2 Mosebok 33:4
Da folket hørte dette alvorlige budskapet, begynte de å sørge, og ingen tok på seg smykker.
Da folket hørte dette alvorlige budskapet, begynte de å sørge, og ingen tok på seg smykker.
Da folket hørte disse tunge ordene, sørget de, og ingen tok på seg smykkene sine.
Da folket hørte disse harde ordene, sørget de, og ingen tok på seg sine smykker.
Da folket hørte dette harde budskapet, sørget de, og ingen tok på seg smykkene sine.
Da folket hørte disse onde nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg smykker.
Da folket hørte de onde nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg smykkene sine.
Da folket hørte denne onde beskjeden, sørget de, og ingen av dem tok på seg sine smykker.
Da folket hørte dette harde ordet, ble de sorgfulle, og ingen kledde seg i sine smykker.
Og da folket hørte disse dårlige nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg sine smykker.
Da folket hørte disse vonde nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg sine prydgjenstander.
Og da folket hørte disse dårlige nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg sine smykker.
Da folket hørte disse strenge ordene, sørget de, og ingen bar sine smykker.
When the people heard this bad news, they mourned, and no one put on any ornaments.
Da folket hørte disse strenge ordene, ble de sørgmodige, og ingen bar sine smykker.
Der Folket hørte denne onde Tale, da sørgede de, og Ingen satte sin Prydelse paa sig.
And when the people heard these evil tidings, they mourned: and no man did put on him his ornaments.
Og da folket hørte disse onde nyhetene, sørget de, og ingen bar sine smykker.
And when the people heard these bad tidings, they mourned: and no man did put on his ornaments.
And when the people heard these evil tidings, they mourned: and no man did put on him his ornaments.
Da folket hørte denne dårlige nyheten, sørget de, og ingen tok på seg sine smykker.
Da folket hørte disse harde ordene, sørget de, og ingen tok på seg smykker.
Da folket hørte disse triste nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg smykker.
Da folket hørte denne dårlige nyheten, ble de fulle av sorg, og ingen tok på seg smykker.
And when the people{H5971} heard{H8085} these evil{H7451} tidings,{H1697} they mourned:{H56} and no man{H376} did put{H7896} on him his ornaments.{H5716}
And when the people{H5971} heard{H8085}{(H8799)} these evil{H7451} tidings{H1697}, they mourned{H56}{(H8691)}: and no man{H376} did put{H7896}{(H8804)} on him his ornaments{H5716}.
And when the people heard this euell tydinges, they sorowed: ad no ma dyd put on his bestrayment.
Whan the people herde this euell tydinges, they sorowed, and no man put on his best rayment.
And when the people heard this euill tydings, they sorowed, and no man put on his best rayment.
And when the people hearde this euil tidinges, they sorowed: and no man dyd put on his best rayment.
And when the people heard these evil tidings, they mourned: and no man did put on him his ornaments.
When the people heard this evil news, they mourned: and no one put on his jewelry.
And the people hear this sad thing, and mourn; and none put his ornaments on him.
And when the people heard these evil tidings, they mourned: and no man did put on him his ornaments.
And when the people heard these evil tidings, they mourned: and no man did put on him his ornaments.
Hearing this bad news the people were full of grief, and no one put on his ornaments.
When the people heard this evil news, they mourned: and no one put on his jewelry.
When the people heard this troubling word they mourned; no one put on his ornaments.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Gud sa til Moses: "Si til Israels barn: Dere er et stivt folk. Hvis Jeg går opp blant dere, kan Jeg utrydde dere. Ta av smykkene deres, så Jeg vet hva Jeg skal gjøre med dere."
6 Så tok Israels barn av seg smykkene sine.
1 Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: 'Kom, lag for oss guder som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham.'
2 Aron svarte dem: 'Ta av dere gulløredobbene som konene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom med dem til meg.'
3 Så tok hele folket av seg gulløredobbene sine og bar dem frem til Aron.
39 Moses fortalte alle Israels barn disse ordene, og folket sørget stort.
25 Da Moses så at folket var uhemmet - for Aron hadde latt dem miste besinnelsen og føre krig mot sine fiender -
18 På den dagen vil Herren ta bort deres vakre smykker, båndene og halvmåneformede ornamenter.
19 øreringene, armbåndene og slørene,
20 hodepyntene, fotlenkene og beltene, parfymeboksene og amulettene,
21 ringene og neseringene,
2 Si nå til folket at hver mann skal spørre sin nabo, og hver kvinne skal spørre sin nabokvinne om sølv- og gullgjenstander.'
