2 Mosebok 33:12
Moses sa til Gud: "Se, Du sier til meg: 'Før dette folket opp.' Men Du har ikke fortalt meg hvem som skal sendes med meg. Likevel har Du sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i Mine øyne.'"
Moses sa til Gud: "Se, Du sier til meg: 'Før dette folket opp.' Men Du har ikke fortalt meg hvem som skal sendes med meg. Likevel har Du sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i Mine øyne.'"
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: «Før dette folket opp», men du har ikke gjort meg kjent hvem du vil sende med meg. Du har jo sagt: «Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.»
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg, at jeg skal føre opp dette folket: Du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg, selv om du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: «Før opp dette folket», men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: «Jeg kjenner deg ved navn», og du har funnet nåde hos meg.»
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: 'Før dette folket opp,' men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
Moses said to the LORD, 'See, You have been telling me, ‘Lead this people,’ but You have not let me know whom You will send with me. Yet You have said, ‘I know you by name, and you have found favor in My eyes.’
Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde for mine øyne.'
Og Mose sagde til Herren: See, du siger til mig: Før dette Folk op, og du, du haver ikke ladet mig vide, hvem du vil sende med mig, enddog du haver sagt: Jeg kjender dig ved Navn, og du haver ogsaa fundet Naade for mine Øine.
And Moses said unto the LORD, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
And Moses said to the LORD, See, you say to me, 'Bring up this people: and you have not let me know whom you will send with me.' Yet you have said, 'I know you by name, and you have also found grace in my sight.'
And Moses said unto the LORD, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: ‘Før dette folket opp,’ men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Men du har sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.’»
Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Fører dette folket opp. Men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp; men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Led dette folket på veien, men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
And Moses sayde vnto the Lorde: se, thou saydest vnto me: lede this people forth, but thou shewest me not whom thou wilt send with me. And hast sayde moreouer: I knowe the by name and thou hast also founde grace in my syghte:
And Moses sayde vnto the LORDE: Beholde, thou saydest vnto me: Brynge ye people vp, and lettest me not knowe, whom thou wilt sende wt me, & yet hast thou sayde: I knowe the by name, and thou hast founde grace in my sight.
Then Moses sayde vnto the Lorde, See, thou sayest vnto me, Leade this people forth, and thou hast not shewed me whom thou wilt sende with mee: thou hast sayde moreouer, I knowe thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
And Moyses said vnto the Lord: See, thou sayest vnto me, Leade this people foorth: & thou hast not shewed me who thou wylt send with me. And thou hast sayd moreouer, I knowe thee by name, & thou hast also found grace in my sight.
¶ And Moses said unto the LORD, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found grace in my sight.
Moses said to Yahweh, "Behold, you tell me, 'Bring up this people:' and you haven't let me know whom you will send with me. Yet you have said, 'I know you by name, and you have also found favor in my sight.'
And Moses saith unto Jehovah, `See, Thou art saying unto me, Bring up this people, and Thou hast not caused me to know whom Thou dost send with me; and Thou hast said, I have known thee by name, and also thou hast found grace in Mine eyes.
And Moses said unto Jehovah, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found favor in my sight.
And Moses said unto Jehovah, See, thou sayest unto me, Bring up this people: and thou hast not let me know whom thou wilt send with me. Yet thou hast said, I know thee by name, and thou hast also found favor in my sight.
And Moses said to the Lord, See, you say to me, Be this people's guide on their journey, but you have not made clear to me whom you will send with me. But you have said, I have knowledge of you by name, and you have grace in my eyes.
Moses said to Yahweh, "Behold, you tell me, 'Bring up this people:' and you haven't let me know whom you will send with me. Yet you have said, 'I know you by name, and you have also found favor in my sight.'
Moses said to the LORD,“See, you have been saying to me,‘Bring this people up,’ but you have not let me know whom you will send with me. But you said,‘I know you by name, and also you have found favor in my sight.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Nå, dersom jeg har funnet nåde i Dine øyne, la meg få vite Din vei, så jeg kan lære Deg å kjenne og finne nåde i Dine øyne. Tenk på at dette folket er Ditt folk."
14Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
15Moses sa til Ham: "Hvis Ditt nærvær ikke går med oss, før oss ikke opp herfra."
16For hvordan skal det være kjent at jeg og Ditt folk har funnet nåde i Dine øyne? Er det ikke ved at Du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og Ditt folk, fra alle folkene på jorden?
17Herren sa til Moses: "Jeg vil gjøre dette også som du har talt, for du har funnet nåde i Mine øyne, og Jeg kjenner deg ved navn."
