Esekiel 21:6
Ordet fra Herren kom igjen til meg og sa:
Ordet fra Herren kom igjen til meg og sa:
Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i lendene; og sukk med bitterhet for øynene deres.
Og Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Derfor, menneskesønn, sukk med brytende korsrygg og sukk bittert foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med dyp smerte; og med hjertesorg, sukk foran dem.
Du menneskesønn! Sukk med smerte i hoftene, med bitterhet skal du sukke for deres øyne.
Herrens ord kom til meg igjen, og det lød:
Sukk derfor, du menneskesønn, med knugende smerte og med bitterhet for deres øyne.
Sørg derfor, du menneskesønn, med dine knuste lår; gråt bittert foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med knugende smerte og med bitterhet for deres øyne.
Og Herrens ord kom til meg, og sa:
Then the word of the LORD came to me, saying:
Herrens ord kom til meg igjen og sa:
Og du Menneskesøn! suk; saa det bryder i (dine) Lænder, og saa det er dig bittert, skal du sukke for deres Øine.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i dine lender; og sukk med bitterhet foran øynene deres.
Sigh therefore, son of man, with the breaking of your loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sukk derfor, du menneskesønn; med sammenbrutte hofter og i bitterhet skal du sukke for deres øyne.
Og du, menneskesønn, sukk med smerte, ja, med bitterhet skal du sukke foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med bristende hofter og i bitterhet, mens du sukker for deres øyne.
Lag lyder av sorg, menneskesønn; med bøyd kropp og bittert hjerte, sør for øynene deres.
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Mourne therfore (o thou sonne of man) yt thy loynes crack withall, yee mourne bytterly for them:
Mourne therefore, thou sonne of man, as in the paine of thy reines, and mourne bitterly before them.
Mourne therfore O thou sonne of man, yea euen with the breakyng of thy loynes, mourne bitterly in their presence.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of [thy] loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sigh therefore, you son of man; with the breaking of your loins and with bitterness shall you sigh before their eyes.
And thou, son of man, sigh with breaking of loins, yea, with bitterness thou dost sigh before their eyes,
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Make sounds of grief, son of man; with body bent and a bitter heart make sounds of grief before their eyes.
Sigh therefore, you son of man; with the breaking of your thighs and with bitterness you will sigh before their eyes.
“And you, son of man, groan with an aching heart and bitterness; groan before their eyes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Jerusalem, og profeter til Israels helligdom.
8Si til Israels land: Så sier Herren Gud: Se, jeg innstiller min makt mot deg; mitt sverd skal trekkes og utrydde både de rettferdige og de onde i deg.
9For jeg vil tilintetgjøre de rettferdige og de onde blant deg; derfor skal mitt sverd gå ut fra sør til nord mot alt kjøtt.
12Når de spør deg: 'Hvorfor sukker du?' skal du svare: 'På grunn av det som kommer; hjertene vil smelte, hver hånd vil bli svak, hver ånd vil fortvile, og alle knær skal skjelve som vann. Se, det kommer - det skal skje, sier Herren Gud.'
15Herrens ord kom til meg og sa:
16Menneskesønn, se, jeg vil ta din kjære fra deg ved en uventet hendelse, men du skal ikke sørge eller gråte; dine tårer skal ikke renne.
2Et forferdelig syn er blitt vist meg. Forræderen svikter, og plyndreren plyndrer. Gå opp, Elam! Belægre, Media! Jeg stopper all klage.
3Derfor er mine hofter fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg som en kvinne i fødsel. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er skrekkslagen ved å se.
14Menneskesønn, profeter til folket, og si: Så sier Herren Gud: Et skarpt sverd er hevet over dere!
15For sverdet vekker frykt; det blinker som lyn. Er det glede i dette? Kommer ikke scepteret til å ramme hvert tre?
6Spør nå og se, hvordan kan en mann stå i fødselsrier? Hvorfor ser jeg da hver mann med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og alle ansikter er blitt hvite som døden?
23Turbanene skal være på hodene deres, og skoene på føttene deres. Dere skal ikke sørge eller gråte, men bli nedstemt av deres misgjerninger og stønne innbyrdes.
