5 Mosebok 30:13
Heller ikke er det på den andre siden av havet, slik at du kan si: 'Hvem vil reise over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre og gjøre det?'
Heller ikke er det på den andre siden av havet, slik at du kan si: 'Hvem vil reise over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre og gjøre det?'
Heller ikke er det bortenfor havet, så du skulle si: Hvem vil dra over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
Det er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: Hvem vil dra over havet for oss og hente det til oss, så han kan la oss høre det og vi kan gjøre det?
Det er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: Hvem skal dra over havet for oss og hente det for oss og la oss høre det, så vi kan gjøre det?
Det er ikke heller på den andre siden av havet, så du skulle si: 'Hvem skal gå over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?'
Det er heller ikke bortom havet, så du skal si: Hvem skal krysse havet for oss, og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
Det er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: Hvem vil dra over til den andre siden av havet for oss og hente det, og la oss høre det, så vi kan gjøre det?
Det er heller ikke på den andre siden av havet, så du skulle si: ‘Hvem vil krysse havet for oss og hente det tilbake til oss, så vi kan høre det og følge det?’
Det er heller ikke på den andre siden av havet, slik at du skulle si: Hvem skal dra over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
Den er heller ikke på den andre siden av havet, så du skal si: 'Hvem skal gå over havet for oss og bringe den ned, så vi kan høre den og gjøre den?'
Det er heller ikke på den andre siden av havet, slik at du skulle si: Hvem skal dra over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
Og det er ikke på den andre siden av havet, så man måtte si: 'Hvem vil gå over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?'.
Nor is it beyond the sea, that you should say, ‘Who will cross the sea for us and bring it to us so that we may hear it and do it?’
Heller ikke er det på den andre siden av havet, så du skulle si: 'Hvem skal dra over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?'
Det er ei heller paa hiin Side Havet, at du maatte sige: Hvo vil fare os over paa hiin Side Havet og hente os det, og lade os høre det, at vi maae gjøre det?
Neither is it beyond the sea, that thou shoulst say, Who shall go over the sea for us, and bring it unto us, that we may hear it, and do it?
Heller ikke er det bortenfor havet, slik at du skulle si: Hvem vil krysse over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
Neither is it beyond the sea, that you should say, Who shall go over the sea for us, and bring it unto us, that we may hear it, and do it?
Neither is it beyond the sea, that thou shouldest say, Who shall go over the sea for us, and bring it unto us, that we may hear it, and do it?
Heller ikke er det på den andre siden av havet, så du skulle si: Hvem skal dra over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
Det er heller ikke på den andre siden av havet, så man kan si: Hvem skal krysse over havet for oss og hente det hit, slik at vi kan høre det og gjøre det?
Den er heller ikke på andre siden av havet, at du skal si, Hvem vil dra over havet for oss og bringe den til oss, så vi kan høre den og gjøre den?
Og de er ikke på den andre siden av havet, så noen må si, Hvem skal dra over havet for oss og gi oss kunnskap om dem så vi kan gjøre dem?
Nether is it beyonde the see, that thou shuldest saye: who shall goo ouer see for us and fett it us that we maye heare it and doo it:
Nether is it beyonde the see, that thou neadest to saye: Who wyll go ouer the see for vs, and fetch it vs, that we maye heare it, and do it?
Neither is it beyonde the sea, that thou shouldest say, Who shall go ouer the sea for vs, & bring it vs, & cause vs to heare it, that we may do it?
Neither is it beyonde the sea, that thou shouldest say: Who shall go ouer the sea for vs, and bryng it vnto vs, that we may heare it, and do it?
Neither [is] it beyond the sea, that thou shouldest say, Who shall go over the sea for us, and bring it unto us, that we may hear it, and do it?
Neither is it beyond the sea, that you should say, Who shall go over the sea for us, and bring it to us, and make us to hear it, that we may do it?
And it `is' not beyond the sea, -- saying, Who doth pass over for us beyond the sea, and doth take it for us, and doth cause us to hear it -- that we may do it?
Neither is it beyond the sea, that thou shouldest say, Who shall go over the sea for us, and bring it unto us, and make us to hear it, that we may do it?
Neither is it beyond the sea, that thou shouldest say, Who shall go over the sea for us, and bring it unto us, and make us to hear it, that we may do it?
And they are not across the sea, for you to say, Who will go over the sea for us and give us news of them so that we may do them?
Neither is it beyond the sea, that you should say, "Who shall go over the sea for us, and bring it to us, and make us to hear it, that we may do it?"
And it is not across the sea, as though one must say,“Who will cross over to the other side of the sea and get it for us and proclaim it to us so we may obey it?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Forutsatt at du lytter til Herren din Guds røst og holder hans bud og forskrifter som er skrevet i denne lovboken, og at du vender tilbake til Herren din Gud av hele ditt hjerte og sjel.
11For dette budet som jeg gir deg i dag, er verken vanskelig for deg eller langt borte.
12Det er ikke i himmelen, så du kan si: 'Hvem vil stige opp til himmelen for oss og hente det ned til oss, så vi kan høre og gjøre det?'
14Nei, ordet er veldig nær deg, i din munn og i ditt hjerte, så du kan sette det ut i livet.
26For hvem av alt kjød kan høre den levende Guds røst tale ut av ilden, som vi har gjort, og likevel leve?
27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud sier, og kom deretter tilbake og si oss alt det Herren vår Gud taler til deg, så vil vi høre det og bruke det.
28Herren hørte dine ord da dere talte til meg. Og Herren sa til meg: 'Jeg har hørt ordene som dette folket har talt til deg. Alt de har sagt, er godt.'
12Når boka gis til en som ikke kan lese, og han blir bedt: 'Les dette, vær så snill,' svarer han: 'Jeg kan ikke, jeg kan ikke lese.'
13Herren sier: 'Fordi dette folket nærmer seg med sin munn og ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt fra meg; deres frykt for meg er bare et menneskelig påfunn.'
6Og Herren sa til meg: 'Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: 'Hør ordene i denne pakten, og hold dem fast!'
32Spør nå om de tidligere tidene, de som var før deg, helt fra den dag da Gud skapte mennesket på jorden, fra den ene enden av himmelen til den andre. Har noe så stort som dette noen gang skjedd, eller har man noensinne hørt noe slikt?
20Forkynn dette i Jakobs hus og la det bli hørt i Juda.
21Hør dette, dere tåplige og hjerteløse folk, som har øyne men ikke ser, som har ører men ikke hører.
22Vil dere ikke frykte meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for meg, som har satt sand som en grense for havet, en evig lov som havet ikke kan overtrekke? Selv om bølgene raser, kan de ikke overvinne det; selv om de bruser, kan de ikke passere det.
9Han sa: 'Gå og si til dette folket: Hør, men ikke forstå; se, men ikke skjønn.'
15For dere vet hvordan vi bodde i Egyptens land, og hvordan vi reiste gjennom de folkeslagene dere har passert.
23Er jeg en Gud nær ved, sier Herren, og ikke en Gud langt borte?
14Dypet sier: 'Den er ikke hos meg,' og havet svarer: 'Den er ikke hos meg.'
13'Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet, og vi vil ikke adlyde stemmen til Herren, deres Gud,'
7Selv om din bror, din mors sønn, din sønn eller datter, din kjæreste kone eller en nær venn lokker deg og sier: 'La oss gå og tjene andre guder,' som hverken du eller dine forfedre har kjent,
47For dette er ikke et fåfengt ord for dere, men det er deres liv, og ved dette ordet skal dere leve lenge i det landet dere skal krysse Jordan og innta.'
24Men hvis veien er for lang for dere, slik at dere ikke kan bære det med dere, fordi stedet som Herren deres Gud har valgt for å sette sitt navn er for langt borte, når Herren deres Gud velsigner dere,
7For hvilket stort folk har guder som er så nær dem som Herren vår Gud er hver gang vi kaller på ham?
1Når alle disse tingene kommer over deg — velsignelsene og forbannelsene som jeg har lagt frem for deg — og du tar dem til deg, uansett hvor Herren din Gud har sendt deg bort til blant de andre nasjonene,
10Når du kunngjør alt dette for folket, og de spør deg: 'Hvorfor har Herren uttalt denne store ulykken mot oss? Hva er vår overtredelse, og hva er vår synd mot Herren vår Gud?'
3'La Herren din Gud fortelle oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.'
11Da vi hørte det, gikk motet ut av oss, og ingen hadde lenger ånd til å holde stand mot dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
13og holde Herrens bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag, for ditt eget beste?
10Vi har ikke hørt på Herren vår Guds stemme for å følge hans lover, som han gav oss gjennom sine profeter.
13Deres barn, som ikke kjenner den, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i det landet dere skal over Jordan for å ta i eie.
7Men hør nå ordet som jeg taler til deg og hele folket:
21Se, Herren deres Gud har lagt landet foran dere; Gå opp og ta det i besittelse, akkurat som Herren, deres fedres Gud, har sagt til dere. Vær ikke redde, og frykt ikke!
22Men dere samlet dere, alle sammen, og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss. De kan gi oss en rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
14Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
10Dere skal høre Herren deres Guds røst og følge hans bud og forskrifter som jeg stadfester for dere i dag.
6'Enten det er en god eller en dårlig melding, vil vi adlyde stemmen til Herren vår Gud, som vi sender deg til, så vi kan få det vel når vi adlyder ham.'
25Og denne lydigheten skal være vår rettferdighet, når vi nøye overholder alle disse budene for Herrens ansikt, slik han har befalt oss.
16Dette er etter alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: «La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for så vil jeg dø.»
3Det var ikke med våre fedre Herren inngikk denne pakten, men med oss, oss som er her i dag, alle vi som lever nå.
6Ikke til mange folkeslag med vanskelige språk og tunge tunger, hvis ord du ikke forstår. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.
36Fra himmelen lot han deg høre hans stemme for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild, og du hørte hans ord fra midten av ilden.
13Hør, dere som er langt borte, hva jeg har gjort; og dere som er nære, kjenn min makt.
6Vi har ikke hørt på dine profeter, som talte i ditt navn til våre konger, fyrster, fedre og til hele folket i landet.
21Og kanskje du sier i ditt hjerte: 'Hvordan kan vi vite om det er et ord som Herren ikke har talt?'
42Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe, for jeg er ikke med dere; dere vil bli slått av deres fiender.
10Gå over havene til Kittim og se, send til Kedar og merk deg, undersøk nøye - har noe slikt skjedd?