Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
Øversten for evnukkene sa da til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere så magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere hodet mitt i fare hos kongen.»
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de unge mennene på deres egen alder? Da vil dere sette hodet mitt på spill hos kongen.
Hoffsjefen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres. Hvorfor skulle han se dere med dårligere utseende enn de andre unge mennene på deres alder? Dere ville sette mitt liv i fare for kongen.
Prinsen over hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter for min herre kongen, som har fastsatt hva dere skal spise og drikke; hvis han ser at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene, vil jeg være i fare for mitt liv.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke. Hvorfor skulle han se dere være magrere enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Den øverste hoffmannen sa til Daniel: "Jeg frykter for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, vil legge merke til at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder, og det vil sette mitt liv i fare."
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Eunukkprinsen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt deres mat og drikke; for hvorfor skal han se dere som mindre egnet enn de andre barna? Da setter dere mitt liv i fare hos kongen.»
Prinsen av hoffmennene sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt maten og drikken deres, for hvorfor skulle han se dere se magrere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.»
Hoffsjefen sa til Daniel: «Jeg frykter min herre kongen, som har fastsatt mat og drikke for dere. Hvorfor skal han se at dere ser verre ut enn de andre unge mennene på deres alder? Dere vil sette mitt hode i fare for kongen.»
But the chief official said to Daniel, 'I fear my lord the king, who has assigned your food and drink. Why should he see you looking worse than the other youths your age? You would endanger my life before the king.'
Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
Og den øverste Kammertjener sagde til Daniel: Jeg frygter for min Herre, Kongen, som haver beskikket eders Mad og eders Drikke; thi hvorfor skulde han see, at eders Ansigter (saae) slettere (ud) end Drengenes, som ere af lige (Vilkaar) med eder, og I skulde sætte mit Hoved i Fare hos Kongen?
And the prince of the eunuchs said unto niel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me ennger my head to the king.
Hoffmennenes leder sa til Daniel: «Jeg frykter for min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hva om han ser at ansiktene deres ser dårligere ut enn de andre ungdommene? Da risikerer jeg mitt liv for kongen.»
And the chief of the eunuchs said to Daniel, "I fear my lord the king, who has appointed your food and drink. For why should he see your faces looking worse than the young men who are your age? Then you would endanger my head to the king."
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which are of your sort? then shall ye make me endanger my head to the king.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt deres mat og drikke, for hvorfor skulle han se deres ansikter være dårligere enn de unge mennene som er på samme alder? Dere ville sette mitt hode i fare hos kongen.
Lederen for hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt din mat og drikk, for hva om han ser dere ser slappere ut enn de andre guttene? Da kan det gå utover mitt hode hos kongen.'
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre, kongen, som har bestemt deres mat og drikke; for hvorfor skulle han se deres ansikter være mer usunne enn de unge menn som er på deres alder? Da ville dere sette mitt hode i fare hos kongen.
Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke; hva om han ser dere se mindre sunne ut enn de andre unge mennene i deres generasjon? Da vil dere sette mitt hode i fare for kongen.
that he sayde vnto him: I am afrayed off my lorde the kynge, which hath appoynted you youre meate and drynke: lest he spye youre faces to be worse lykynge then the other spryngaldes of youre age, ad so ye shal make me loose my heade vnto ye kynge.
And the chiefe of the Eunuches sayd vnto Daniel, I feare my lord the King, who hath appointed your meate and your drinke: therefore if he see your faces worse liking then the other children, which are of your sort, then shall you make me lose mine head vnto the King.
And the chiefe chamberlayne sayde vnto Daniel, I am afrayde of my lord the king whiche hath appoynted you your meate and your drinke: wherfore should he see your faces worse liking then the springalds of your age, & so ye shal make me indaunger my head vnto the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your meat and your drink: for why should he see your faces worse liking than the children which [are] of your sort? then shall ye make [me] endanger my head to the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
and the chief of the eunuchs saith to Daniel, `I am fearing my lord the king, who hath appointed your food and your drink, for why doth he see your faces sadder than `those of' the lads which `are' of your circle? then ye have made my head indebted to the king,'
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the prince of the eunuchs said unto Daniel, I fear my lord the king, who hath appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths that are of your own age? so would ye endanger my head with the king.