24Esekiel skal være et tegn for dere; slik han har gjort, skal dere gjøre. Når dette skjer, skal dere vite at jeg er Herren Gud.
25Og du, menneskesønn, på den dagen når jeg tar fra dem deres styrke, deres herlige stolthet, deres glede, deres øyes lyst og sjels lengsel, deres sønner og døtre,
4Derfor skal du profetere mot dem, menneskesønn! Profetér for dem!»
1Herren ord kom til meg og sa:
2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Jerusalem og profeter mot templet i Israel og mot Teman.
3Du, menneskesønn, gjør deg klar med eksilutstyret ditt, og dra ut om dagen foran øynene deres. Du skal forlate stedet ditt for et annet sted, så de kan se det, for de er et opprørsk folk.
11Så sier Herren Gud: Klapp i hendene og stomp med foten, og si 'Akk!' over alle de onde handlingene til Israels hus, for de skal falle for sverd, sult og pest.
29Derfor sier Herren Gud: Fordi dere husker på deres misgjerninger idet overtredelsene deres avsløres, og syndene er synlige i alt dere gjør, vil dere bli fanget.
17Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'
2Menneskesønn, tal til ditt folk og si til dem: Hvis Jeg hever et sverd over et land, og folket i landet velger en mann blant seg og setter ham til vakt,
6Bær byrden din på skulderen for å ta den ut i mørket. Dekk ansiktet så du ikke ser landet, for jeg har gjort deg til et tegn for Israels hus.
2Menneskesønn, hev stemmen i en sorgsang for Tyrus,
17Alle hender vil bli slappe, og alle knær vil skjelve som vann.
17Slik skal de oppleve å mangle brød og vann, og være i dyp fortvilelse, den ene og den andre, og de skal råtne bort i sin synd.
11Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
13Menneskesønn, hvis et land synder mot meg ved å være troløst, og jeg strekker ut min hånd mot det og bryter dets brødtilførsel og sender hungersnød over det og ødelegger mennesker og dyr i det,
2Menneskesønn, profetér og si: 'Så sier Herren Gud: Kall på sorg for denne dagen!'
4Herren sa til ham: Gå gjennom byen, midt i Jerusalem, og sett et merke på pannen til de menn som sukker i sorg og stønner over alle de grusomme handlingene som skjer der.
7Derfor vil hver hånd bli svak, og hvert menneskehjerte fylles av angst.
26Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
20Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.
3Du har sagt: «Uff! For Herren har gitt meg sorg i min smerte; jeg er utmattet av å sukke og finner ikke hvile.»
21Herrens ord kom til meg, og han sa:
11Så sa han til meg: 'Menneskesønn, disse beina representerer hele Israels folk. Se, de sier: Våre bein er blitt tørre, vårt håp er borte; vi er fortapt.'
7Når de grep deg i hånden, brakk du, og rev av skuldrene deres. Når de støttet seg på deg, brakk du, og fikk hoftene deres til å vingle.
25Du, menneskesønn, se, de vil binde deg med tau og restriksjoner, så du ikke kan gå ut blant dem.
17Herrens ord kom til meg, og han sa til meg:
18Menneskesønn, spis brødet ditt med beven, og drikk vannet ditt med skjelving og angst.
22Bare i sin egen kropp kjenner han smerte; hans sjel sørger for ham.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelvende skal kystlandene høre om ditt fall, når de sårede stønner og en massakre skjer i din midte.
7Vend ansiktet mot beleiringen av Jerusalem, og med din bare arm, profeter over den.
8Se, jeg vil binde deg med tau, så du ikke kan snu deg fra den ene siden til den andre før du har fullført dagene av beleiringen.
18Menneskesønn, jamre over folkemengden i Egypt, og send henne ned—henne og de mektige nasjonene—til jordens dyp, sammen med de som går ned i graven.
21Hva skal du si når han gir dem makt over deg, de du selv har opplært til å lede? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødsel?
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
20Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Israels fjell og profeter for dem.
17Menneskesønn, jeg har satt deg som en vakt for Israels hus. Du skal høre ord fra min munn og advare dem fra meg.