Esra 8:23

GT, oversatt fra Hebraisk

Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og Han hørte vår bønn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 29:12-13 : 12 Dere skal kalle på meg, gå og be til meg, og jeg vil høre på dere. 13 Dere skal søke meg og finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.
  • 1 Krøn 5:20 : 20 De fikk hjelp mot dem, og Hagrittene og de som var med dem ble overgitt i deres hender, for de ropte til Gud i striden, og Han svarte på deres bønn, fordi de stolte på Ham.
  • 2 Krøn 33:12-13 : 12 Men i sin nød oppsøkte han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sin forfedres Gud. 13 Han ba til ham, og han lot seg ile til med sin bønn og hørte på hans rop om nåde. Og han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
  • Esra 8:31 : 31 Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.
  • Neh 9:1 : 1 På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels folk seg i faste og ikledd sekker, og de drysset jord på seg.
  • Est 4:16 : 16 Gå, samle alle jødene som bor i Sjusan, og hold en faste for meg. Spis ikke og drikk ikke i tre dager, natt eller dag. Jeg og mine piker skal også faste på samme måte. Deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
  • Sal 66:18-20 : 18 Dersom jeg hadde hatt synd i hjertet, ville Herren ikke ha hørt meg. 19 Men Gud har hørt, Han har akseptert min bønn. 20 Lovet være Gud, som ikke har avvist min bønn, eller vendt bort sin kjærlighet fra meg.
  • Jes 19:22 : 22 Herren skal ramme Egypt, men han skal helbrede dem; de skal vende om til Herren, og han skal svare dem og helbrede dem.
  • Jer 33:3 : 3 Kall på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store og ufattelige ting som du ikke kjenner til.
  • Jer 50:4-5 : 4 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels og Judas barn komme sammen og gå gråtende mens de søker Herren, sin Gud. 5 De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt mot den. 'Kom, la oss inngå en evig pakt med Herren som aldri skal glemmes.'
  • Dan 9:3 : 3 Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i bønn og bønnerop, med faste, sekkestrie og aske.
  • 5 Mos 4:29 : 29 Men om dere søker Herren deres Gud derfra, skal dere finne ham, dersom dere søker ham med hele deres hjerte og med hele deres sjel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    21Så utropte jeg en faste der ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss selv, våre barn og alle våre eiendeler.

    22For jeg skammet meg over å be kongen om hjelp av soldater og ryttere til å beskytte oss mot fiender på vei, ettersom vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham, til det gode, men Hans kraft og vrede er mot alle som forlater Ham.'

  • 9Da våre fiender hørte at vi hadde fått greie på deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

  • Neh 1:4-5
    2 vers
    75%

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.

    5Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder din pakt og bevarer miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.

  • 13Som det er skrevet i Moses' lov, har all denne ulykke kommet over oss, men vi har ikke påkalt Herrens ansikt og vendt oss fra våre synder og forstått din sannhet.

  • 3Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i bønn og bønnerop, med faste, sekkestrie og aske.

  • 74%

    8Men nå, for en kort stund, har Herren vår Gud vist oss nåde ved å la noen av oss slippe unna og gi oss et trygt sted i sitt hellige hus, for å gi oss en ny forståelse og liv midt i vårt slaveri.

    9For vi står som slaver; men selv i vårt slaveri har ikke vår Gud forlatt oss. Han har vendt de ansvarliges gunst mot oss, så vi kan overleve og gjenoppbygge Guds hus, og gjenreise dets ruiner og gi oss en beskyttelse i Juda og Jerusalem.

    10Men nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.

  • 4Kongen spurte meg: 'Hva ønsker du?' Så ba jeg til Gud i himmelen,

  • 73%

    31Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.

    32Vi ankom til Jerusalem og hvilte der i tre dager.

  • 73%

    17Nå, vår Gud, hør på din tients bønn og rop om nåde, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.

    18Min Gud, vend øret ditt og hør. Åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi fremfører ikke våre bønner for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.

  • 24Jeg valgte ledere blant prestene, tolv menn, nemlig Sjerebja, Hasjabja og ti av deres brødre.

  • 23Da bønnfalt jeg Herren på den tiden, og sa:

  • 72%

    2og sa til ham: 'La vår bønn falle for ditt ansikt. Be Herren din Gud for oss, for hele denne gjenværende rest, for vi er bare en liten gruppe her.'

    3'La Herren din Gud fortelle oss hvilken vei vi skal gå og hva vi skal gjøre.'

  • 13Etter alt som har skjedd med oss på grunn av våre onde handlinger og vår store skyld, har du, vår Gud, straffet oss mindre enn vi fortjener, og gitt oss denne overlevende rest.

  • 71%

    32Nå, vår Gud, den store og mektige og forferdelige Gud som holder fast ved pakten og din kjærlighet, se i nåde til all den nød som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, profetene våre, våre forfedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes tid til denne dag.

    33Du har vært rettferdig i alt som har kommet over oss. For du har handlet trofast, men vi har vært urettferdige.

  • 12Men i sin nød oppsøkte han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sin forfedres Gud.

    13Han ba til ham, og han lot seg ile til med sin bønn og hørte på hans rop om nåde. Og han førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.

  • 9Og nå, be om at Gud må vise nåde mot oss. Dette har dere selv forårsaket. Vil Han da ta imot dere med velvilje? sier hærskarenes Herre.

  • 1På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels folk seg i faste og ikledd sekker, og de drysset jord på seg.

  • 70%

    8Vi vil informere kongen om at vi har vært i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steiner, og treverk legges inn i veggene. Arbeidet går raskt fremover, og de lykkes under Guds ledelse.

    9Vi spurte de eldste der og sa: 'Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'

  • 18Jeg fortalte dem også hvordan Guds hånd hadde vært til hjelp for meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da svarte de: 'La oss stå opp og bygge!' Så styrket de seg for dette gode arbeidet.

  • 9Hos Herren vår Gud er nåde og tilgivelse, men vi har gjort opprør mot Ham.

  • 20Mens jeg fortsatt talte og ba, og bekjente syndene mine og mitt folks Israels synd, og la frem min bønn for Herren min Gud på hans hellige fjell,

  • 47men de tar det til hjertet i det landet de blir ført til fange i, og vender om og trygler om nåde hos deg, i fangenskapets land, og sier: 'Vi har syndet, handlet galt og vært ugudelige,'

  • 28Og som har gitt meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle hans mektige fyrster. Jeg fikk mot, fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet Israelittene som var ledere for å dra opp med meg.

  • 15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt, med en kraftfull hånd og gjorde deg selv et navn som varer til denne dag – vi har syndet og vært onde.

  • 2Be Herren på våre vegne, for kong Nebukadnesar av Babylon kjemper mot oss. Kanskje Herren vil gripe inn for oss slik han har gjort med sine underfulle gjerninger, så Nebukadnesar trekker seg tilbake fra oss.

  • 2De kom til Serubabel og til overhodene for familiene og sa til dem: 'La oss bygge sammen med dere, for vi ønsker å være med på tilbedelsen av Herren, slik dere gjør, siden vi har ofret til ham siden Esar-Haddons tid, kongen av Assyria, som førte oss hit.'

  • 6Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og føler meg flau over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder er blitt så mange at de er høyere enn vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.

  • 1Mens Esra ba og tilsto sine synder, gråtende og knelende foran Guds hus, samlet en stor mengde israelitter seg rundt ham; menn, kvinner og barn, og folkemengden gråt bittert over syndene deres.

  • 11Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, som er ivrige etter å frykte ditt navn. Gi nå din tjener fremgang i dag, og la ham finne nåde hos denne mannen." Jeg var kongens munnskjenk.

  • 12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke til å stå imot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»

  • 9og sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønn for ham:'

  • 18Da brakte de oss, på grunn av vår Guds gode hånd over oss, en mann med innsikt fra Mahelis sønner, Levi, Israels sønn, nemlig Sjerebja med sine sønner og brødre, totalt atten.

  • 8Tenk ikke på våre forfedres misgjerninger, la din barmhjertighet komme oss raskt i møte, for vi er aldeles nedbrutt.

  • 4Juda sa: «Arbeidernes krefter svikter, det er mye rusk; vi klarer ikke å bygge muren.»

  • 9Hvis noen ulykke, sverd, dom, pest eller hungersnød skulle komme over oss, skal vi stå fremfor dette huset og foran deg, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du vil høre og frelse oss.

  • 11Da Daniel fikk vite at forbudet var skrevet, gikk han hjem. I sin øvre sal, med vinduene åpne mot Jerusalem, falt han på kne tre ganger om dagen, ba og lovpriste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.

  • 20For dere har forført dere selv når dere sendte meg til Herren, deres Gud, og sa: Be til Herren vår Gud for oss. Alt Herren, vår Gud, har sagt, skal vi gjøre.

  • 12De svarte: 'Vi skal gi det tilbake og kreve ingenting av dem. Vi skal gjøre som du sier.' Da kalte jeg prestene og fikk dem til å sverge at de skulle gjøre det de lovet.