And the captain of the unsexed servants said to Daniel, I am in fear of my lord the king, who has given orders about your food and your drink; what if he sees you looking less happy than the other young men of your generation? then you would have put my head in danger from the king.
The prince of the eunuchs said to Daniel, I fear my lord the king, who has appointed your food and your drink: for why should he see your faces worse looking than the youths who are of your own age? so would you endanger my head with the king.
But he responded to Daniel,“I fear my master the king. He is the one who has decided your food and drink. What would happen if he saw that you looked malnourished in comparison to the other young men your age? If that happened, you would endanger my life with the king!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Daniel sa til oppsynsmannen som øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
12'Prøv oss i ti dager. Gi oss grønnsaker og vann å drikke.'
13'Sammenlign vårt utseende med de unge mennene som spiser kongens spesialretter, og behandle dine tjenere etter det du ser.'
14Han hørte på dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
15Etter ti dager så de sunnere og friskere ut enn alle de unge mennene som spiste kongens spesialretter.
16Oppsynsmannen tok bort deres spesialretter og vin og ga dem bare grønnsaker.
17Disse fire unge mennene fikk Gud til å gi dem visdom og innsikt i all litteratur og kunnskap. Daniel hadde også forståelse i alle syn og drømmer.
18Ved slutten av de dagene som kongen hadde bestemt for å få dem hentet, brakte øverste hoffmannen dem fram for Nebukadnesar.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet lik Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De begynte å tjene foran kongen.
20I alle saker som krevde visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger mer dyktige enn alle magikerne og besvergerne i hele sitt rike.
3Kongen befalte Ashpenaz, øverste hoffmann, å hente noen av Israels barn, både av kongeætten og av de adelige.
4De skulle være unge menn uten feil, vakre å se på, dyktige i all visdom, erfarne i kunnskap og kvalifiserte til å tjene i kongens palass. Han skulle undervise dem i kaldeernes skrift og språk.
5Kongen bestemte deres daglige rations av kongens spesialretter og vin. Han ville opplære dem i tre år, slik at de ved utdannelsens slutt kunne stå foran kongens hoff.
6Blant disse var det fire unge menn fra Juda: Daniel, Hananja, Misjael og Asarja.
7Øverstehøvdingen ga dem nye navn: Daniel ble kalt Beltesasar, Hananja ble kalt Sadrak, Misjael ble kalt Mesjak, og Asarja ble kalt Abed-Nego.
8Daniel bestemte at han ikke ville bli uren med kongens delikatesser og vin. Han ba øverste hoffmannen om å la ham slippe det.
9Gud lot øverste hoffmannen få velvilje og medfølelse for Daniel.
9Da ble kong Belsasar enda mer forskrekket, og hans ansikt ble enda blekere. Hans stormenn ble også forvirret.
10Dronningen kom inn i bankettsalen på grunn av kongens og hans stormenns ord. Dronningen talte og sa: ‘Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ditt ansikt blekne.’
11‘Det er en mann i ditt rike som har en guddommelig ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom funnet hos ham, visdom lik guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til leder for vismennene, magikerne, kaldeerne og spåmennene.’
12‘Daniel, som kongen kalte Beltsasar, viste en ekstraordinær ånd, enestående kunnskap og evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer. Tilkall nå Daniel, så skal han tyde skriften.’
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen spurte Daniel, ‘Er du Daniel, en av de jødiske fangene som kongen min far førte hit fra Juda?’
12Disse mennene kom løpende og fant Daniel som ba og bønnfalt sin Gud.
