Amos 1:2
Han sa: Herren brøler fra Sion, han løfter sin røst fra Jerusalem; beitemarkene sørger, og toppen av Karmel tørker.
Han sa: Herren brøler fra Sion, han løfter sin røst fra Jerusalem; beitemarkene sørger, og toppen av Karmel tørker.
Han sa: Herren brøler fra Sion, han lar sin røst lyde fra Jerusalem. Hyrdenes beitemarker skal sørge, og Karmels topp skal visne.
Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel tørker.
Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst høres. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
Han sa: Herren vil brøle fra Sion, og løfte sin røst fra Jerusalem. Beitemarkene for hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Og han sa: Herren vil påberope seg fra Sion, og la sin stemme høres fra Jerusalem; og innbyggerne i beitemarkene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem. Beitemarkene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal bli tørr.
Han sa: Herren brøler fra Sion og lar sin røst lyde fra Jerusalem; hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Han sa: «Herren vil brøle fra Sion og la sin røst høres fra Jerusalem; hyrdenes boliger skal sørge, og toppen av Carmel skal visne.»
Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst lyde fra Jerusalem; beitemarkene til gjeterne skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
Og han sa: «Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Beitemarkslederne sørger, og toppen av Karmel visner.»
He said: 'The LORD roars from Zion, and from Jerusalem He raises His voice; the pastures of the shepherds mourn, and the summit of Carmel withers.'
Han sa: Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem løfter han stemmen. Hyrdenes gressmarker sørger, og toppen av Karmel tørker ut.
Og han sagde: Herren skal brøle af Zion og udgive sin Røst af Jerusalem, og Hyrdernes Græsgange skulle sørge, og Carmels Top blive tør.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
Og han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem; beitemarkene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter His voice from Jerusalem, and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
Han sa: "Herren skal brøle fra Sion, og heve sin røst fra Jerusalem; beitelandene til hyrdene skal sørge, og toppen av Karmel skal visne."
Han sa: Herren roper fra Sion, og fra Jerusalem lar Han sin røst lyde. Beitemarkene sørger, og Karmels topp visner.
Han sa: Herren vil brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem; gjeternes beitemarker skal sørge, og toppen av Karmel skal vansmekte.
Han sa: Herren roper som en løve fra Sion, hans stemme lyder fra Jerusalem; fårehyrdenes marker blir tørre, og toppen av Karmel visner.
And he sayde: The LORDE shal roare out off Sion, & shewe his voyce fro Ierusale: so that ye pastures of the shepherdes shal be in a miserable case, & ye toppe of Charmel dryed vp.
And he saide, The Lord shall roare from Zion, and vtter his voyce from Ierusalem, and the dwelling places of the shepheards shal perish, and the top of Carmel shall wither,
And he sayde, The Lord shal roare out of Sion, and vtter his voyce from Hierusalem: and the dwelling places of the sheepheardes shall mourne, & the top of Charmel shall wyther.
And he said, The LORD will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the habitations of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
He said: "Yahweh will roar from Zion, And utter his voice from Jerusalem; And the pastures of the shepherds will mourn, And the top of Carmel will wither."
and he saith: Jehovah from Zion doth roar, And from Jerusalem giveth forth His voice, And mourned have pastures of the shepherds, And withered hath the top of Carmel!
And he said, Jehovah will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, Jehovah will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds shall mourn, and the top of Carmel shall wither.
And he said, The Lord will give a lion's cry from Zion, his voice will be sounding from Jerusalem; and the fields of the keepers of sheep will become dry, and the top of Carmel will be wasted away.
He said: "Yahweh will roar from Zion, and utter his voice from Jerusalem; and the pastures of the shepherds will mourn, and the top of Carmel will wither."
God Will Judge the Surrounding Nations Amos said:“The LORD comes roaring out of Zion; from Jerusalem he comes bellowing! The shepherds’ pastures wilt; the summit of Carmel withers.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er ordene til Amos, en av sauegjetene fra Tekoa. Han mottok syner om Israel i de dager da Ussia var konge av Juda og Jeroboam, sønn av Joasj, var konge over Israel, to år før jordskjelvet.
16Og Herren skal brøle fra Sion, og la sin røst lyde fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve. Men Herren vil være et tilfluktssted for sitt folk og en festning for Israels barn.
2Sypress, klag høyt, for sedertreet har falt. De storslåtte trærne er blitt ødelagt, og eiketrærne i Basan Jamrer, for den tette skogen er lagt øde.
3Lytt til hyrdenes klage, for deres praktige beite er blitt ødelagt. Hør løvenes brøl, for Jordans storhet er lagt øde.
30Profetér derfor alle disse ordene til dem og si til dem: Herren skal brøle fra det høye og løfte opp sin røst fra sin hellige bolig. Han skal brøle høyt over sin bolig, og han skal rope som de som tråkker vinpressen, mot alle jordens innbyggere.
9Landet sørger og visner bort; Libanon er skamfullt og visner, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel mister sine blader.
15Men Herren tok meg fra saueflokken og sa til meg: 'Gå og advare mitt folk Israel.'
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.
16Derfor sier Herren Gud, hærskarenes Gud: I alle byene skal det være klage, og på alle gatene skal folk si: 'Ve, ve!' De skal kalle bøndene til sorg, og de som klager.
4For slik har Herren sagt til meg: Som en løve som brøler over sitt bytte, og selv om flere hyrder roper til den, skremmes den ikke av deres rop og lar seg ikke skremme av deres larm, slik skal Herren over hærskarene stige ned for å beskytte Sions fjell og dens høyder.
8En løve har brølt – hvem kan unngå å frykte? Herren Gud har talt – hvem kan la være å profetere?
9Forkynn dette i palassene i Ashdod og i Egypt, og si: «Samle dere på fjellene omkring Samaria og se det store kaoset og undertrykkelsen som er der.»
10På den dagen, sier Herren, skal det høres skrik fra Fiskernes port, og klager fra den andre bydelen, og et stort brak fra høydene.
1Blås i shofaren på Sion, og rop høyt på mitt hellige fjell! La alle innbyggere i landet skjelve, for Herrens dag nærmer seg, ja, den er nær.
9Isaks altersteder skal bli ødelagt, og helligdommene i Israel skal bli rasert, og jeg vil reise meg mot Jeroboams hus med sverd.
10Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: 'Amos advarer deg om hva som vil skje i Israel. Landet kan ikke tåle hans ord.'
11For Amos har sagt: 'Jeroboam vil dø ved sverd, og Israel vil bli ført i eksil fra sitt hjemland.'
1Dette er synet som Jesaja, Amots sønn, fikk visjon om Juda og Jerusalem.
2Og han spurte: 'Hva ser du, Amos?' Jeg svarte: 'En kurv med sommerfrukt.' Da sa Herren: 'Dommen er over mitt folk Israel; jeg vil ikke skåne dem lenger.'
3På den dagen skal sangene i helligdommene bli til klagesanger, sier Herren Gud. Det skal bli mange som dør; de skal begraves i stillhet overalt. Sela.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli som et pløyd felt, Jerusalem skal bli til ruiner, og templet skal bli som skogkledde hauger.
18Hvor buskapen sukker! Storfeet går forvirret, for de har ingen beite. Selv sauene lider nød.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har svidd alle trærne i marken.
36Hør ropet fra hyrdene og klagen fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beite.
37Fredfulle kratt skal bli stille av Herrens brennende vrede.
18Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Herre, skal han komme som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet.
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede planter. Han forventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, det ble et rop.
3Så sier Herren: For tre overtredelser av Damaskus, ja for fire, vil jeg ikke la det gå ubemerket. For de har tresket Gilead med jerntreskler.
15Hvor fryktelig denne dagen er! For Herrens dag er nær, og den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
2Hør, alle folk! Lytt, du jord og alt som er i deg! Herren Gud vil være vitne mot dere; fra sitt hellige tempel vil Herren tale med kraft.
3For se, Herren kommer ut fra sin plass; han vil stige ned for å trå på jorden med autoritet.
4Fjellene skal smelte i hans nærhet, og dalene skal kløyves, som voks som smelter foran ilden, som vann som renner nedover en skråning.
4Han irettesetter havet og tørrlegger det, og alle elvene tørker opp. Bashan og Karmel er knust, og Libanon lider.
8Av denne grunn vil jeg klage og gråte; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og klage som strutser i sorg.
10Å, mitt lidende folk og mine nødlidende venner! Det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.
1Så kom Herrens ord til meg og sa:
31Derfor vil jeg klage over Moab og rope for hele Moab; jeg vil sukke for mennene fra Kir-Heres.
14Jeg vil sette ild på Rabbas murer, og den skal fortære palassene deres med krigsrop på kampens dag og storm på uværsdagen.
6For det kommer en dag da vaktene skal rope på Efraims fjell: ‘Kom, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud.’
2Jeg vil sende ild mot Moab som vil fortære palassene i Keriot. Moab skal falle i kaos, under krigsskrik og hornlyder.
13Løven rev i stykker nok bytte for sine unger, og bytte for sine hunner. Han fylte sine huler med bytte og sine tilholdssteder med rov.
1Ve dere som lever i trygghet, blinde for uretten i Sion, og som stoler på fjellet i Samaria! Disse er de utvalgte blant nasjonenes spydspisser, som Israels hus vil henvende seg til.
14Herrens store dag er nær, den er nær og kommer raskt. Hør, Herrens dag; klagene kan høres.
15For se, jeg kaller på alle stammene i rikene i nord, sier Herren; de skal komme. Hver enkelt skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle dens murer og mot alle byene i Juda.
14Før ditt folk som en flokk, de sauene som er din arv, som lever alene i en skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i eldgamle dager.
8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes forakt. De har hånet mitt folk og fått større makt på bekostning av dem.
30På den dagen skal de brøle som havet, og hvis noen ser til landet, se, mørke og trengsel; lyset blir formørket av skyene.
8Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.
12Så sier Herren, hærskarenes Gud: På dette stedet, som er ødelagt, uten mennesker og uten dyr, og i alle dens byer, skal det igjen være beiteplasser hvor hyrder lar sauene hvile.
12På den tiden vil jeg søke gjennom Jerusalem med lys og straffe menn som er hardnakkede og sier: 'Herren verken gjør godt eller ondt.'