50 «Vi har brakt en gave til Herren, hver mann som fant noe av gull, armbånd, armbind, ringer, øresmykker og hengsmykker, for å gjøre soning for våre liv for Herrens ansikt.»
51 Moses og Eleasar presten tok imot gullet i alle disse smykkene fra dem.
26 De skal strippe deg for dine klær og ta dine vakre smykker.
34 Så tok folket deigen sin før den enda hadde gjæret, og pakket sine baketrau inn i kappene sine og bar dem på skuldrene.
35 Israels barn gjorde som Moses hadde sagt og ba egypterne om gjenstander av sølv og gull og klær.
33 Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet.
34 Men hver gang Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han av sløret inntil han kom ut igjen. Så kom han ut og talte til Israels barn hva han hadde fått befaling om.
35 Israels barn så at huden i ansiktet til Moses strålte. Moses tok på seg sløret igjen over ansiktet når han kom inn for å tale med Herren.
3 Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må engang vise seg på hele fjellet. Ikke engang sauer og kveg skal beite ved foten av fjellet.
6 Moses sa til Aron og til hans sønner Eleasar og Itamar: 'La ikke håret på hodene deres bli uordnet, og riv ikke klærne deres som et tegn på sorg, ellers vil dere dø, og Herrens vrede vil komme over hele menigheten. Deres brødre, hele Israels hus, må imidlertid sørge over dem som Herren har brent opp.'
7 Da talte Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra landet Egypt har fordervet seg.'
8 De har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.'
9 Og Herren sa til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'
10 Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.
24 I stedet for duft av parfyme skal det være stank, i stedet for et belte skal det være tau, i stedet for en vakker frisyre, skallethet, i stedet for fine klær, sekkefrakten, og i stedet for skjønnhet, merke av skam.
18 Hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som sto i røk. Folket så det og skalv av frykt, de holdt seg på avstand.
18 De skal kle seg i sekk, og frykten skal overvinne dem. Skam skal dekke alle ansikter, og alle hoder vil være barberte.
28 Moses tok av Aron hans klær og kledde Elazar, hans sønn, i dem. Aron døde der på toppen av fjellet, og Moses og Elazar kom ned fra fjellet, bygget på den store sorgen.
29 Hele menigheten, nemlig hele Israels hus, så at Aron var død. De sørget over Aron i tretti dager, og de delte sorgen sammen.
7 De festet dem på skuldrene av efoden som et minnesmerke for Israels barn, slik Herren hadde befalt Moses.
22 Hver kvinne skal be sin nabo og venninnen i huset om smykker av sølv og gull og klær, og dere skal sette dem på sønnene og døtrene deres. Slik skal dere hente rikdom fra egypterne som bevis på Guds frelse.
16 Herren sa til Moses: 'nå skal du hvile med dine fedre. Dette folket vil snart reise seg og drive hor etter fremmede guder i landet de kommer til; de vil forlate meg og bryte den pakt jeg har inngått med dem.'
17 På den dagen vil min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil forlate dem. Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli til bytte; mange vonde ting og trengsler vil ramme dem. På den dagen vil de si: 'Kommer ikke disse ubenevnte ondskapene over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og det harde slaveriet.
31 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: 'Åh, dette folket har begått en stor synd. De har laget seg en gud av gull.'
1 På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels folk seg i faste og ikledd sekker, og de drysset jord på seg.
12 Da sa Herren til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypt har fordervet sine gjerninger. De har raskt vendt seg bort fra veien jeg har befalt dem å følge; de har laget seg et støpt bilde.'
14 Moses gikk ned fra fjellet til folket og helliget dem, og de vasket sine klær.
24 Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og smykker, som satte gullsmykker på deres klær.
12 Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hoder og kle seg i sekk.
3 Gå opp til et land som flyter med melk og honning. Men Jeg vil ikke dra opp blant dere, for dere er et stivt folk, og Jeg kan komme til å ødelegge dere underveis.
4 Herren sa til Moses: 'Ta alle lederne blant folket og hisse dem opp for Herren under solen, så Herrens brennende vrede kan vende seg bort fra Israel.'
22 Og hver mann inspirert av sitt hjerte, samt alle villige, kom og bragte sin gave til Herren for arbeidet med møteteltet, for all tjenesten og de hellige klærne.
11 Du skal steine ham til døde fordi han har forsøkt å lede deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, fra slaveriet.
20 Deretter forlot hele Israels menighet Moses med respekt og undring.
35 Så slo Herren folket fordi de laget kalven, den som Aron hadde laget.
8 Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.