var mine brødre, sønner av min mor. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart deres liv, ville jeg ikke ha drept dere.»
4På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
4David spurte igjen Herren, og Herren svarte ham: «Stå opp og dra ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.»
1David sa: 'Er det fortsatt noen igjen fra Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds barmhjertighet for Jonatans skyld?'