13Så kom de fram for kongen og sa: 'Har du ikke utstedt et forbud om at enhver som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Dette forbudet står fast, ifølge loven til mederne og perserne, som ikke kan oppheves.'
14Da sa de til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen respekt for deg, konge, eller for det forbudet du har skrevet. Han ber til sin Gud tre ganger om dagen.'
15Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og han forsøkte i sitt hjerte å redde Daniel. Han strevde hele dagen for å redde ham.
16Men mennene kom igjen til kongen og sa: 'Konge, du vet at ifølge loven til mederne og perserne er det umulig å endre et forbud eller påbud som kongen har fastsatt.'
13Så ble dekretet utstedt, og de vise mennene skulle henrettes; og de søkte også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Da svarte Daniel med visdom og omtenksomhet til Arjok, som var kommandøren for kongens livvakt, som hadde blitt sendt for å håndheve dommen mot de vise mennene i Babylon.
15Han spurte Arjok, kongens kommandør: ‘Hvorfor er kongens dekret så hastig?’ Så fortalte Arjok saken til Daniel.
16Daniel gikk deretter inn og ba kongen om å gi ham littegrann tid, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
11Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, som er ivrige etter å frykte ditt navn. Gi nå din tjener fremgang i dag, og la ham finne nåde hos denne mannen." Jeg var kongens munnskjenk.
17Da svarte Daniel kongen: ‘Behold dine gaver selv, eller gi dem til noen andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og tyde den for ham.'
7De kom så til kongen og sa: 'Kongen Darius, må du leve lenge!'
1Darius, konge av media, mottok kongeriket da han var sekstito år gammel.
2Darius så det som nødvendig å sette over riket et hundre og tjue satraper for å sikre en god forvaltning.
3Over dem var tre ledere, der Daniel var en av dem, så satrapene måtte rapportere til dem, for at kongen ikke skulle pådra seg tap.
24Derfor dro Daniel til Arjok, som kongen hadde utpekt til å henrette de vise mennene i Babylon. Han gikk til ham og sa: ‘Ikke drep de vise mennene i Babylon; ta meg til kongen, og jeg skal fortelle kongen hans tolkning.’
25Arjok førte straks Daniel til kongen og sa til ham: ‘Jeg har funnet en av fangene fra Juda som kan fortelle kongen tolkningen.’
26Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: ‘Kan du fortelle meg drømmen som jeg har hatt, og dens tolkning?’
12Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg selv foran Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.'
19Og da kongen så en vokter, en hellig, som kom ned fra himmelen og sa: 'Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben og røttene stå igjen i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens frodige gress; la ham vætes av himmelens dugg, og la ham dele skjebne med dyrene i markens gress, til syv tidsperioder går over ham,'
12Det er noen jøder, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som du satte til å føre tilsyn med provinsen Babylon. Disse mennene bryr seg ikke om din befaling, konge. De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen du har reist.
5Da prøvde de andre lederne og satrapene å finne grunn til å anklage Daniel for noe relatert til rikets styre, men de kunne ikke finne noen anklage mot ham, for han var trofast i sin forvaltning. Det ble ikke funnet noen forsømmelse eller noe galt hos ham.
2Kongen sa til meg: 'Hvorfor ser du så trist ut når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet.' Da ble jeg veldig redd.
18Han ba dem søke Gud om barmhjertighet i himmelen for å åpenbare denne hemmeligheten, slik at Daniel og hans venner ikke skulle omkomme sammen med de andre vise mennene i Babylon.
14Siden vi er avhengige av statens goder, er det derfor viktig at kongen ikke overser urettferdighet. Vi sender dette brevet for å informere kongen.
3Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt og vin kom ikke inn i munnen min, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var over.
6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
28Nebukadnesar talte og sa: 'Velsignet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin engel og fridd sine tjenere, de som satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og overgav sine kropper, for at de ikke skulle tjene eller tilbe noen gud, unntatt sin egen Gud.'