1 Mosebok 15:3
Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i huset mitt skal arve meg."
Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i huset mitt skal arve meg."
Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus, er min arving.
Abram sa: «Du har ikke gitt meg barn; se, en fra mitt hus arver meg.»
Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en fra mitt hus vil arve meg.
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noe avkom; og se, en som er født i mitt hus skal bli min arving.
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg avkom, og en som er født i mitt hus er min arving.
Abram fortsatte: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en tjener i mitt hus vil arve meg.
Og Abram sa videre: "Se, Du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en slave født i mitt hus skal arve meg."
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en som er født i mitt hus vil bli min arving.
Abram fortsatte: «Se, du har ikke gitt meg noe avkom, men den som er født i mitt hus, skal være min arving.»
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en som er født i mitt hus vil bli min arving.
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en tjener i mitt hus vil arve meg.
And Abram said, "You have given me no children, so a servant in my household will be my heir."
Abram sa videre: «Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en tjener i mitt hus skal arve meg.»
Og Abram sagde (fremdeles): See, mig haver du ingen Afkom givet; og see, min Børnede arver mig.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommer, og se, en som er født i mitt hus skal arve meg.
And Abram said, Behold, to me You have given no offspring: and, lo, one born in my house is my heir.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Abram sa videre: "Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en som er født i mitt hus er min arving."
Og Abram sa: 'Se, du har ikke gitt meg etterkommere, og se, en av mine tjenere skal arve meg.'
Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg etterkommere, og en som er født i mitt hus, blir min arving.
Og Abram sa: Du har ikke gitt meg noen barn, så en tjener i huset mitt skal bli min arving.
And Abram{H87} said,{H559} Behold, to me thou hast given{H5414} no{H3808} seed:{H2233} and, lo, one born{H1121} in my house{H1004} is mine heir.{H3423}
And Abram{H87} said{H559}{(H8799)}, Behold, to me thou hast given{H5414}{(H8804)} no{H3808} seed{H2233}: and, lo, one born{H1121} in my house{H1004} is mine heir{H3423}{(H8802)}.
And Abram sayd: se to me hast thou geven no seed: lo a lad borne in my housse shalbe myne heyre.
And Abram sayde morouer: Beholde, vnto me hast thou geuen no sede: and lo, the sonne of my housholde shal be myne heyre.
Againe Abram saide, Beholde, to me thou hast giuen no seede: wherefore loe, a seruant of mine house shalbe mine heire.
And Abram saide: See, to me thou hast geuen no seede: lo borne in my house is myne heire.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
Abram said, "Behold, to me you have given no seed: and, behold, one born in my house is my heir."
And Abram saith, `Lo, to me Thou hast not given seed, and lo, a domestic doth heir me.'
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
And Abram said, Behold, to me thou hast given no seed: and, lo, one born in my house is mine heir.
And Abram said, You have given me no child, and a servant in my house will get the heritage.
Abram said, "Behold, to me you have given no seed: and, behold, one born in my house is my heir."
Abram added,“Since you have not given me a descendant, then look, one born in my house will be my heir!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: "Frykt ikke, Abram! Jeg er din beskytter; din lønn skal være meget stor."
2 Men Abram sa: "Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg ikke har noen barn, og en arving i huset mitt er Damaskus Elieser?"
4 Da kom Herrens ord til ham og sa: "Denne mannen skal ikke være din arving, men en som stammer fra deg skal være din arving."
5 Så førte han ham utenfor og sa: "Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du kan telle dem." Så sa han til ham: "Så mange skal dine etterkommere bli."
1 Sarai, Abrams kone, hadde ikke fått barn, og hun hadde en egyptisk slavekvinne ved navn Hagar.
2 Sarai sa til Abram: «Se, Herren har stengt min livmor, så jeg kan ikke få barn. Gå til slavekvinnen min; kanskje jeg kan få barn gjennom henne.» Abram lyttet til hennes bønn.
15 'For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for evig tid.'
