1 Mosebok 18:22
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto foran Herren.
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto foran Herren.
Mennene vendte seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Da vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Så vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham sto fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte ansiktet derfra og dro mot Sodoma; men Abraham sto fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte ansiktene sine bort derfra og gikk mot Sodoma; men Abraham sto enda for Herren.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Mennene vendte ansiktet og dro mot Sodoma, mens Abraham fortsatt sto for Herrens åsyn.
Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Da vendte mennene om og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
Og mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham ble stående for Herren.
Så vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham stod fortsatt foran Herren.
The men turned away from there and went toward Sodom, but Abraham still stood before the LORD.
Mennene vendte seg bort og dro mot Sodom, men Abraham sto fortsatt for Herren.
Og Mændene vendte deres Ansigt derfra og gik til Sodoma; men Abraham blev endnu staaende for Herrens Aasyn.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham sto enda foran Herren.
And the men turned their faces from there and went toward Sodom, but Abraham stood yet before the LORD.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham sto fortsatt foran Herren.
Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt for Herrens ansikt.
Så vendte mennene seg derfra og dro mot Sodoma, men Abraham ble stående foran Herren.
Mennene snudde seg bort og dro mot Sodom, men Abraham ble stående for Herren.
And the me departed thece and went to Sodomeward. But Abraham stode yet before ye LORd
And the men turned their face, and wete towarde Sodome. But Abraham stode still before ye LORDE,
And the men turned thence and went toward Sodom: but Abraham stoode yet before the Lord.
And the men departed thence, & went to Sodomeward: but Abraham stoode yet before the Lorde.
And the men turned their faces from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before the LORD.
The men turned from there, and went toward Sodom, but Abraham stood yet before Yahweh.
and the men turn from thence, and go towards Sodom; and Abraham is yet standing before Jehovah.
And the men turned from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before Jehovah.
And the men turned from thence, and went toward Sodom: but Abraham stood yet before Jehovah.
And the men, turning from that place, went on to Sodom: but Abraham was still waiting before the Lord.
The men turned from there, and went toward Sodom, but Abraham stood yet before Yahweh.
The two men turned and headed toward Sodom, but Abraham was still standing before the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Mennene reiste seg derfra og så mot Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.
17Herren sa: 'Skal jeg skjule for Abraham hva jeg har tenkt å gjøre?'
23Abraham nærmet seg og sa: 'Vil du virkelig ødelegge den rettferdige sammen med den onde?'
24Hva om det finnes femti rettferdige i byen? Vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det ville være totalt uakseptabelt for deg å gjøre slik, å drepe rettferdige sammen med de onde, så den rettferdige blir lik den onde. Skal ikke hele jordens dommer handle rettferdig?
26Herren sa: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'
27Da svarte Abraham og sa: 'Se nå, jeg har dristet meg til å ta ordet med Herren, selv om jeg bare er støv og aske.'
28Hva om de femti rettferdige mangler fem? Vil du da ødelegge hele byen på grunn av fem?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge hvis jeg finner førtifem rettferdige der.'
29Han fortsatte å tale til ham og sa: 'Hva om det finnes førti der?' Han sa: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'
26Men Lots kone så seg tilbake, og hun ble til en søyle av salt.
27Abraham gikk tidlig om morgenen til det stedet hvor han hadde stått for Herrens åsyn.
28Han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet og så røyk stige opp fra landet som røyken fra en ovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham.
20Herren sa: 'Sodomas og Gomorras rop er så stort, og deres synd er så svært alvorlig.'
21'Jeg vil gå ned og se om de virkelig har gjort alt dette som ropet som har kommet opp til meg forteller. Hvis ikke, vil jeg vite det.'
31Abraham sa: 'Se nå, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Hva om det finnes tjue der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tjues skyld.'
32Så sa han: 'Ikke la Herren bli harm, men la meg tale bare en gang til. Hva om det finnes ti der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tis skyld.'
33Da Herren var ferdig med å tale med Abraham, gikk han, og Abraham vendte tilbake til sin plass med ettertanke.
1Herren viste seg for ham ved eikene i Mamre. Abraham satt ved åpningen av teltet sitt i løpet av dagens hete.
2Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham. Han løp mot dem fra inngangen til teltet og bøyde seg til jorden for dem.
3Og han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener, vær så snill.'
1Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg dypt for dem med ansiktet mot jorden.
2Han sa: 'Se nå, mine herrer, kom inn i huset mitt, og overnatt der. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.'
12Abram bosatte seg i Kanaans land, mens Lot bosatte seg i byene på sletten og satte opp telt i nærheten av Sodoma.
13Men innbyggerne i Sodoma var onde og synderne mot Herren.
14Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt seg fra ham: 'Se nå opp og se fra stedet hvor du står, nord, sør, øst og vest.'
22Da Gud hadde talt til ham, gikk han opp fra Abraham.
16Men han nølte, så mennene grep tak i han, hans kone og de to døtrene – fordi Herren hadde vist ham barmhjertighet.
17Da de hadde ført dem ut, sa den ene: 'Fly for livet ditt! Se deg ikke tilbake, og stans ikke i hele sletten. Fly til fjellene, så ikke bli ødelagt!'
18Men Lot svarte dem: 'Nei, ikke så, min herre.'
4Før de hadde lagt seg, omringet mennene fra byen – både unge og gamle – huset fra alle kanter.
3Da falt Abram ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
6Lot gikk ut til mennene ved døren og lukket den bak seg for å beskytte seg.
1Etter disse hendelsene skjedde det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: 'Abraham!' Og Abraham svarte: 'Her er jeg.'
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen: 'Abraham, Abraham!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
15Herrens engel ropte til Abraham igjen fra himmelen,
9De svarte: 'Gå vekk!' Og de sa: 'Denne fremmede har kommet for å bo her, og nå vil han dømme oss? Vi skal ødelegge deg verre enn dem.'
5Da sa Abraham til tjenesteguttene sine: 'Bli her med eselet. Jeg og gutten vil gå videre for å tilbe Gud, og deretter komme tilbake til dere.'
7Abraham reiste seg og bøyde seg for hetittenes folk,
21Engelen svarte: 'Jeg gir deg dette også for din skyld – jeg vil ikke ødelegge byen du snakker om.'