18Moses sa: "Vis meg Din herlighet!"
19Gud sa: "Jeg vil la all Min godhet gå forbi foran deg, og Jeg vil forkynne navnet Herren for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet mot."
20Han sa: "Du kan ikke se Mitt ansikt, for ingen menneske kan se Meg og leve."
13Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket opp fra blant dem.
14Og de vil si til innbyggerne i dette landet, som har hørt at du, Herre, er nær dette folket, at du, Herre, har vist deg for dem, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
11Moses sa til Herren: «Hvorfor har du gjort slik mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele dette folkets byrde på meg?»
12Har jeg fått denne oppgaven for dette folket? Jeg har ikke født dem; hvorfor sier du til meg at jeg skal bære dem i fanget som en amme bærer et spedbarn, til landet du sverget å gi deres fedre?
10Så kom nå, jeg sender deg til Farao, for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt. Det er din oppgave.'
11Moses sa til Gud: 'Hvem er jeg til å dra til Farao og føre israelittene ut av Egypt?'
12Og Han sa: 'Jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet som bevis.'
13Moses sa til Gud: 'Se, når jeg møter israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de spør meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da si til dem for å gi dem trygghet?'
14Gud sa til Moses: 'Jeg er den Jeg er.' Og Han sa: 'Så skal du si til israelittene: Jeg er har sendt meg til dere som deres frelser.'
9Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la Herrens nærvær gå midt iblant oss. Selv om det er et tverrlynt folk, tilgi oss våre synder og vår skyld, og gjør oss til din eiendom!»
15Moses talte til Herren og sa:
28Moses sa: "Ved dette skal dere vite at det er Herren som har sendt meg til å gjøre alt dette, og at det ikke er av meg selv.
13Moses sa: 'Å, Herre, send noen andre!'
11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en venn snakker med sin venn. Deretter vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot aldri teltet.
17Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'
22Da vendte Moses seg til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du behandlet dette folket slik? Hvorfor har du sendt meg?
15Dersom du vil fortsette å behandle meg slik, ber jeg deg: vær så snill å drepe meg. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg slippe å se min elendighet.
11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'
9Og Herren sa til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'
8Med ham taler jeg direkte, tydelig og klart, ikke i gåter; han ser Herrens skikkelse. Hvorfor frykter dere da ikke å tale mot min tjener Moses?
1Moses svarte: 'Hva om de ikke tror meg eller lytter til min stemme? De vil si: Herren har ikke åpenbart seg til deg.'
3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: 'Slik skal du si til Jakobs hus og forkynne for Israels barn.'
3Herren lot folket finne nåde i egypternes øyne. Også Moses var høyt respektert i Egypt, blant faraos tjenere og i folkets øyne.
4Da Herren så at han kom for å se, ropte Gud til ham fra midten av tornebusken og sa: 'Moses, Moses!' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
9Herren sa til Moses: 'Se, jeg vil komme til deg i en tykk skysti, slik at folket kan høre når jeg taler med deg, og de kan også stole på deg for alltid.' Da fortalte Moses folket hva Herren hadde sagt.
29Moses svarte: «Som du har sagt, er det riktig; jeg vil aldri mer se ansiktet ditt.»
22Da sa Herren til Moses: Så skal du si til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
1Gud sa til Moses: "Gå opp herfra, du og folket du førte ut av Egypt, til det landet Jeg lovet Abraham, Isak og Jakob, og sa: 'Til deres etterkommere vil Jeg gi det.'"
11Herren talte til Moses og sa:
1Da sa Herren til Moses:
1Herren talte til Moses og sa:
14Mannen svarte: 'Hvem har satt deg som leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?' Moses ble redd og sa: 'Sannelig, saken er blitt kjent!'
17Og Herren talte til Moses og sa:
7Og Herren sa: 'Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt ropet deres fra slavevokterne, ja, jeg kjenner til deres smerte.'
29Og Moses sa til Hobab, sønn av Reuels midjanitt, Moses' svigerfar: Vi drar til stedet som Herren har sagt: 'Det skal jeg gi dere.' Kom med oss, så skal vi gi deg godt, for Herren har lovet godt til Israel.
2Gud talte til Moses og sa til ham: 'Jeg er Herren.'
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
12Herren sa til Moses:
12Herren sa til Moses: «Gå opp på Abarim-fjellet og se landet jeg har gitt til Israels barn.
23Men Herren sa til Moses: «Er Herrens arm for kort? Nå skal du se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.»
30Men Moses sa foran Herrens ansikt: 'Se, jeg har problemer med å snakke, hvordan skal da farao høre på meg?'