36 Sara, min herres kone, fødte en sønn til min herre i hans alderdom, og alt min herre eier har han gitt til denne sønnen.
18 Abraham sa til Gud: 'Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!'
19 Gud sa: 'Nei, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du vil gi ham navnet Isak. Jeg vil stadfeste min pakt med ham som en evig pakt for hans etterkommere.'
7 Så sa han til ham: "Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til å eie."
8 Men han sa: "Herre Gud, hvordan skal jeg kunne vite at jeg vil arve det?"
12 Men Gud sa til Abraham: 'Vær ikke trist på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til det Sara sier til deg, for det er gjennom Isak at din etterkommer skal nevnes.'
13 Men jeg skal også gjøre slavinnens sønn til et folk, fordi han er din etterkommer.
30 Men Sarai var barnløs; hun hadde ikke barn.
8 Jeg vil gi deg og dine etterkommere landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaans land, til en evig eiendom, og jeg vil være deres Gud.'
9 Gud sa til Abraham: 'Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere i generasjonene fremover.'
7 HERREN viste seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Da bygde Abram et alter der for HERREN som hadde vist seg for ham.
13 Så sa Gud til Abram: "Vet at dine etterkommere vil bli fremmede i et land som ikke tilhører dem; der skal de være slaver og bli plaget i fire hundre år.
5 Sarai sa til Abram: «Min nød er din skyld! Jeg ga min slavekvinne til deg, men nå, når hun ser at hun er gravid, forakter hun meg. Må Herren dømme mellom meg og deg!»
6 Abram svarte Sarai: «Din slavekvinne er under din myndighet; gjør med henne det du syns er best.» Så behandlet Sarai henne strengt, og Hagar flyktet fra henne.
15 Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte sønnen hun hadde født, Ismael.
12 Og det landet som jeg ga til Abraham og Isak, gir jeg til deg. Og til din ætt etter deg gir jeg landet.'
10 Hun sa til Abraham: 'Driv ut denne slavekvinnen og sønnen hennes, for denne slavinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.'
4 Se, min pakt med deg gjelder: Dette er min pakt, og du skal bli far til mange folkeslag.'
5 Navnet ditt skal være Abraham, for jeg har gjort deg til far for mange nasjoner.'
6 Jeg skal gjøre deg fruktbar; nasjoner og konger skal komme fra deg.'
17 'Reis deg og vandre gjennom landet, både i lengde og bredde, for til deg vil jeg gi det.'
21 Men min pakt vil jeg stadfeste med Isak, som Sara vil føde deg neste år ved denne tiden.'
16 og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din eneste sønn,
1 HERREN sa til Abram: «Gå bort fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus til det landet jeg vil vise deg.»
15 Gud sa også til Abraham: 'Din kone Sarai skal ikke lenger hete Sarai, men hun skal hete Sara.'
16 Jeg vil velsigne henne og gi deg en sønn med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli mor til nasjoner; konger over folkeslag skal komme fra henne.'
18 Og gjennom din slekt skal alle jordens folk bli velsignet, fordi du adlød min røst.'
4 Må Han gi deg Abrahams velsignelse, både til deg og din etterkommere, så du kan ta eierskap til det landet hvor du bor, som Gud ga til Abraham.
18 Den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: "Til din ætt gir jeg dette landet, fra Egypts elv til den store elven, Eufratelven:
2 Da sa Abraham til den eldste tjeneren i huset, han som hadde ansvar for alt han eide: «Legg hånden din under hoften min.»
5 Abraham ga alt han eide til Isak.
6 Abraham svarte: «Pass deg for å føre min sønn tilbake dit.»
7 Herren, himmelens Gud, som førte meg ut fra min fars hus og fra mitt fedreland, som talte til meg og lovte meg å gi dette landet til min ætt, han skal sende sin engel foran deg, så du kan finne en hustru til min sønn derfra.
3 Bo i dette landet, og jeg skal være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt skal jeg gi disse landene, og jeg skal stadfeste den ed som jeg sverget til Abraham, din far.