2 Mosebok 16:24
Så la de det til side til morgendagen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og det var ingen mark i det.
Så la de det til side til morgendagen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og det var ingen mark i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde sagt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det kom ikke mark i det.
De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
Og de la det bort til morgenen, slik som Moses hadde befalt; og det stank ikke, verken var det noen larve i det.
De la det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt; og det stinket ikke, og det var ingen ormer i det.
Så la de det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ikke makk i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
De oppbevarte det til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke og var ikke rammet av ormer.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
Så la de det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og ingen mark var i det.
So they saved it until morning as Moses commanded, and it did not stink or have maggots in it.
De la det til side til morgenen, slik Moses befalte, og det luktet ikke ille, og det var ingen mark i det.
Og de lode det ligge indtil Morgenen, saasom Mose befalede; og det lugtede ikke ilde, og der var ikke Orm i det.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not stink, neither was there any worm therein.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
So they laid it up till the morning, as Moses commanded, and it did not stink, nor were there any worms in it.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not stink, neither was there any worm therein.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det ble ikke ødelagt, og det var ingen mark i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ingen makk i det.
De la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og var ikke ormer i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde sagt: og det luktet ikke, og det var ingen makk i det.
And they layde it vp till the mornynge as Moses bad ad it stake not nether was there any wormes theri
And they let it remayne tyll the morow, as Moses commaunded. Then stanke it not, nether was there eny worme therin.
And they laied it vp till the morning, as Moses bade, and it stanke not, neyther was there any worme therein.
And they layed it vp till the morning as Moyses bad: and it did not corrupt, neyther bred there any worme therein.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not stink, neither was there any worm therein.
They laid it up until the morning, as Moses asked, and it didn't become foul, neither was there any worm in it.
And they let it rest until the morning, as Moses hath commanded, and it hath not stank, and a worm hath not been in it.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not become foul, neither was there any worm therein.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not become foul, neither was there any worm therein.
And they kept it till the morning as Moses had said: and no smell came from it, and it had no worms.
They laid it up until the morning, as Moses asked, and it didn't become foul, neither was there any worm in it.
So they put it aside until the morning, just as Moses had commanded, and it did not stink, nor were there any worms in it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da de målte det med omeren, hadde de som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og de som hadde samlet lite, manglet ingenting. Alle samlet så mye som de trengte for å spise.
19Moses sa til dem: «Ingen må la noe av det bli igjen til morgendagen.»
20Men de adlød ikke Moses. Noen lot noe være igjen til morgendagen, og det ble fylt med mark og luktet vondt. Moses ble sint på dem.
21Hver morgen samlet de det etter sitt behov. Men når solen ble varm, smeltet det.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver av dem. Alle lederne i menigheten kom og fortalte det til Moses.
23Og han sa til dem: «Dette er det som Herren har sagt: I morgen er det Sabbat, en hellig hviledag for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, legg det til side og oppbevar det til morgendagen.»
25Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det Sabbat for Herren. Dere vil ikke finne det i marken i dag.
26Samle det i seks dager, men på den syvende dagen, på Sabbaten, vil det ikke være noe.»
27Likevel gikk noen av folket ut på den syvende dagen for å samle, men de fant ingenting.
28Da sa Herren til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å følge mine bud og lover?
29Se, fordi Herren har gitt dere Sabbaten, gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Hver av dere skal bli hos seg; ingen må forlate sitt sted på den syvende dagen.»
30Så hvilte folket på den syvende dagen.
31Israels hus kalte det manna. Det lignet korianderfrø, var hvitt, og smakte som honningkake.
32Moses sa: «Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar det for kommende generasjoner, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
33Og Moses sa til Aron: «Ta en krukke og legg en full omer manna i den. Sett den fremfor Herren for oppbevaring i kommende generasjoner.»
34Som Herren hadde befalt Moses, la Aron krukken foran vitnesbyrdet for å oppbevares.
35Israels barn spiste manna i førti år, helt til de kom til et land der de kunne bo. De spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaans land.
4Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød falle ned fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle så mye de trenger for hver dag, så jeg kan sette dem på prøve, om de vil følge min lov eller ikke.
5Den sjette dagen skal de forberede det de har samlet inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler inn på de andre dagene.»
10Dere skal ikke la noe bli igjen til om morgenen. Hvis noe blir igjen til om morgenen, skal dere brenne det opp.
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag dugg rundt leiren.
14Da duggen hadde fordampet, lå det over ørkenen noe fint, som korn, fint som rim på jorden.
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er det som Herren har befalt: Samle så mye av det som dere trenger til å spise, en omer pr. person for hver av dere, etter det antall personer som finnes i deres telt.»
3Du skal ikke spise det med surdeigsbrød; i sju dager skal du spise usyret brød, som også kalles ‘sorgenes brød,’ for du dro ut fra Egypt i hast.
4Det skal ikke finnes noe surdeig i hele ditt område i de sju dagene, og noe av det kjøttet du slakter om kvelden på den første dagen, skal ikke bli liggende igjen til morgenen.
34Hvis noe av innvielseskjøttet eller brødet blir til overs til morgenen, skal du brenne det som blir igjen. Det må ikke spises, for det er hellig.
30Det skal spises samme dag, dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen. Jeg er Herren.
12De skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen, og de skal ikke bryte noen bein på det. De skal holde det i samsvar med alle forskriftene om påsken.
8Folket gikk omkring og samlet den inn, malte den på kvern eller støtte den i en morter. De kokte den i gryter og bakte kaker av den. Den smakte som oljekaker.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt også mannaen med den.
32Det som er til overs av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp.
26Herren talte til Moses og sa:
32Folket sto opp hele dagen og hele natten og neste dag for å samle vaktler. Den som samlet minst, hadde ti homer, og de bredte dem ut rundt leiren.
8Moses fortsatte: «Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og metter dere med brød om morgenen, da vil dere vite at Herren har hørt klagene deres mot ham. Hvem er vi? Deres klager går ikke til oss, men til Herren.»
11Herren talte til Moses og sa:
34Så tok folket deigen sin før den enda hadde gjæret, og pakket sine baketrau inn i kappene sine og bar dem på skuldrene.
3Moses sa til folket: Husk på denne dagen, den dagen dere dro ut fra Egypt, fra slavehuset, for det var med sterk hånd at Herren førte dere ut derfra. Dere skal ikke spise usyret brød.
23Han la brødene i rekke på bordet foran Herren, slik Herren hadde befalt ham.
18Til folket skal du si: Hellig dere i morgen, for dere skal få kjøtt å spise. Herren har hørt klagene deres og sagt: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt.» Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
16Ethvert matoffer som presten bringer, skal brennes fullstendig og skal ikke spises.
17Herren talte til Moses og sa,
16Moses sa til Korah: "Du og hele din menighet skal møte fram for Herrens ansikt, du og de og Aron, i morgen.
14Magikerne prøvde å få fram mygg med sine kunster, men de klarte ikke. Myggen var over både mennesker og dyr.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
39Og de bakte deigen som de hadde tatt med seg fra Egypten til usyret kake, fordi den ikke hadde fått gjære. De ble jo jaget ut av Egypt og kunne ikke vente; de hadde heller ikke laget noen form for proviant til seg selv.
25Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og slaktofferet til påskehøytiden skal ikke bli liggende over natten til neste morgen.
13Herren talte til Moses og sa:
25Herren talte til Moses og sa: