1 Mosebok 1:5
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble aften og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld og morgen, den første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
And called God the light Day, and the darkness he called Night. And there was evening and there was morning, day one.
God called the light 'day,' and the darkness he called 'night.' And there was evening, and there was morning—the first day.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dag.
Og Gud kaldte Lyset Dag, og Mørket kaldte han Nat; og der blev Aften, og der blev Morgen, første Dag.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And the evening and the morning were the first day.
Og Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
And God called the light Day, and the darkness He called Night. And the evening and the morning were the first day.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And the evening and the morning were the first day.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld og det ble morgen, én dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, den første dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld, og det ble morgen, en dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
And God{H430} called{H7121} the light{H216} Day,{H3117} and the darkness{H2822} he called{H7121} Night.{H3915} And there was evening{H6153} and there was morning,{H1242} one{H259} day.{H3117}
And God{H430} called{H7121}{(H8799)} the light{H216} Day{H3117}, and the darkness{H2822} he called{H7121}{(H8804)} Night{H3915}. And the evening{H6153} and the morning{H1242} were the first{H259} day{H3117}.
and called the lyghte daye and the darcknesse nyghte: and so of the evenynge and mornynge was made the fyrst day
and called the light, Daye: and the darcknes, Night Then of the euenynge and mornynge was made the first daye.
And God called the light, Day, and the darkenes, he called Night. So the euening and the morning were the first day.
And God called the light day, and the darknes night: and the euenyng & the mornyng were the first day.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And the evening and the morning were the first day.
God called the light Day, and the darkness he called Night. There was evening and there was morning, one day.
and God calleth to the light `Day,' and to the darkness He hath called `Night;' and there is an evening, and there is a morning -- day one.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And there was evening and there was morning, one day.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And there was evening and there was morning, one day.
Naming the light, Day, and the dark, Night. And there was evening and there was morning, the first day.
God called the light "day," and the darkness he called "night." There was evening and there was morning, one day.
God called the light“day” and the darkness“night.” There was evening, and there was morning, marking the first day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Jorden var tom og uten liv, og mørket lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
3 Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte mellom lyset og mørket.
6 Gud sa: «La det bli en utstrekning i vannet, og la den skille vann fra vann!»
7 Gud gjorde utstrekningen og skilte vannet som var under den fra vannet som var over. Og det var slik.
8 Gud kalte hvelvingen himmel. Det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «La vannet under himmelen samles på ett sted, så det tørre landet kommer til syne!» Og det var slik.
10 Gud kalte det tørre land jord, og vannmassene kalte han hav. Gud så at det var godt.
11 Gud sa: «La jorden bringe fram grønn vegetasjon: urter som gir frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg!» Og det var slik.
12 Jorden brakte frem grønn vegetasjon: urter som gir frø etter deres slag, og trær som bærer frukt med frø i, etter deres slag. Gud så at det var godt.
13 Det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
14 Gud sa: «La det bli lys på himmelhvelvingen for å skille dagen fra natten, og de skal være til tegn for å bestemme tidene, dagene og årene.
15 De skal være lys på himmelen for å lyse over jorden.» Og det var slik.
16 Gud laget de to store lysene: det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, samt stjernene.
17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden,
18 til å herske over dagen og natten, og til å skille mellom lyset og mørket. Gud så at det var godt.
19 Det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
20 Gud sa: «La vannet myldre av levende skapninger, og fugler skal fly over jorden på himmelhvelvingen.»
21 Gud skapte de store sjødyr og alle levende skapninger som vannet myldrer av, etter deres slag, og alle flygende fugler etter deres slag. Gud så at det var godt.
22 Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange, og fyll vannet i havene, og fuglene skal bli mange på jorden.»
23 Det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
24 Gud sa: «La jorden bringe fram levende vesener etter deres slag: husdyr, krypdyr og ville dyr etter deres slag.» Og det var slik.
31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt. Det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.
3 Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, fordi på den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid som Gud hadde skapt og gjort ferdig.
4 Dette er generasjonene av himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud formet jorden og himmelen.
1 Dette er genealogien til Adam. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte Han mennesket i sitt bilde.
2 Han skapte Adam som mann og kvinne og velsignet dem. Han kalte mennesket 'Adam' den dagen de ble skapt.
23 Jeg så på jorden, og se, den var øde og tom; til himmelen, og dens lys var borte.
26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse, og la dem herske over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over husdyrene, over hele jorden og over alle skapninger som rører seg på jorden.»
27 Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, mann og kvinne skapte han dem.
7 Det skal være en enestående dag, kjent for Herren, verken dag eller natt, men om kvelden skal det være lys.
1 Så ble himmelen og jorden med alt sitt mangfold fullført.
12 De bytter natt med dag; lyset nærmer seg fra mørket.
16 Din er dagen, din er også natten; du har satt himmellysene og solen på deres plass.
1 En salme av David til sangeren.
2 Himmelen vitner om Guds herlighet, og det forteller om hans henders verk.
12 så er ikke mørke mørkt for deg, men natten lyser som dagen; mørke og lys er begge like for deg.
5 Solen går opp og ned, og skyndes tilbake til stedet hvor den stiger opp.
20 Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys, ja, tykk mørke uten lysglimt?
12 Har du noen gang, fra den dagen du ble født, befalt morgenen til å bryte frem, kan du vise morgenrøden dens plass,
15 Den dagen er en vredensdag, med trengsel og angst, ødeleggelse, mørke og dysterhet, skyer og tykk tåke.